Universitetssykehuset Nord-Norge satser på forskning, og har i samarbeid med Helse Nord bygget opp et apparat for forskningsstøtte som er tilgjengelig for hele regionen. Disse sidene er ment å samle nyttige ressurser for nye så vel som erfarne forskere.
Folk, utstyr og lokaler
Registrering av forskningsprosjekter og publikasjoner
Infrastrukturportalen
Søknad om forskningsstøtte
Forskningsmidler i Helse-Nord
Brukermedvirkning i helseforskning – retningslinjer og tiltak samt annen nyttig informasjon
Forskningshåndboken
E-læringskurs i Helseforskningsloven
Forskere ved UNN (RELIS Nord-Norge) og Institutt for Farmasi ved UiT, har i tre studier basert på data fra Reseptregisteret undersøkt om oppstart av lavdose naltrekson (LDN) førte til endring i forbruk av ulike legemidler. Det var en signif...
Nordnorske barn mellom seks og 13 år inviteres nå til å delta i studien som starter i april 2017. Kriteriet er at barna har, eller nylig har fått, diagnosen ADHD og at de ikke går på medisiner.
Renal Sympathetic Denervation for Treatment Resistant Hypertension and Potential Effects on Glucose Metabolism and Cardiovascular Risk-Factors (The “Re-Shape CV-Risk” study)
Forskere ved Nordlandssykehuset har utviklet en ny fysioterapi-tilnærming for pasienter med MS: Intensiv og tilpasset gruppebasert trening. Resultatene viser at pasientene blir bedre – og det varer!
Hvis nyfødte utsettes for langvarig antibiotikabruk, kan de få svakere immunforsvar, økt sykelighet og økt fare for antibiotikaresistens. Start antibiotikabehandling sjeldnere og stopp fortere, anbefaler forskere i Tromsø.
Tenk deg at du ved å få se på utseendet til biler skal forutse hvilke av dem som i fremtiden kommer til å bli totalvrak i en ulykke. Akkurat så umulig er oppgaven som hjerneforskere i Tromsø har tatt på seg. Svarene de nå har funnet vekker...
Hva får du når tre innovative forskere vil finne en ny medisinsk behandling for hjerteinfarkt? Et spennende resultat etter utprøving av et betennelsesdempende preparat – brukt på hjerteinfarkt!
Kreftforsker Johanna Olweus har vist at immunceller fra friske blodgivere kan gjenkjenne mutasjoner i kreftcellene til pasienter. Dette åpner nye muligheter for genterapi av kreft.
Med hjelp av kunstig intelligens og innsamlet genmateriale fra nær 3000 trøndere, er leger ved St. Olavs hospital HF i ferd med å løse gåten bak en av sykdommene som tar flest liv ved norske sykehus.
Frustrasjonen over alvorlige komplikasjoner etter kreftoperasjon satte de to kirurgene på ideen om en bedre løsning. Resultatet: Den sammenleggbare stiftemaskinen koppler.
I to gigantiske fryserom på Levanger oppbevares dyrebare dråper med trøndersk urin. De kan nemlig bidra til å forutsi om du står i fare for å utvikle alvorlig nyresvikt.
Et slag kan endre livet totalt. For en mor i 30-årene vil et hjerneslag kunne påvirke alt fra jobbkarriere til lekselesing med barna. NOR-SYS-studien har som formål å gjøre livet hennes best mulig.
Ved å finne "the missing link" mellom miljø og genetikk mener Charalampos Tzoulis at han vil kunne revolusjonere både forståelsen og behandlingen av hjernesykdommen Parkinsons sykdom.
Det er snart ti år siden man på Haukeland universitetssjukehus begynte å jobbe med et konsept som fundamentalt har endret hvordan sykehuset tar imot «øyeblikkelig hjelp-pasienter». Endringen får også store konsekvenser for driften i resten av sykehuset.
Å få diagnosen kreft i bukspyttkjertelen blir ofte omtalt som ein dødsdom. Ein fersk studie frå Haukeland universitetssjukehus viser at ein kombinasjon av ultralyd og kontrastbobler med cellegift kan doble levetida for desse pasientane.
150 personer i Norge lever med kronisk kuldeagglutininsykdom (CAD). Tidligere har behandlingen for disse vært redusert til å måtte holde seg innendørs på vinterstid og unngå å bli nedkjølt. Et forskningsprosjekt med Geir Erland Tjønnfjord i...
HoloViz er prosjektet som gjør at kirurgene kan planlegge kompliserte operasjoner ved hjelp av hologrammer.
Ny forskning kan gi bedre pasientbehandling og øke effekten av tarmkreftscreening.
Gjenstående tegn: 255