Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Smittevernrutine for sykehjem

Clostridioides difficile

Formål og grunnlagsinformasjon

  • Formålet er å minske risiko for smittespredning ved C. difficile-infeksjon.
  • Infeksjon med diaré oppstår oftest som en følge av antibiotikabehandling. Dette fordi antibiotika kan forstyrre tarmfloraen og gi overvekst av C. difficile.
  • Det er den toksinproduserende stammen av C. difficile som forårsaker infeksjon/diaré. Påvising av toksin A og/eller B fremkommer av mikrobiologisk prøvesvar. C. difficile som ikke produserer toksiner er ikke sykdomsfremkallende.
  • Symptomene oppstår ofte i løpet av første uka etter påbegynt antibiotikakur, men kan også oppstå etter flere uker.
  • Ved ukomplisert forløp går diaréen over etter avsluttet antibiotikakur. I alvorligere tilfeller vurderes antibiotikabehandling, og ved tilbakevendende infeksjoner kan fæces-transplantasjon vurderes.
  • Smittemåte er direkte og indirekte kontakt og fekal-oral smitte (via munnen). Andre pasienter som får antibiotikakur er mest utsatt for å utvikle symptomer dersom de får i seg bakterien.
  • difficile er en sporedannende bakterie. Bakteriesporer har evne til å overleve lenge i omgivelsene og er motstandsdyktige mot noen vanlige desinfeksjonsmidler, deriblant alkohol og Virkon®.

  • Kryss av for Clostridioides difficile/tarmpatogene bakterier på rekvisisjon for mikrobiologiske prøver. Oppgi kliniske opplysninger og om antibiotikabehandling pågår eller nylig er avsluttet.
  • Bruk FecalSwab eller sterilt prøveglass uten tilsetninger (fæcesglass).
  • Kontrollprøver er vanligvis ikke nødvendig. Det er symptombildet (diaré) som er styrende for smitteverntiltak.

Se beskrivelse fra laboratoriet som mottar prøve:
Laboratoriehåndboka, UNN: Clostridioides difficile
Laboratoriehåndboka, NLSH: Clostridioides difficile toxin B

Ved funn av toksinproduserende C. difficile er isolering anbefalt så lenge pasienten har diaré. Isolering kan oppheves etter at diaré er opphørt.   

Dersom forløpet med diaré blir langvarig, må lege kontaktes. Smitteverntiltakene som er skissert under må revurderes og tilpasses, slik at pasienten slipper langvarig isolering, samtidig som smittespredning forebygges. Ta kontakt med smittevernpersonell hvis behov.

  • Kontaktsmitteisolering: Enerom, pasient bruker eget bad/ toalett.
  • Beskyttelsesutstyr: Beskyttelsesfrakk med lang arm og hansker.
    Se Illustrasjon riktig på- og avkledning
  • Håndhygiene:Alkohol har ikke effekt på C. difficile. Håndhygiene med såpe og vann anbefales (1).
  • Tekstiler:Håndteres/ emballeres som smittetøy. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskinen rengjøres etterpå ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur (85°C eller mer). Døråpning og gummipakning rengjøres og desinfiseres med f.eks. LifeClean® eller PeraSafe® (2). Bruk beskyttelsesutstyr ved håndtering av urent tøy.
    Se Tekstilhåndtering i avdeling
  • Avfall: Håndteres som restavfall. Posen lukkes på pasientrommet og kastes på desinfeksjonsrom/avfallsrom på vanlig måte. Håndhygiene utføres. Er avfallet dryppvått av kroppsvæsker (ikke absorbert i bleier, papir e.l.), kastes det i gul oppsamlingsboks for å forhindre lekkasje/søl. Se Avfallshåndtering – restavfall eller smittefarlig avfall?
  • Flergangsutstyr: emballeres i pose før det tas ut av rommet. og bringes til skyllerommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres. 
  • Oppvask: Brukt servise og bestikk fraktes ut fra rom i lukket plastpose og desinfiseres før det settes i oppvaskmaskin.
  • Renhold: Renholdspersonell bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet. Rommet skal vaskes daglig og tas til slutt. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til smittevask Brukes engangsmopper, kastes disse som restavfall. Har bøtte vært benyttet på rommet skal denne direkte i dekontaminator.
    Se Renhold ved smitte.
  • Desinfeksjon av berøringspunkter daglig:eks. nattbord, sengegjerde, armlener, brytere, dørhåndtak, armatur, skylleknapp etc. Bruk f.eks. LifeClean® eller PeraSafe®. Alkohol og Virkon® har ikke effekt på bakteriesporer som dannes av C. difficile.
    Se Desinfeksjonsmidler - oppslag
  • Flekkdesinfeksjon: Ved søl av kroppsvæsker, bruk f.eks. PeraSafe® eller LifeClean®. Ta på beskyttelsesutstyr, fjern sølet med papir og dynk på desinfeksjonsmiddel. Overhold virketiden og vask av. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
  • Besøkende:Veiledes i god håndhygiene med såpe og vann.  
  • Opphør av isolering: Pasienten dusjer, får rene klær og sengklær. Klargjøring av rom før smittevask se Renhold ved smitte. Bruk desinfeksjonsmiddel som dreper bakteriesporer, f. eks. PeraSafe® eller LifeClean®, se Desinfeksjonsmidler - oppslag

Se Isolering ved behov for mer utfyllende forklaring av tiltak.

  • Pasient og pårørende informeres om C. difficile og smitteverntiltak.
  • Informasjon om smittestatus gis til behandlende lege ved overflytting eller utskriving.
  • Ved utbrudd i helseinstitusjoner, varsles kommuneoverlege. Kommuneoverlege varsler Folkehelseinstituttet via varslingssystemet Vesuv
  • Infeksjoner med C. difficile er meldepliktig til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Dette gjøres av laboratoriene.

  1. Folkehelseinstituttet. Smittevernhåndboka. Clostridioides difficile (Clostridium difficile) - infeksjon - håndbok for helsepersonell Hentet 14.08.2024
  2. Statens Serum Institut, Danmark 2020. Nationale Infektionshygiejniske Retningsliner. Plejehjem, hjemmepleje, bo- og opholdssteder m.m.
  3. Statens Serum Institut, Danmark 2019. Nationale Infektionshygiejniske Retningsliner. Supplerende forholdsregler ved infektioner og bærertilstand i sundhedssektoren, kap. 5.3 Hentet 14.08.2024

 

Tilbakemelding på denne sida


Maŋemus ođastuvvon 2024-08-15