HELSENORGE
Smittevernrutine for sykehjem

MRSA

Formål og grunnlagsinformasjon

  • Formålet er å forebygge spredning av MRSA (Antibiotikaresistente bakterier)
  • MRSA (Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus) er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot betalaktamantibiotika. MRSA kan gi infeksjon, men kan også være en del av normalfloraen på hud og slimhinner - det vil si bærerskap av MRSA, uten at personen er syk.
  • Bærerskap av MRSA kan noen ganger behandles (MRSA-sanering). Dette vurderes individuelt av lege.
  • Smitteverntiltak skal være faglig begrunnet, og skal ikke være unødig belastende for MRSA positiv person.
  • Muntlig og skriftlig informasjon om MRSA gis til både pasient og pårørende.
  • For mer utfyllende informasjon se MRSA-veilederen fra Folkehelseinstituttet kapittel 5.
  • Forhåndsundersøkelse for MRSA gjelder for personer som kan ha vært utsatt for smitte og skal innlegges i sykehjem eller personell som skal arbeide med pasienter (se forhåndsundersøkelse av beboer og ansatte). Smitteoppsporing er aktuelt ved tilfeldige funn hos beboere eller personell i sykehjem.

Smitteverntiltak

  • Enerom med eget bad og toalett anbefales. Stell og toalettbesøk bør kun foregå på pasientens eget rom og bad/toalett, og ikke i fellesområder. Pasient som er stelt, har rent tøy, rene bandasjer og fått utført håndhygiene, kan oppholde seg fritt i egen avdeling og ute.
  • Kortvarig isolering vurderes ved nyoppdaget MRSA, for planlegging. Ved ukontrollerbar sekresjon fra sår eller urinveier gjøres vurdering. Ved infeksjon, spesielt luftveisinfeksjon, gjøres vurdering.  Se Isolering.
  • Beskyttelsesutstyr: Beskyttelsesfrakk med lang arm og mansjett, nitril- eller lateks hansker, samt medisinsk munnbind benyttes i stell og urene oppgaver på beboerens rom/bad. Det gjelder også ved fysioterapi, undersøkelse, sårbehandling, sengereiing, tøy- og avfalls håndtering og renhold.  
  • Tekstiler: Sengetøy skiftes daglig. Brukte tekstiler håndteres/ emballeres som smittetøy. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskinen rengjøres ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur. Bruk beskyttelsesutstyr inkludert medisinsk munnbind i all håndtering av urent tøy.  Se Tekstilhåndtering i avdeling.
  • Avfall: Behandles som smitteavfall dersom det er tilsølt med kroppsvæsker. Resten går som restavfall. Dersom gul avfallsboks brukes, sprites den av på utsiden før den tas ut av beboerrom.  Se Avfallshåndtering – Smittefarlig avfall.
  • Flergangsutstyr: Rengjøres og desinfiseres raskest mulig for å unngå inntørking. Utstyr emballeres i pose før det tas ut av rommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres.  
  • Måltider: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling. Ved ev. mellomlagring, emballeres godset i plastpose.
  • Oppvask: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen, startes umiddelbart. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling. Ved ev. mellomlagring, emballeres godset i plastpose.
  • Renhold: Renholdspersonell bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet. Rommet vaskes daglig og som siste rom i avdelingen. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til smittevask eller smitteavfall. Har bøtte vært benyttet, skal denne direkte i dekontaminator. . Se Renhold ved smitte.
  • Ved langvarig smittebærerskap: Vurder behov for ekstra grundig vask av rom og bad med jevne mellomrom.  
  • Desinfeksjon: av berøringspunkter daglig. F.eks. nattbord, sengegjerde, armlener, lysbrytere, dørhåndtak, armatur, servant, dispensere, toalettsete, skylleknapp, toalettstol etc. I tillegg kontaktflater på hjelpemidler som skal ut av rommet. Bruk overflatedesinfeksjonssprit på tørre og synlig rene flater. Ved søl av kroppsvæsker: Flekkdesinfeksjon med f.eks. Virkon®, PeraSafe®, LifeClean®. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
  • Besøkende: Behøver ikke å bruke beskyttelsesutstyr. Veiledes i god håndhygiene og utfører alltid håndhygiene når rommet forlates. Er pårørende helsepersonell, anbefales beskyttelsesutstyr dersom beboer er isolert. Ut over det kan de også tilbys beskyttelsesutstyr dersom de skal delta i stell.
  • Opphør av smitteverntiltak: Dersom MRSA sanering blir iverksatt, smittevaskes rom og bad etter avsluttet sanering. Smittevask utføres ellers ved utflytting eller dødsfall.  Se Renhold ved smitte

Forhåndsundersøkelse av beboer og ansatte

Det skal tas MRSA-prøve av beboere som skal flytte inn i sykehjem dersom de innfrir noen av kriteriene nedenfor. De samme kriteriene gjelder ved nyansettelser/ gjeninntredelse i stilling for alle som skal arbeide med pasienter. Svar på egenerklæring og ev. prøvesvar skal foreligge før tiltredelse i stilling.​

MRSA prøve tas av:

Alle som tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver eller som i løpet av de siste 12 måneder har:
  • ​Fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative)
  • Bodd sammen med MRSA-positive eller hatt nærkontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr eller har oppholdt seg i land utenfor Norden og har vært:
  • Innlagt i helseinstitusjon eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i helsetjeneste
  • Arbeidet som helsearbeideroppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir. Gjelder også arbeid i flyktningmottak i Norge.
  • I tillegg alle som har sår-/ hud infeksjon, kronisk hudlidelse eller inneliggende medisinsk utstyr (PEG-sonde, urinkateter, stomi m.m.) og som har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden. 

Smitteoppsporing ved tilfeldig funn av MRSA hos beboer eller ansatt

Igangsettes av institusjonsledelse og kommuneoverlege når MRSA oppdages hos beboer eller personale.

  • Se anbefalinger for smitteoppsporing i MRSA-veilederen (Kapittel 5.1-5.2, s.27-30).
  • Hovedregelen er prøvetaking av alle beboere og personell på aktuell avdeling. Omfanget må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av sannsynlighet for smittespredning.
  • Første funn er hos pasient: Se Sjekkliste smittesporing tilfeldig funn pasient (word)

    Første funn er hos ansatt: Se Sjekkliste smittesporing tilfeldig funn ansatt (word)

  • Dersom kontaktmønsteret tilsier det, inkluderer smitteoppsporingen personell og beboere på andre avdelinger, ev. hele institusjonen og ev. andre deler av helsetjenesten.
  • Ved positive funn i første runde, vurderes utvidelse av smitteoppsporingen.
  • Rådfør med kommuneoverlege om oppfølging av partnere/ husstandsmedlemmer til MRSA-positive.
  • Ved store smitteoppsporinger med mange prøver, orienteres mikrobiologisk laboratorium på forhånd.

Forholdsregler helsepersonell

  • Personell som inngår i smitteoppsporing kan være i arbeid ved egen avdeling i påvente av prøvesvar.
  • Personell som er MRSA positive blir som hovedregel tatt ut av pasientrettet arbeid, ofte sykemeldt, og tilbudt behandling (MRSA-sanering). Vurderinger om arbeidsrestriksjoner gjøres på individuelt grunnlag i samarbeid mellom ledelse, kommuneoverlege, ev. ansattes fastlege og ev. smittevernpersonell.
  • Helsepersonell som er immunsupprimerte eller har sår/eksem eller stomi bør unngå arbeid med MRSA-positive beboere.
  • Helsepersonell som arbeider i avdeling hvor MRSA positiv pasient ikke er isolert skal ta jevnlig prøve dersom de samtidig utfører pasientrettet arbeid ved andre avdelinger og/eller annen helseinstitusjon. Skal også ta prøve før ev. overgang til ny jobb i annen helseinstitusjon (dersom ny jobb innebærer arbeid med pasienter)
  • Helsepersonell i pasientrettet arbeid som bor sammen med MRSA-positive personer testes jevnlig.

Prøvetakning

  • Prøve tas tidligst 2-3 døgn etter eksponering for smitte.
  • Ved antibiotikabehandling kan pågående antibiotikabehandling gi falske negative prøvesvar. Vent ca. 10 dager etter avsluttet behandling, konferer med lege.
  • Prøvetaker benytter gul smittefrakk med lange ermer og mansjett, nitril/ latex hansker og medisinsk munnbind.
  • Vanlig prøvetakingsutstyr og transportmedium til bakteriologisk prøve.
  • Fukt prøvetakningspinnen med en dråpe sterilt vann før prøvetakning.
  • Én prøve fra hvert prøvetakningssted – hver prøve merkes med lokalisasjon:
    • Svelg, inklusiv tonsiller
    • Nesevinger, en og samme prøvepinne roteres tre ganger ytterst i hvert nesebor (én prøve)
    • Perineum
    • Sår/ eksem – brutt hudoverflate, ferske arr - inkludert operasjonsarr
    • Kateterurin ved permanent kateter  
    • Rundt innstikksted for fremmedlegeme (for eksempel suprapubisk kateter, dren

Prøver ved forhåndsundersøkelse:
  • Beboere ved innleggelse dersom risikofaktorer:​
    • Ta prøve fra alle lokalisasjoner
  • Helsepersonell hvis egenerklæring tilsier det:
    • Prøver fra nese, hals og sår/arr
Prøver ved smitteoppsporing: 
  • ​​Beboere:
    • Ta prøve fra alle lokalisasjoner.
  • Helsepersonell:
    • Prøver fra nese, hals og ev. sår/arr

Kontrollprøv​​​er ved MRSA-sanering:

Ta prøve fra alle lokalisasjoner. Dette gjelder både beboere og helsepersonell

Behandling av MRSA bærerskap (sanering)

Ved sanering av helsepersonell:
  • Lege beslutter om MRSA sanering skal gjennomføres. Kontakt smittevernpersonell ved behov for veiledning.
Ved sanering av beboere:
  • Sanering vurderes individuelt, se MRSA-veilederen og kontakt smittevernpersonell.
  • Avvent sanering dersom det er liten sjanse for å lykkes. Gjelder ved sår, hud som ikke er hel/ eksemutbrudd og pågående infeksjon. Grundige vurderinger gjøres før saneringsforsøk hos personer som har fremmedlegemer gjennom hud eller kroppsåpninger (intravaskulære kateter, PEG-sonde, trakeostomi, urinveiskateteter eller lignende)     
  • Sanering innebærer desinfeksjon av hud og slimhinner, samt omgivelser. Antibiotikabehandling vurderes av lege, og vil i noen tilfeller være en del av behandlingsopplegget. 
  • Husk fullstendige kontroll-prøvesett etter anbefalte tidsintervall første året etter sanering.
  • Smitteverntiltak kan oppheves etter tre negative prøvesett med en ukes mellomrom. Likevel skal resten av kontrollprøvene tas og dokumenteres, 3, 6 og 12 måneder etter saneringsforsøk.
  • Fremgangsmåte: Se MRSA-veilederen (Kapittel 5.8 – 5.11, side 34-35). Se også veiledningen MRSA sanering for hjemmeboende.

Informasjon, varsling og meldeplikt

  • ​Journal merkes med kritisk informasjon/ opplysning om påvisning av MRSA.
  • Informasjon om smittestatus gis til behandlende lege og avdelingsleder ved overflytting eller utskriving, og til AMK ved bestilling av ambulansetransport.
  • MRSA er meldingspliktig til MSIS ved Folkehelseinstituttet, gruppe A (smittebærertilstand eller infeksjon). Laboratoriet varsler MSIS, og rekvirerende lege sender inn MSIS melding.
  • Ved utbrudd i helseinstitusjoner varsles kommuneoverlegen, som varsler Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren via varslingssystemet Vesuv.no. ​Se Slik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv-CIM Sjekk lokal rutine: Varsling kan være delegert til tilsynslege eller institusjonsleder.

Referanser

Pasientbrosjyrer

 
 

Tilbakemelding på denne sida