Smittevernrutine for sykehjem

Isolering

Av: smittevernsykepleiere ved sykehusene i Helse Nord / Publisert 07.07.2020 / Sist oppdatert 15.07.2021

Formål og grunnlagsinformasjon

Isolering i enerom med eget bad/toalett bidrar til å hindre spredning av smitte.
I sykehjem er kortvarig isolering aktuelt, mens langvarig isolering bør unngås.
I noen situasjoner anbefales prinsipper for isolering på pasientens rom, samtidig som pasienten får forlate rommet.
I Isoleringsveilederen er det en veiledende tabell over hvordan ulike infeksjonssykdommer skal isoleres.
Isolering skal ikke være til hinder for utredning, behandling, rehabilitering eller pleie.
Lege i samråd med sykepleier beslutter om isolering skal iverksettes og isolasjonsmåte.

Forberedelser

Informer pasient og pårørende.
Pasient med kjent smitte bør ha eget bad/toalett. Ev. bruk av dostol på rom eller utpekt bad i fellesareal.
Rommet skal ha eget moppeskaft. Annet flergangsutstyr oppbevares på rommet så lenge isolering pågår (f.eks staseslange, blodtrykksmansjett eller lignende).
Møbler som er vanskelig å rengjøre/desinfisere, tas ut av rommet eller dekkes til med kladd.
Beskyttelsesutstyr på ren side av forgang/sluse eller ev. på tildekket tralle utenfor pasientrom.
Stativ for tøy og ev. UN godkjent avfallsboks plasseres på pasientens bad.
Sjekk at relevant desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig. Se
Desinfeksjon av overflater og utstyr og Desinfeksjonsmidler - oppslag
Ved utbrudd gjelder egne varslingsrutiner internt og eksternt.

Spesielt ved smittsom gastroenteritt er det viktig at intern varsling iverksettes tidlig til hovedkjøkken, renholdspersonell og øvrige avdelinger.
Døra på smitterom merkes. På baksiden av oppslaget oppgis hvilket
beskyttelsesutstyr som skal benyttes. Gul trekant indikerer smitte. Andre lokale systemer for varsling kan også benyttes. Se Isolering-dørskilt.

Beskyttelsesutstyr ved dråpe- og kontaktsmitte

Ved kontaktsmitte anbefales:

Smittefrakk med lang arm og mansjett
Hansker (latex eller nitril)

Ved dråpesmitte og ved MRSA anbefales:

Smittefrakk med lang arm og mansjett
Hansker (latex eller nitril)
Kirurgisk munnbind

Ved covid-19: Dråpesmitte med øyebeskyttelse

Smittefrakk med lang arm og mansjett
Hansker (latex eller nitril)
Kirurgisk munnbind (Åndedrettsvern og hette ved aerosolgenererende prosedyrer)
Øyebeskyttelse: Visir eller briller

Uavhengig av smittemåte vurderes munnbind og/eller øyebeskyttelse ved fare for sprut av kroppsvæsker mot ansikt.

Se illustrasjoner som viser på- og avkledning ved ulike smittemåter

Munnbind skal være kirurgisk munnbind som innfrir standard NS-EN14683.
De skal ha tilpasningsbar nesebøyle og god passform. I tillegg skal de dekke både nese og munn. Det skal være minst mulig lekkasje langs kantene.

Håndhygiene

Velg riktig metode: Hånddesinfeksjon ved synlig rene, tørre hender. Håndvask ved synlig forurensning, kontakt med kroppsvæsker, og også når smittestoffet er Norovirus og Clostridioides difficile.
Ved behov for rene hender/hansker underveis; utfør håndhygiene og ta på nye hansker. Doble hansker eller spriting av hansker er ikke anbefalt. Håndhygiene utføres alltid før hansker tas på og etter at hanskene er tatt av.
Håndhygiene utføres alltid før smitterom forlates. Tilse at pasienter og pårørende også får utført håndhygiene.

Utstyr

Kun nødvendig utstyr tas med inn på rommet. Utstyr på rommet regnes som urent selv om det ikke har vært brukt.
Dersom smitterom ikke har egen dekontaminator: Flergangsutstyr som tas ut av rommet emballeres i gul plastpose og bringes til skyllerommet. Skal rengjøres og desinfiseres så raskt som mulig. Unngå mellomlagring. Ved mellomlagring, forblir utstyret emballert i tett gul pose inntil det dekontamineres.
Bruk beskyttelsesutstyr under håndtering av forurenset utstyr.
Hyppig brukt utstyr slik som temperaturmål, blodtrykksmansjett, kan rengjøres og desinfiseres inne på rommet.

Tekstiler

Gul plastsekk i eget stativ for skittentøy på badet. Dekkes over med en kladd.
Før brukte tekstiler tas ut av rommet tres en gul tøysekk over plastsekken. Benytte tralle til å frakte tøysekk med.
Tekstiler desinfiseres ved en vasketemperatur på 85 °C i 10 minutter (industrivaskemaskin).
Privat tøy som skal til vaskeri emballeres i gul pose.
Privat tøy som vaskes i avdeling: Emballer tøyet i lukket gul pose. Bruk beskyttelsesutstyr i håndtering av urent tøy. Vask tøyet på temperatur som tøyet tåler, velg langt vaskeprogram. Kjør deretter tom maskin på kokevask.
Det er mulig å bløtlegge tøy i desinfeksjonsmidler, f.eks Virkon®. Men misfarging utelukkes ikke.

Avfall

Avfall som ikke er tilsølt; emballasje, blomster og tørre engangs smittefrakker håndteres som restavfall.
Synlig forurenset avfall; tilsølte bandasjer, bleier og tilsølt beskyttelsesutstyr behandles som smitteavfall.
Avfallsbokser for smitteavfall skal være støtsikre, fukttett og UN godkjent.
Avfallsbokser oppbevares på pasientrom eller bad. Utside sprites av før den bringes ut av rommet.
Ikke fyll boksen over maksmerket. Knepp igjen på alle kantene.

Servise og bestikk

Engangsservise er ofte av dårlig kvalitet/ brukervennlighet, og anbefales ikke over tid.
Servise, bestikk og serveringsbrett emballeres i gul plastpose før det tas ut av smitterom.
Settes direkte i oppvaskmaskin i avdelingskjøkken. Maskinen settes på umiddelbart. Minst mulig mellomlagring.
Ved usikkerhet om oppvaskmaskinen gir tilstrekkelig vaskeprosess og desinfeksjon, bør servise og bestikk desinfiseres på annen måte før det bringes i oppvaskmaskin. For eksempel instrumentvaskemaskin eller koking i 5 - 10 minutter. Bløtlegging i egnet desinfeksjonsmiddel kan også være et alternativ.

Daglig renhold

Smitterom/ isolat vaskes til slutt i avdelingen.
Renholder bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet.
Et eget moppeskaft står på rommet.
Daglig rengjøring med vanlige rengjøringsmidler.
Overflater, gjenstander og berøringspunkter rengjøres daglig.
Benyttes flergangsmopper emballeres disse i gul pose og går direkte til smittevask. Benyttes engangsmopper behandles disse som smitteavfall.
Benyttes bøtte skal denne tømmes i spyledekontaminator og desinfiseres der.
Se Renhold ved smitte

Desinfeksjon og valg av desinfeksjonsmiddel

Unngå at forurensning får tørke inn og velg varmedesinfeksjon av utstyr der det er mulig.
Overflatedesinfeksjonssprit kan brukes på tørre og synlig rene flater, men ikke ved Norovirus og Clostridioides difficile. Se rutinen Desinfeksjon av overflater og utstyr.
Se også Desinfeksjonsmidler - oppslag.

Desinfeksjon av berøringspunkter

Berøringspunkter rengjøres og desinfiseres daglig etter stell. Dette gjøres av renholdspersonell eller pleiepersonell etter avtale.

Berøringspunkter er overflater som ofte berøres av beboerens, besøkende og personalets hender

Gjenstander nært senga: Nattbord, sengegjerder, ringeklokke, fjernkontroller, tastatur.
Inventar: Bordflater, armlener, dørhåndtak, dørkarmer, lysbrytere
Hjelpemidler: Håndtak på rullator, rullestol og andre hjelpemidler
På badet: Armatur, utsiden av såpe/sprit dispensere, skylleknapp, toalettsete, toalettstol

Desinfeksjon av berøringspunkter gjelder alltid ved Clostridioides difficile, Norovirus, MRSA, VRE, ESBL-holdige bakterier, men kan være hensiktsmessig også i andre situasjoner med kjent smitte. Velg riktig desinfeksjonsmiddel. Oppgaven utføres av pleiepersonell med mindre noe annet er avtalt.

Flekkdesinfeksjon; ved søl av infeksiøst materiale

Bruk personlig beskyttelsesutstyr.
Fjern mesteparten av sølet med cellestoff. Legg cellestoffet direkte i gule pose.
Dynk stedet med egnet desinfeksjonsmiddel. Se rutinen Desinfeksjon av overflater og utstyr.
Legg en kladd over området, overhold virketiden. Vask av området.