Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo UNN

Smittevernrutine for sykehjem

VRE

​Formål og grunnlagsinformasjon

  • Formålet er å forebygge spredning av VRE (antibiotikaresistente bakterier).
  • VRE (Vankomycin Resistente Enterokokker) befinner seg i tarm og gir sjeldent sykdom.
  • Man kan ha VRE i tarmen uten symptomer (bærerskap). Oppstår infeksjon, er det ofte urinveisinfeksjon, der VRE fra egen tarm påvises i urinprøven. Infeksjoner med VRE kan være vanskelig å behandle.
  • Enterokokker spres lett i helseinstitusjoner. Bakteriene har evne til å utvikle resistens mot flere antibiotika, og dette gir dem en bedre overlevelsesevne i en helseinstitusjon med høyt antibiotikaforbruk. 
  • Bærerskap av VRE i tarm regnes som livsvarig. Tiltak må derfor ikke være unødig belastende for beboeren. Det anbefales at tiltakene tilpasses individuelt slik at de er gjennomførbare, selv om dette kan redusere effekten av tiltak. Man kan forsøke å kompensere med tettere oppfølging av håndhygiene, hyppigere skift av bleier og økt tilsyn, særlig rundt måltider.    
  • Rutinemessig screening før eller ved innleggelse i sykehjem er ikke anbefalt av Folkehelseinstituttet. Smitteoppsporing er aktuelt ved tilfeldige funn hos sykehjemsbeboere.

Isolering.

  • Beskyttelsesutstyr: Beskyttelsesfrakk med lang arm og mansjett, samt nitril- eller lateks hansker benyttes i stell og urene oppgaver på beboerens rom/bad, inkludert tøy- og avfalls håndtering. Brukes frakk/ plastforkle uten arm forutsettes håndhygiene som inkluderer underarm.
  • Tekstiler: Håndteres/ emballeres som smittetøy. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskin rengjøres ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur. Bruk beskyttelsesutstyr ved håndtering av urent tøy. Rent privattøy transporteres og lagres adskilt fra institusjonstøy.  Se Tekstilhåndtering i avdeling.
  • Avfall: Behandles som smitteavfall dersom det er tilsølt med kroppsvæsker. Resten går som restavfall. Dersom gul avfallsboks brukes, sprites den av på utsiden før den tas ut av beboerrom.  Se Avfallshåndtering – Smittefarlig avfall.
  • Flergangsutstyr: Rengjøres og desinfiseres raskest mulig for å unngå inntørking. Utstyr emballeres i pose før det tas ut av rommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres.  
  • Måltider: Alle tilbys håndhygiene før måltider. Som hovedregel kan beboer med VRE sitte sammen med de andre og benytte vanlig servise og bestikk. Tilpass matserveringen slik at beboere med VRE har egen kuvert og unngår berøring av felles mat. Gjøres på mest mulig diskret måte av hensyn til personvernet.
  • Oppvask: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen.. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling. Ved ev. mellomlagring, emballeres godset i plastpose.
  • Renhold: Renholdspersonell bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet. Rommet vaskes daglig og som siste rom i avdelingen. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til smittevask eller smitteavfall. Har bøtte vært benyttet, skal denne direkte i dekontaminator.  Se Renhold ved smitte.
  • Ved langvarig opphold: Vurder om det er behov for ekstra grundig vask av rom og bad med jevne mellomrom.  
  • Desinfeksjon: av berøringspunkter daglig. F.eks. nattbord, sengegjerde, armlener, lysbrytere, dørhåndtak, armatur, servant, dispensere, toalettsete, skylleknapp, toalettstol etc. I tillegg kontaktflater på hjelpemidler som skal ut av rommet. Bruk overflatedesinfeksjonssprit på tørre og synlig rene flater. Ved søl av kroppsvæsker: Flekkdesinfeksjon med f.eks. Virkon®, PeraSafe®, LifeClean®.  Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
  • Besøkende: Veiledes i god håndhygiene. Behøver normalt ikke å bruke beskyttelsesutstyr.  
  • Opphør av smitteverntiltak: Utfør smittevask ved utflytting eller dødsfall​. Se   Renhold ved smitte

Smitteoppsporing av de andre beboerne ved enheten er aktuelt når det blir gjort tilfeldige funn av VRE hos en beboer.
  • Gjennomføres etter vurdering av risiko for spredning, av institusjonsledelse og kommuneoverlege.
  • Ved behov kontakt smittevernpersonell på sykehus for råd og veiledning.
  • Ved store smitteoppsporinger med mange prøver, orienteres mikrobiologisk laboratorium på forhånd.
  • Smitteoppsporing omfatter ikke ansatte. Helsepersonell forebygger spredning gjennom å etterleve basale smittevernrutiner. Særlig viktig er korrekt håndhygiene.

Prøvetaking:

  • Vanlig prøvetakingsutstyr til bakteriologisk prøve
  • En prøve fra hvert prøvetakningssted:
    • Rektum (må være synlig fæces på penselen)
    • ​Sår og innstikksteder dersom det er sekresjon
    • Urin (dersom beboer har permanent urinveiskateter)
  • ​Oppfølgingsprøver er ikke nødvendig​

Informasjon, varsling og meldeplikt

  • Beboer og pårørende informeres om VRE og smitteverntiltak.
  • Journal merkes med kritisk informasjon/ opplysning om påvisning av VRE.
  • Informasjon om smittestatus gis til behandlende lege og avdelingsleder ved overflytting eller utskriving, og til AMK ved bestilling av ambulansetransport.
  • VRE er meldingspliktig til MSIS ved Folkehelseinstituttet, gruppe A (smittebærertilstand eller infeksjon). Laboratoriet varsler MSIS, og rekvirerende lege sender inn MSIS melding.
  • Ved utbrudd i helseinstitusjoner, varsles kommuneoverlegen, som varsler Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren via varslingssystemet Vesuv. Se Slik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv-CIM. Sjekk lokal rutine: Varsling kan være delegert til tilsynslege eller institusjonsleder.

 

Pasientbrosjyre VRE

Tilbakemelding på denne sida

Sist oppdatert 22.12.2023