Formål og grunnlagsinformasjon
- Enkelte mikrober har evne til å overleve i omgivelsene. Renhold bidrar til å hindre smittespredning via omgivelsene.
- Ved kjent smitte gjøres ekstra tiltak for å hindre smittespredning.
- Renholdspersonell skal beskyttes mot smitte.
- Det fins i dag to norske standarder om rengjøring i helsetjenesten:
Standard om rengjøringskvalitet,
NS-INSTA 800 (2018) og ledelsesstandarden
NS 6600 Ledelsessystemer for renhold i helse- og omsorgstjenesten (2021).
Ledelsen avgjør om disse skal følges.
Varsling om smitte
- Pleiepersonell har ansvar for å varsle renholdspersonell om smitte
- Både pleie- og renholdspersonell må gjøre seg kjent med interne rutiner for varsling om smitte
- Et vanlig varsel er oppslag på døra «Henvend deg til personalet». Se
Isolering – dørskilt
- Andre systemer for varsling kan være en romliste på fast sted på vaktrommet
Beskyttelsesutstyr ved smitte
Renholdspersonell benytter samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonell.
Kontaktsmitte
- Smittefrakk
- Hansker
- Munnbind: ved MRSA og ved fare for søl/sprut
Dråpesmitte
- Smittefrakk
- Hansker
- Munnbind
- Øyebeskyttelse: ved covid-19, kontakt nærmere enn 2 meter. Vurderes også ved annen dråpesmitte
Utstyr ved renhold av smitterom
Daglig rengjøring av smitterom
- Smitterom vaskes daglig og tas til slutt på runden.
- Beskyttelsesutstyr tas på før man går inn på rommet eller i forgangen, se
Hvordan ta på og av beskyttelsesutstyr.
- Rekkefølge på rommene: Ev. forgang, deretter beboerrom og badet til slutt. Gjør ferdig et rom om gangen (både inventar og gulv før neste rom). Ta av hansker, utfør håndhygiene og ta på nye hansker mellom hvert rom.
- Arbeid alltid fra rent til urent. Eksempelvis:
På beboerrom: vinduspost– bord – nattbord/ seng – armlener - dørhåndtak - kraner – servant - gulv til slutt.
På bad: Hyller, lysbrytere, dørhåndtak, dispensere, papirholdere - speil – armatur/ servant – dusj – toalett – gulv til slutt. -
Berøringspunkter rengjøres (eksempler i avsnittet «Desinfeksjon av berøringspunkter»).
Det anbefales i tillegg daglig desinfeksjon av berøringspunkter på smitterom. Ofte er avtalen at pleiepersonell utfører dette. Dersom oppgaven er gitt til renholdspersonell: se avsnittet «Desinfeksjon av berøringspunkter». -
Gulv rengjøres på vanlig måte.
- Dersom bøtte benyttes: Brukte kluter/mopper skal ikke komme i kontakt med vannet i bøtta.
- Flergangsmopper emballeres i gul pose og går direkte til smittevask. Engangsmopper emballeres i en pose og går deretter i restavfall.
- Moppeskaft desinfiseres før rommet forlates.
- Ta av beskyttelsesutstyret i riktig rekkefølge og utfør håndhygiene. Se
veiledning
- Emballerte kluter og mopper tas ut av rommet. Ev. bøtte emballeres i pose før den bringes til desinfeksjon i dekontaminator. Utfør håndhygiene.
Desinfeksjon av berøringspunkter og flekkdesinfeksjon
De vanligste desinfeksjonsmidlene har god effekt, men vær oppmerksom på noen begrensninger:
- Overflatedesinfeksjonssprit har bare effekt på overflater som er synlig rene og tørre (brukes ikke ved synlig forurensning).
- Overflatedesinfeksjonssprit har dårlig effekt på
Norovirus og
Clostridioides difficile.
- Virkon® har ikke effekt på Clostridioides difficile.
- PeraSafe® og LifeClean® har ingen kjente begrensninger på de vanligste mikrobene.
Desinfeksjon av berøringspunkter
Berøringspunkter er overflater som ofte berøres av beboerens og personalets hender. På smitterom desinfiseres berøringspunkter daglig.
- Dersom overflatedesinfeksjonssprit kan brukes: Påse at overflatene er synlig rene og tørre før påføring.
- Dersom andre desinfeksjonsmidler er anbefalt (Virkon®, Perasafe® eller LifeClean®): Fjern synlig tilsmussing, bearbeid overflatene med desinfeksjonsmiddel og fjern rester av desinfeksjonsmiddel med fuktet klut.
- Valg av desinfeksjonsmiddel:
Desinfeksjonsmidler - oppslag
Eksempler på berøringspunkter:
- Gjenstander nært senga: Nattbord, sengegjerder, ringeklokke, fjernkontroller, tastatur.
- Inventar: Lysbrytere, bordflater, armlener, dørkarmer, dørhåndtak, håndtak på vinduer, skap, kommoder m.m.
- Hjelpemidler: Håndtak på rullator, rullestol, takheis og andre hjelpemidler.
- På badet: Armatur, dispensere, papirholder, skylleknapp, toalettsete, toalettstol.
Flekkdesinfeksjon ved søl av kroppsvæsker
- Bruk beskyttelsesutstyr.
- Fjern synlig søl med cellestoff. Legg cellestoffet direkte i gul pose.
- Dynk stedet med egnet desinfeksjonsmiddel. Se
Desinfeksjonsmidler - oppslag
- Legg en kladd over området, overhold virketiden. Vask av området.
- NB: Overflatedesinfeksjonssprit er som hovedregel lite egnet til flekkdesinfeksjon fordi effekten blir dårlig dersom overflaten har rester av kroppsvæsker og/eller fortsatt er fuktig.
Avfallshåndtering
Avfall som er synlig rent og tørt kan gå i vanlig restavfall, det gjelder også brukte engangs stellefrakker, hansker og munnbind. Avfall som er gjennomtrukket av kroppsvæsker kastes i smitteavfall. Mer om avfallshåndtering se
Avfallshåndtering-Smittefarlig avfall.
Smittevask ved opphør av smitterom
Smittevask ved opphør av smitte innebærer rengjøring og desinfeksjon av alle overflater som kan ha betydning for smittespredning. Det er særlig viktig å inkludere alle overflater og gjenstander som ofte blir berørt av beboer eller personalet.
Oppgavene fordeles mellom renholdspersonell og pleiepersonell etter intern avtale. Noen steder ivaretar pleiepersonell en del av klargjøringen (slik som rydding av tekstiler, desinfisering av seng, hjelpemidler og pasientnært utstyr).
Klargjøring av rom før smittevask
- Ta på anbefalt beskyttelsesutstyr.
- Tekstiler emballeres og går til smittevask: Sengetøy, dyner, puter, ev. dusjforheng og synlig tilsølte gardiner.
- Desinfiser seng/ sengegjerder, madrass/ madrassovertrekk, hjelpemidler og møbler som tåler desinfeksjon.
- Engangsutstyr inne på rommet kastes. Flergangsutstyr emballeres og bringes til desinfeksjon.
Smittevask
- Ta på anbefalt beskyttelsesutstyr.
- Bruk desinfeksjonsmiddel som har effekt på det aktuelle smittestoffet og har effekt på synlig forurensning. Se
Desinfeksjonsmidler - oppslag
- Arbeid fra rent til urent som ved daglig renhold.
- Fjern synlig forurensing, påfør desinfeksjonsmiddel/bearbeid overflatene. Pass på at overflatene er fuktige i virketiden. Etter virketiden fjernes rester av desinfeksjonsmiddel med fuktig klut.
Smittevask omfatter:
-
Alle berøringspunkter (eksempler i avsnittet «Desinfeksjon av berøringspunkter»).
-
Horisontale flater som bord, hyller, vinduskarmer m.m.
- Møbler som tåler desinfeksjon.
-
Seng/
sengegjerder, madrass/ madrassovertrekk og hjelpemidler.
- Vegger på beboerrom: Desinfiser vegg bak senga, dørkarmer og dør og i tillegg skapdører. Desinfiser alle veggflater som er synlig forurenset.
- Badet tas til slutt. Desinfiser hyller, lysbrytere, dør og dørhåndtak, dispensere, papirholdere, speil, armatur/kran, servant, dusj, toalett. I tillegg vegg bak toalett, bak håndvask og dusjnisjen, samt veggflater som har synlig forurensning.
- Gulv: Vanligvis vil rengjøring med vanlige rengjøringsmidler være tilstrekkelig. Det forutsetter at man på forhånd har fjernet eventuelt søl av kroppsvæsker og utført flekkdesinfeksjon. Se avsnittet «Flekkdesinfeksjon».
-
Moppeskaft desinfiseres før det tas ut.
Særskilte tiltak slik som desinfeksjon av større veggflater og hele gulvet vurderes i disse tilfellene:
- etter langvarig opphold av beboer med smittebærerskap med MRSA, ESBL eller VRE (antibiotikaresistente bakterier).
- når beboer har hatt infeksjon med Clostridioides difficile (sporedannende bakterie).
Bruk av beskyttelsesutstyr – Dørskilt – Desinfeksjonsmidler
Undervisningsmateriell og brosjyrer for renholdspersonell, Folkehelseinstituttet:
Referanser