Smittevernrutine for sykehjem

Renhold ved smitte

Formål og grunnlagsinformasjon

  • Enkelte mikrober har evne til å overleve i miljøet. Renhold bidrar til å hindre smittespredning via miljøet.
  • Ved kjent smitte gjøres ekstra tiltak for å unngå at smittestoffer fra et rom overføres til andre områder.
  • Renholdspersonell skal beskyttes mot smitte. 

 

Merking av rom/ tiltakskort

  • Pleiepersonell må sørge for at renholdere får varsel før de går inn på smitterom.
  • For kortvarig isolering merkes døra med oppslag eller «tiltakskort» (med informasjon om smitteverntiltak på baksiden). Se «Tiltakskort kontaktsmitte sykehjem» eller «Tiltakskort dråpesmitte sykehjem»

Beskyttelsesutstyr ved smitte

​Ved kontaktsmitte:​Bruk langermet beskyttelsesfrakk og hansker (nitril eller latex)
​Ved dråpesmitte:​Bruk langermet beskyttelsesfrakk, hansker (nitril eller latex) og kirurgisk munnbind


      

Frakk ved kontaktsmitte eller dråpesmitte

Foto: Jan Fredrik Frantzen

Eksempler på kontaktsmitte:

  • Diaré forårsaket av bakterien Clostridioides difficile (C.diff)
  • ESBL og VRE (Antibiotikaresistente bakterier, oftest i tarm)

 
Eksempel på kontaktsmitte med munnbind:

  • MRSA (Antibiotikaresistente bakterier, oftest på hud og slimhinner) 

Eksempler på dråpesmitte:

  • Influensa
  • Diaré og oppkast forårsaket av Norovirus (omgangssyke)

Det er vanlig at beboere isoleres på rommene sine ved kortvarig smitte. I situasjoner med langvarig smittebæreskap tilrettelegges det for at beboeren er ute i fellesområdene. Smitteverntiltak inne på beboerens rom påvirkes lite av denne forskjellen.

Se vedlegg bakerst i dokumentet:

- Om hanskebruk

- Hvordan ta på og av beskyttelsesutstyr

Utstyr

  • Eget moppeskaft som ikke tas ut av rommet så lenge det er smitte.  
  • Vanlige rengjøringsmidler brukes til daglig rengjøring.
  • Desinfeksjonsmiddel for søl av kroppsvæsker og for desinfeksjon av kontaktpunkter.
  • For vask av inventar: Ha med tilstrekkelig mange ferdigfuktede kluter for å kunne bytte ut kluter underveis.
  • For gulv: Ha med nok mopper, én til hvert rom.
  • Ha tilgjengelig gule plastposer for å legge brukte kluter og mopper i.
  • Alt flergangsutstyr som bringes inn på smitterom skal desinfiseres før det brukes andre steder.

Daglig rengjøring av smitterom

  • Smitterom vaskes daglig og tas til slutt på runden.
  • Beskyttelsesutstyr tas på før man går inn på rommet (eller i forgang dersom rommet har det).
  • Begynn med ev. forgang, deretter beboerrom, soverom, og badet til slutt.
  • Ta av hansker og utfør håndhygiene mellom hvert rom og ved behov – alltid håndhygiene ved hanskeskift.
  • Berøringspunkter rengjøres daglig (Se liste med eksempler på berøringspunkter i neste avsnitt)
  • Berøringspunkter desinfiseres daglig, dette gjøres av renholdspersonell eller pleiepersonell etter avtale.
  • Arbeid alltid fra rent til urent, et rom om gangen
    • På beboerrom, soverom: vinduspost – bord – nattbord/ seng – armlener - dørhåndtak - kraner – servant - gulvmopping til slutt.
    • På bad: Hyller, lysbrytere, dørhåndtak - speil – armatur/ servant – dusj – toalett – gulv til slutt.
  • På gulv veksles mellom fuktig og våt vaskemetode.
  • Ingen kluter som har vært i bruk skal komme i kontakt med vannet dersom vannbøtte benyttes.
  • Benyttes flergangsmopper emballeres disse i gul pose og går direkte til smittevask. Benyttes engangsmopper emballeres disse i en pose og går deretter i restavfall.
  • Moppeskaft desinfiseres før rommet forlates. Evt. bøtte bringes til desinfeksjon i dekontaminator etter bruk. Emballer bøtta i pose for transport, pose beholdes på til dekontaminatoren er ledig.
  • Ta av beskyttelsesutstyret i riktig rekkefølge og utfør håndhygiene (Se vedlegg på slutten av dokumentet)
  • Emballerte kluter og mopper tas ut av rommet. Utfør håndhygiene på nytt etter at disse er plassert.

Desinfeksjon av berøringspunkter

Berøringspunkter har betydning for smitteoverføring, og må rengjøres og desinfiseres daglig etter stell. Dette gjøres av renholdspersonell eller pleiepersonell etter avtale.

Berøringspunkter er overflater som ofte berøres av beboerens, besøkende og personalets hender

  • Gjenstander nært senga: Nattbord, sengegjerder, ringeklokke, fjernkontroller, tastatur.
  • Inventar: Bordflater, armlener, dørhåndtak, dørkarmer, lysbrytere
  • Hjelpemidler: Håndtak på rullator, rullestol og andre hjelpemidler
  • På badet: Armatur, utsiden av såpe/sprit dispensere, skylleknapp, toalettsete, toalettstol

Flekkdesinfeksjon ved søl av kroppsvæsker

  • Bruk personlig beskyttelsesutstyr.
  • Fjern mesteparten av sølet med cellestoff. Legg cellestoffet direkte i gule pose.
  • Dynk stedet med egnet desinfeksjonsmiddel.
  • Legg en kladd over området, overhold virketiden. Vask av området.

Avfallshåndtering

Avfall som er synlig rent og tørt kan gå i vanlig restavfall, det gjelder også brukte engangs stellefrakker, hansker og munnbind. Bare avfall som er gjennomtrukket av kroppsvæsker kastes i smitteavfall.

Desinfeksjonsmidler for overflater og utstyr

Desinfeksjonsmidler som ofte er i bruk i norsk helsevesen.

​Overflate-desinfeksjons-sprit

​Virkon®​PeraSafe®LifeClean®
​Har effekt på Vanlige
bakterier og virus
​Vanlige bakterier
og virus, inkl. Norovirus
​Vanlige bakterier og virus, inkl. Norovirus og C. diff.​Vanlige bakterier og virus, inkl. Norovirus og C. diff.
Begrensninger​ Ikke effekt på Norovirus og C.diff.
Overflaten må være synlig ren og tørr.
Brukes ikke
ved flekkdesinfeksjon.
​Ikke effekt på C.diff.
​Virketid​ Holdes fuktig
i 1 min.
​10 min.
30 min.
ved
synlig søl
​10
min
​ Flater: 2 min Utstyr: 2-5 min.
​Må vaskes av etter virketid ​Nei​Ja​Ja Nei
Vask av hvis det er usikkert hvordan materialet reagerer
​Holdbarhet på utblandet middel​Se stempel​5 dager​24
timer
​4 uker etter at flasken er åpnet

Smittevask ved opphør av smitterom

  • Oppgavene fordeles mellom renholdspersonell og pleiepersonell etter avtale.
  • Bruk fortrinnsvis andre desinfeksjonsmidler enn overflatedesinfeksjonssprit ved smittevask (se tabell over). Overhold virketid og vask av desinfeksjonsmiddel. 

Rommet klargjøres for smittevask

  • Tekstiler emballeres og går til smittevask: Sengetøy, dyner, puter, ev. dusjforheng og synlig tilsølte gardiner.
  • Desinfiser seng/ sengehester, madrass/ madrassovertrekk, samt møbler som tåler det.
  • Engangsutstyr inne på rommet kastes. Flergangsutstyr emballeres og bringes til desinfeksjon. 

Smittevask

  • Rekkefølge: forgang – beboerrom – soverom – bad til slutt. Arbeid fra rent til urent, et rom om gangen.
  • Desinfiser berøringspunkter. Se liste forrige side, avsnitt «Desinfeksjon av berøringspunkter»
  • Vegger desinfiseres ved synlig forurensning. Står senga inntil vegg, desinfiseres området bak seng. Dørkarmer og dører desinfiseres. På bad desinfiseres vegg bak toalett, bak håndvask og i dusjnisjen.
  • Forurensning på gulv flekkdesinfiseres før rengjøring. Se forrige side, avsnitt «Flekkdesinfeksjon ved søl av kroppsvæsker».
  • Særskilte tiltak slik som desinfeksjon av hele veggflater og hele gulvet vurderes:
    • etter langvarig opphold av beboer med smittebærerskap med MRSA, ESBL eller VRE.
    • når beboer har hatt infeksjon med Clostridioides difficile.
  • Moppeskaft desinfiseres før det tas ut. Dersom bøtte benyttes, bringes denne til desinfeksjon i dekontaminator. Emballer bøtta i pose før transport, pose beholdes på til dekontaminatoren er ledig.

Referanser

Vedlegg (på- og avkledning av beskyttelsesutstyr)

Pdf