Praktisk pasientrettet samarbeid
Her finner du en alfabetisk oversikt over retningslinjer, rutiner og prosedyrer for samarbeid mellom UNN og kommunene omkring tjenester, koordinering og hjelpemidler.
Barn som pårørende
Alle helseforetakene i Helse Nord har en foretakskoordinator for barn som er pårørende. De har et overordnet ansvar for å koordinere arbeidet i sitt helseforetak.
Helsepersonell i helseforetakene skal videreformidle informasjon til oppfølgende helsepersonell i kommunen slik at nødvendig oppfølging av pasientens mindreårige barn som pårørende/søsken kan ivaretas (jf. Helsepersonelloven §10 a og §10 b, Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a, Pårørendeveileder.)
Ved behov for oppfølging i hjemkommune sendes informasjon fra UNN til kommune via Dips «Barn som pårørende - Elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetak og helsestasjon. Dette er særlig viktig der pasienten ikke er bruker av pleie- og omsorgstjenester (PLO), og det derfor ikke kan sendes informasjon via PLO til pasientjournal. (Veileder for UNN er under utarbeidelse høsten 2024)
Det er utarbeidet en veileder for kommunen som beskriver rutine og arbeidsflyt når helseforetaket sender elektronisk melding om barn som pårørende. Veilederen er et forslag til hvordan kommunene kan håndtere meldinger om barn som pårørende.
Vi på sykehuset ønsker å bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt. Barn påvirkes når noen i familien er syke. De trenger at voksne er åpne og ærlige om det som skjer.
Les mer om hva sykehuset gjør, tips og råd til familien, og finn lenker til mer informasjon.
Snakk med barna om sykdom i familien
Hvert år opplever mange tusen barn alvorlig sykdom i nær familie. En mamma kan få en psykisk lidelse. En pappa kan få kreft. Eller et søsken kan bli utsatt for en ulykke.
Hva kan vi voksne gjøre for å hjelpe barn og ungdommer som blir pårørende? – Første bud er åpenhet, sier ekspertene i sykehusene i Helse Nord.
Hjelpemidler
Helseforetakene har ansvar for å levere ut nødvendig medisinsk utstyr og forbruksmateriell til behandling i hjemmet/utenfor sykehus når behandlingen er igangsatt av spesialisthelsetjenesten.
For å ta i bruk behandlingshjelpemidler og/eller forbruksmateriell må skjemaet «Utlån av behandlingshjelpemidler og utlevering av forbruksmateriell» fylles ut. Skjemaet skal signeres av lege ved helseforetaket eller avtalespesialist tilknyttet helseforetaket. Utstyret lånes ut til pasienten så lenge det foreligger et behandlingsbehov.
En pasient har krav på behandlingshjelpemidler dersom dette er nødvendig i forbindelse med medisinsk behandling. Det er den enkelte lege som ut ifra en konkret vurdering av pasientens behov i det enkelte tilfelle skal avgjøre om og hva slags behandling (inkludert ev. behandlingshjelpemiddel) pasienten har behov for.
Behandlingshjelpemidler kan være for eksempel:
- infusjonspumper, inhalasjonsutstyr, blodtrykksapparat, oksygenterapi, pulsoksymeter, pustestøtteutstyr, talegenerator, TENS til smertelindring med mer
Les mer på www.behandlingshjelpemidler.no
Tekniske hjelpemidler lånes av nav hjelpemiddelsentral (varig behov), eller kommunen (korttid), og omfatter hjelpemidler for funksjonsnedsettelser innen syn, hørsel, lese- og skrivevansker, kognitive vansker, vansker med tale og språk, tilrettelegging av bolig, vansker med bevegelse og forflytning.
Hjelpemiddelformidling krever spesiell kompetanse.
Derfor er det utarbeidet en felles prosedyre for formidling av tekniske hjelpemidler gjeldende for UNN og lokalsykehuskommunene. Prosedyren er oppdatert i 2023 og inneholder blant annet informasjon om ansvarsfordeling, kurs og godkjenninger, og vurdering av varighet og hastegrad.
Les mer om tekniske hjelpemidler her: www.nav.no/hjelpemidler
Kommunalt ansatt ledsager for pasienter i sykehuset
Det er utviklet egne rutiner, skjemaer og e-læringskurs for situasjoner der pasienter trenger å ha med seg kommunalt ansatt ledsager under poliklinisk konsultasjon, dag- og døgnopphold i UNN.
(Hvis du husker lenka www.unn.no/ledsager trenger du ikke gå via samhandlingsnettsida for å finne denne informasjonen)
Koordinator, individuell plan og koordinerende enhet
Pasienter med komplekse eller langvarige behov for koordinerte tjenester skal tilbys koordinator. Koordinatoren skal følge opp pasienten og sikre samordning av tilbudet og framdrift i arbeidet med individuell plan.
- Komplekse: innebærer at pasienten har behov for tjenester fra flere behandlingsenheter, fra ulike avdelinger i en behandlingsenhet og/eller fra flere profesjoner
- Langvarige: en viss varighet men ikke noe minstetid
- Koordinerte: to eller flere tjenester der det er behov for koordinering
Begrepene bør tolkes slik at man fanger opp de pasientene som har et reelt behov for en koordinator i spesialisthelsetjenesten.
Rutine for kommuner som skal melde om behov for koordinator i spesialisthelsetjenesten
Den enkelte kommune har egne rutiner og retningslinjer. Kontakt koordinerende enhet i din kommune.
Adresser og kontaktinformasjon til koordinerende enheter i kommunene i Troms og Ofoten
Koordinatorens oppgaver og funksjoner er mer utdypende beskrevet i funksjonsbeskrivelsen for koordinator i spesialisthelsetjenesten .
Leder av klinisk enhet har ansvaret for å oppnevne koordinator og avklare sammen med aktuell koordinator hva koordineringen for den enkelte pasient skal omfatte. Ansvar og oppgaver beskrives i retningslinja "Oppnevning av koordinator i spesialisthelsetjenesten".
Flytskjemaet viser prosessen knyttet til vurdering og oppnevning av koordinator i spesialisthelsetjenesten, avklaring av oppgaver og dokumentasjon.
Denne retningslinjen gir informasjon om koordinator og individuell plan, samt om samarbeid, ansvars- og arbeidsfordeling mellom UNN og kommunene rundt disse ordningene
Retningslinje for samarbeid omkring individuell plan og koordinator
I sykehuset er det koordinerende enhet (KE) som bistår med å vurdere koordineringsbehov og finne koordineringsløsninger, samt har ansvar for informasjon, undervisning og veiledning når det gjelder koordinator og individuell plan (IP).
Les med om koordinerende enhet på UNN på www.unn.no/ke
Andre rutiner for samarbeid mellom kommuner og sykehus
Samarbeidsnormen er utarbeidet på initiativ fra Fagråd for fastleger i Troms og Ofoten (Fastlegerådet). Samarbeidsnormen gir detaljerte anbefalinger om samhandling mellom leger, blant annet ansvars- og oppgavefordeling, og legenes informasjons- og veiledningsansvar.
Det vises til samarbeidsavtalen mellom UNN og kommunene, retningslinje 1 punkt 3.
Saksgang for oppgaveoverføring:
- Fyll ut skjema så detaljert som mulig. Forslaget forankres i lederlinjen dersom forslagsstiller er ansatt i/representerer helsetjenesten.
- Skjema sendes til seksjon for Samhandling og Helsetjenesteutvikling (SamUt)
- SamUt vurderer iht. kriteriene og sender forslaget til behandling i Strategisk
samarbeidsutvalg (SSU) - SSU gjør vedtak om overføring av oppgaver.
Vurderingskriterier:
- Oppgaveoverføring kan foreslås av kommune/sykehus/pasient/pårørende
- Endringen skal gi merverdi for pasientgruppen
- Endringen skal gi like gode eller bedre tjenester for pasientgruppen
- Endringen bør kunne implementeres i alle kommuner
- Oppgaven må ha et visst omfang for å kunne gi tilstrekkelig nytteeffekt og for at kompetanse skal kunne opprettholdes over tid.
- Økonomiske forhold og finansiering av tiltaket må vurderes og avklares mellom partene
Skjema sendes til Samhandling og Helsetjenesteutvikling (UNN) samhandlingsbistand@unn.no