Formål og grunnlagsinformasjon

• Isolering i enerom med eget bad/toalett bidrar til å hindre spredning av smitte.
• I sykehjem er kortvarig isolering aktuelt, mens langvarig isolering bør unngås.
• I noen situasjoner anbefales prinsipper for isolering på pasientens rom, samtidig som pasienten får forlate rommet.
• I Isoleringsveilederen er det en veiledende tabell over hvordan ulike infeksjonssykdommer skal isoleres.
• Isolering skal ikke være til hinder for utredning, behandling, rehabilitering eller pleie.
• Lege i samråd med sykepleier beslutter om isolering skal iverksettes og isolasjonsmåte.

Forberedelser

• Informer pasient og pårørende.
• Pasient med kjent smitte bør ha eget bad/toalett. Ev. bruk av dostol på rom eller utpekt bad i fellesareal.
• Rommet skal ha eget moppeskaft. Annet flergangsutstyr oppbevares på rommet så lenge isolering pågår (f.eks staseslange, blodtrykksmansjett eller lignende).
• Møbler som er vanskelig å rengjøre/desinfisere, tas ut av rommet eller dekkes til med kladd.
• Beskyttelsesutstyr på ren side av forgang/sluse eller ev. på tildekket tralle utenfor pasientrom.
• Stativ for tøy og ev. UN godkjent avfallsboks plasseres på pasientens bad.
• Sjekk at relevant desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig. Se

  Desinfeksjon av overflater og utstyr og Desinfeksjonsmidler - oppslag

• Ved utbrudd gjelder egne varslingsrutiner internt og eksternt.

  

  Spesielt ved smittsom gastroenteritt er det viktig at intern varsling iverksettes tidlig til hovedkjøkken, renholdspersonell og øvrige avdelinger.   

• Døra på smitterom merkes. På baksiden av oppslaget oppgis hvilket
  beskyttelsesutstyr som skal benyttes. Gul trekant indikerer smitte. Andre lokale systemer for varsling kan også benyttes. Se Isolering-dørskilt.

Beskyttelsesutstyr ved dråpe- og kontaktsmitte

Ved kontaktsmitte anbefales:

• Smittefrakk med lang arm og mansjett
• Hansker (latex eller nitril)
  

Ved dråpesmitte og ved MRSA anbefales:

• Smittefrakk med lang arm og mansjett 
• Hansker (latex eller nitril)
• Kirurgisk munnbind

Ved covid-19: Dråpesmitte med øyebeskyttelse

• Smittefrakk med lang arm og mansjett 
• Hansker (latex eller nitril)
• Kirurgisk munnbind (Åndedrettsvern og hette ved aerosolgenererende prosedyrer)
• Øyebeskyttelse: Visir eller briller

Uavhengig av smittemåte vurderes munnbind og/eller øyebeskyttelse ved fare for sprut av kroppsvæsker mot ansikt.

Se illustrasjoner som viser på- og avkledning ved ulike smittemåter

Munnbind skal være kirurgisk munnbind som innfrir standard NS-EN14683.
De skal ha tilpasningsbar nesebøyle og god passform. I tillegg skal de  dekke både nese og munn. Det skal være minst mulig lekkasje langs kantene.

Håndhygiene

• Velg riktig metode: Hånddesinfeksjon ved synlig rene, tørre hender. Håndvask ved synlig forurensning, kontakt med kroppsvæsker, og også når smittestoffet er Norovirus og Clostridioides difficile.
• Ved behov for rene hender/hansker underveis; utfør håndhygiene og ta på nye hansker. Doble hansker eller spriting av hansker er ikke anbefalt. Håndhygiene utføres alltid før hansker tas på og etter at hanskene er tatt av.
• Håndhygiene utføres alltid før smitterom forlates. Tilse at pasienter og pårørende også får utført håndhygiene.  

Utstyr

• Kun nødvendig utstyr tas med inn på rommet. Utstyr på rommet regnes som urent selv om det ikke har vært brukt.
• Dersom smitterom ikke har egen dekontaminator: Flergangsutstyr som tas ut av rommet emballeres i gul plastpose og bringes til skyllerommet. Skal rengjøres og desinfiseres så raskt som mulig. Unngå mellomlagring. Ved mellomlagring, forblir utstyret emballert i tett gul pose inntil det dekontamineres.   
• Bruk beskyttelsesutstyr under håndtering av forurenset utstyr.
• Hyppig brukt utstyr slik som temperaturmål, blodtrykksmansjett, kan rengjøres og desinfiseres inne på rommet.  

Tekstiler

• Gul plastsekk i eget stativ for skittentøy på badet. Dekkes over med en kladd.
• Før brukte tekstiler tas ut av rommet tres en gul tøysekk over plastsekken. Benytte tralle til å frakte tøysekk med.
• Tekstiler desinfiseres ved en vasketemperatur på 85 °C i 10 minutter (industrivaskemaskin).
• Privat tøy som skal til vaskeri emballeres i gul pose.
• Privat tøy som vaskes i avdeling: Emballer tøyet i lukket gul pose. Bruk beskyttelsesutstyr i håndtering av urent tøy. Vask tøyet på temperatur som tøyet tåler, velg langt vaskeprogram. Kjør deretter tom maskin på kokevask.
• Det er mulig å bløtlegge tøy i desinfeksjonsmidler, f.eks Virkon®. Men misfarging utelukkes ikke.  

Avfall

• Avfall som ikke er tilsølt; emballasje, blomster og tørre engangs smittefrakker håndteres som restavfall.
• Synlig forurenset avfall; tilsølte bandasjer, bleier og tilsølt beskyttelsesutstyr behandles som smitteavfall.
• Avfallsbokser for smitteavfall skal være støtsikre, fukttett og UN godkjent.
• Avfallsbokser oppbevares på pasientrom eller bad. Utside sprites av før den bringes ut av rommet.
• Ikke fyll boksen over maksmerket. Knepp igjen på alle kantene.

Servise og bestikk

• Engangsservise er ofte av dårlig kvalitet/ brukervennlighet, og anbefales ikke over tid.
• Servise, bestikk og serveringsbrett emballeres i gul plastpose før det tas ut av smitterom.
• Settes direkte i oppvaskmaskin i avdelingskjøkken. Maskinen settes på umiddelbart. Minst mulig mellomlagring.
• Ved usikkerhet om oppvaskmaskinen gir tilstrekkelig vaskeprosess og desinfeksjon, bør servise og bestikk desinfiseres på annen måte før det bringes i oppvaskmaskin. For eksempel instrumentvaskemaskin eller koking i 5 - 10 minutter. Bløtlegging i egnet desinfeksjonsmiddel kan også være et alternativ.

 Daglig renhold

• Smitterom/ isolat vaskes til slutt i avdelingen.
• Renholder bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet.
• Et eget moppeskaft står på rommet.
• Daglig rengjøring med vanlige rengjøringsmidler.
• Overflater, gjenstander og berøringspunkter rengjøres daglig.
• Benyttes flergangsmopper emballeres disse i gul pose og går direkte til smittevask. Benyttes engangsmopper behandles disse som smitteavfall.
• Benyttes bøtte skal denne tømmes i spyledekontaminator og desinfiseres der.
• Se Renhold ved smitte

Desinfeksjon og valg av desinfeksjonsmiddel

• Unngå at forurensning får tørke inn og velg varmedesinfeksjon av utstyr der det er mulig.
• Overflatedesinfeksjonssprit kan brukes på tørre og synlig rene flater, men ikke ved Norovirus og Clostridioides difficile. Se rutinen Desinfeksjon av overflater og utstyr.
• Se også Desinfeksjonsmidler - oppslag.

Desinfeksjon av berøringspunkter

• Berøringspunkter rengjøres og desinfiseres daglig etter stell. Dette gjøres av renholdspersonell eller pleiepersonell etter avtale.

• Berøringspunkter er overflater som ofte berøres av beboerens, besøkende og personalets hender
• Gjenstander nært senga: Nattbord, sengegjerder, ringeklokke, fjernkontroller, tastatur.
• Inventar: Bordflater, armlener, dørhåndtak, dørkarmer, lysbrytere
• Hjelpemidler: Håndtak på rullator, rullestol og andre hjelpemidler
• På badet: Armatur, utsiden av såpe/sprit dispensere, skylleknapp, toalettsete, toalettstol

• Desinfeksjon av berøringspunkter gjelder alltid ved Clostridioides difficile, Norovirus, MRSA, VRE, ESBL-holdige bakterier, men kan være hensiktsmessig også i andre situasjoner med kjent smitte. Velg riktig desinfeksjonsmiddel. Oppgaven utføres av pleiepersonell med mindre noe annet er avtalt.

Flekkdesinfeksjon; ved søl av infeksiøst materiale

• Bruk personlig beskyttelsesutstyr.
• Fjern mesteparten av sølet med cellestoff. Legg cellestoffet direkte i gule pose.
• Dynk stedet med egnet desinfeksjonsmiddel. Se rutinen Desinfeksjon av overflater og utstyr.
• Legg en kladd over området, overhold virketiden. Vask av området.

Besøkende

• Gi god informasjon og å instruere om håndhygiene. Ved behov gis veiledning om bruk av beskyttelsesutstyr.
  
  

Opphør av smitteregime - smittevask

• Oppgavene fordeles mellom renholdspersonell og pleiepersonell etter avtale.
• Rommet klargjøres for smittevask se rutinen Renhold ved smitte
• For beskrivelse av smittevask se rutinen Renhold ved smitte

Referanser

• Akselsen, P. E. (2018). Smittevern i helsetjenesten., Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 12
• Folkehelseinstituttet (2009) Basale smittevernrutiner.
  Hentet 06.08.2019
• Folkehelseinstituttet (2004) Isoleringsveilederen.
• Folkehelseinstituttet (2016) Nasjonal veileder for håndhygiene.
• Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv.    
  Hentet 06.08.2019
• Statens legemiddelverk Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie
  Hentet 06.08.2019
• Kost- og ernæringsforbundet (2016): Nasjonal retningslinjer for god hygienepraksis i institusjonskjøkken og for tilpasning av HACCP-prinsippene i h.h.t. EU-forordning 852/2004 vedlegg 2. Se kap 5.2. Kan skaffes ved å henvende seg til post@matomsorg.no  på mail.

Plakater /informasjonsmateriell

Tilbakemelding på denne sida