Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo UNN

Smittevernrutine for sykehjem

MRSA

Formål og grunnlagsinformasjon

  • Formålet er å forebygge spredning av MRSA (Antibiotikaresistente bakterier)
  • MRSA (Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus) er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot betalaktamantibiotika. MRSA kan gi infeksjon, men kan også være en del av normalfloraen på hud og slimhinner - det vil si bærerskap av MRSA, uten at personen er syk.
  • Bærerskap av MRSA kan noen ganger behandles (MRSA-sanering). Dette vurderes individuelt av lege.
  • Smitteverntiltak skal være faglig begrunnet, og skal ikke være unødig belastende for MRSA positiv person.
  • Muntlig og skriftlig informasjon om MRSA gis til både pasient og pårørende.
  • For mer utfyllende informasjon se MRSA-veilederen fra Folkehelseinstituttet kapittel 5.
  • Forhåndsundersøkelse for MRSA gjelder for personer som kan ha vært utsatt for smitte og skal innlegges i sykehjem eller personell som skal arbeide med pasienter (se forhåndsundersøkelse av beboer og ansatte). Smitteoppsporing er aktuelt ved tilfeldige funn hos beboere eller personell i sykehjem.

  • Enerom med eget bad og toalett anbefales. Stell og toalettbesøk bør kun foregå på pasientens eget rom og bad/toalett, og ikke i fellesområder. Pasient som er stelt, har rent tøy, rene bandasjer og fått utført håndhygiene, kan oppholde seg fritt i egen avdeling og ute.
  • Kortvarig isolering vurderes ved nyoppdaget MRSA, for planlegging. Ved ukontrollerbar sekresjon fra sår eller urinveier gjøres vurdering. Ved infeksjon, spesielt luftveisinfeksjon, gjøres vurdering.  Se Isolering.
  • Beskyttelsesutstyr: Beskyttelsesfrakk med lang arm og mansjett, nitril- eller lateks hansker, samt medisinsk munnbind benyttes i stell og urene oppgaver på beboerens rom/bad. Det gjelder også ved fysioterapi, undersøkelse, sårbehandling, sengereiing, tøy- og avfalls håndtering og renhold.  
  • Tekstiler: Sengetøy skiftes daglig. Brukte tekstiler håndteres/ emballeres som smittetøy. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskinen rengjøres ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur. Bruk beskyttelsesutstyr inkludert medisinsk munnbind i all håndtering av urent tøy.  Se Tekstilhåndtering i avdeling.
  • Avfall: Behandles som smitteavfall dersom det er tilsølt med kroppsvæsker. Resten går som restavfall. Dersom gul avfallsboks brukes, sprites den av på utsiden før den tas ut av beboerrom.  Se Avfallshåndtering – Smittefarlig avfall.
  • Flergangsutstyr: Rengjøres og desinfiseres raskest mulig for å unngå inntørking. Utstyr emballeres i pose før det tas ut av rommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres.  
  • Måltider: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling. Ved ev. mellomlagring, emballeres godset i plastpose.
  • Oppvask: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen, startes umiddelbart. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling. Ved ev. mellomlagring, emballeres godset i plastpose.
  • Renhold: Renholdspersonell bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet. Rommet vaskes daglig og som siste rom i avdelingen. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til smittevask eller smitteavfall. Har bøtte vært benyttet, skal denne direkte i dekontaminator. . Se Renhold ved smitte.
  • Ved langvarig smittebærerskap: Vurder behov for ekstra grundig vask av rom og bad med jevne mellomrom.  
  • Desinfeksjon: av berøringspunkter daglig. F.eks. nattbord, sengegjerde, armlener, lysbrytere, dørhåndtak, armatur, servant, dispensere, toalettsete, skylleknapp, toalettstol etc. I tillegg kontaktflater på hjelpemidler som skal ut av rommet. Bruk overflatedesinfeksjonssprit på tørre og synlig rene flater. Ved søl av kroppsvæsker: Flekkdesinfeksjon med f.eks. Virkon®, PeraSafe®, LifeClean®. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
  • Besøkende: Behøver ikke å bruke beskyttelsesutstyr. Veiledes i god håndhygiene og utfører alltid håndhygiene når rommet forlates. Er pårørende helsepersonell, anbefales beskyttelsesutstyr dersom beboer er isolert. Ut over det kan de også tilbys beskyttelsesutstyr dersom de skal delta i stell.
  • Opphør av smitteverntiltak: Dersom MRSA sanering blir iverksatt, smittevaskes rom og bad etter avsluttet sanering. Smittevask utføres ellers ved utflytting eller dødsfall.  Se Renhold ved smitte

Det skal tas MRSA-prøve av beboere som skal flytte inn i sykehjem dersom de innfrir noen av kriteriene nedenfor. De samme kriteriene gjelder ved nyansettelser/ gjeninntredelse i stilling for alle som skal arbeide med pasienter. Svar på egenerklæring og ev. prøvesvar skal foreligge før tiltredelse i stilling.​

MRSA prøve tas av:

Alle som tidligere har fått påvist MRSA, men ikke senere hatt tre negative kontrollprøver eller som i løpet av de siste 12 måneder har:
  • ​Fått påvist MRSA (selv om senere kontrollprøver har vært negative)
  • Bodd sammen med MRSA-positive eller hatt nærkontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr eller har oppholdt seg i land utenfor Norden og har vært:
  • Innlagt i helseinstitusjon eller fått omfattende undersøkelse eller behandling i helsetjeneste
  • Arbeidet som helsearbeideroppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir. Gjelder også arbeid i flyktningmottak i Norge.
  • I tillegg alle som har sår-/ hud infeksjon, kronisk hudlidelse eller inneliggende medisinsk utstyr (PEG-sonde, urinkateter, stomi m.m.) og som har oppholdt seg sammenhengende i mer enn 6 uker i land utenfor Norden. 

Igangsettes av institusjonsledelse og kommuneoverlege når MRSA oppdages hos beboer eller personale.

  • Se anbefalinger for smitteoppsporing i MRSA-veilederen (Kapittel 5.1-5.2, s.27-30).
  • Hovedregelen er prøvetaking av alle beboere og personell på aktuell avdeling. Omfanget må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av sannsynlighet for smittespredning.
  • Første funn er hos pasient: Se Sjekkliste smittesporing tilfeldig funn pasient (word)

    Første funn er hos ansatt: Se Sjekkliste smittesporing tilfeldig funn ansatt (word)

  • Dersom kontaktmønsteret tilsier det, inkluderer smitteoppsporingen personell og beboere på andre avdelinger, ev. hele institusjonen og ev. andre deler av helsetjenesten.
  • Ved positive funn i første runde, vurderes utvidelse av smitteoppsporingen.
  • Rådfør med kommuneoverlege om oppfølging av partnere/ husstandsmedlemmer til MRSA-positive.
  • Ved store smitteoppsporinger med mange prøver, orienteres mikrobiologisk laboratorium på forhånd.

  • Personell som inngår i smitteoppsporing kan være i arbeid ved egen avdeling i påvente av prøvesvar.
  • Personell som er MRSA positive blir som hovedregel tatt ut av pasientrettet arbeid, ofte sykemeldt, og tilbudt behandling (MRSA-sanering). Vurderinger om arbeidsrestriksjoner gjøres på individuelt grunnlag i samarbeid mellom ledelse, kommuneoverlege, ev. ansattes fastlege og ev. smittevernpersonell.
  • Helsepersonell som er immunsupprimerte eller har sår/eksem eller stomi bør unngå arbeid med MRSA-positive beboere.
  • Helsepersonell som arbeider i avdeling hvor MRSA positiv pasient ikke er isolert skal ta jevnlig prøve dersom de samtidig utfører pasientrettet arbeid ved andre avdelinger og/eller annen helseinstitusjon. Skal også ta prøve før ev. overgang til ny jobb i annen helseinstitusjon (dersom ny jobb innebærer arbeid med pasienter)
  • Helsepersonell i pasientrettet arbeid som bor sammen med MRSA-positive personer testes jevnlig.

  • Prøve tas tidligst 2-3 døgn etter eksponering for smitte.
  • Ved antibiotikabehandling kan pågående antibiotikabehandling gi falske negative prøvesvar. Vent ca. 10 dager etter avsluttet behandling, konferer med lege.
  • Prøvetaker benytter gul smittefrakk med lange ermer og mansjett, nitril/ latex hansker og medisinsk munnbind.
  • Vanlig prøvetakingsutstyr og transportmedium til bakteriologisk prøve.
  • Fukt prøvetakningspinnen med en dråpe sterilt vann før prøvetakning.
  • Én prøve fra hvert prøvetakningssted – hver prøve merkes med lokalisasjon:
    • Svelg, inklusiv tonsiller
    • Nesevinger, en og samme prøvepinne roteres tre ganger ytterst i hvert nesebor (én prøve)
    • Perineum
    • Sår/ eksem – brutt hudoverflate, ferske arr - inkludert operasjonsarr
    • Kateterurin ved permanent kateter  
    • Rundt innstikksted for fremmedlegeme (for eksempel suprapubisk kateter, dren

Prøver ved forhåndsundersøkelse:
  • Beboere ved innleggelse dersom risikofaktorer:​​
    • Ta prøve fra alle lokalisasjoner
  • Helsepersonell hvis egenerklæring tilsier det:
    • Prøver fra nese, hals og sår/arr
Prøver ved smitteoppsporing: 
  • ​​Beboere:
    • Ta prøve fra alle lokalisasjoner.
  • Helsepersonell:
    • Prøver fra nese, hals og ev. sår/arr

Kontrollprøv​​​er ved MRSA-sanering:

Ta prøve fra alle lokalisasjoner. Dette gjelder både beboere og helsepersonell

Ved sanering av helsepersonell:
  • Lege beslutter om MRSA sanering skal gjennomføres. Kontakt smittevernpersonell ved behov for veiledning.
Ved sanering av beboere:
  • Sanering vurderes individuelt, se MRSA-veilederen og kontakt smittevernpersonell.
  • Avvent sanering dersom det er liten sjanse for å lykkes. Gjelder ved sår, hud som ikke er hel/ eksemutbrudd og pågående infeksjon. Grundige vurderinger gjøres før saneringsforsøk hos personer som har fremmedlegemer gjennom hud eller kroppsåpninger (intravaskulære kateter, PEG-sonde, trakeostomi, urinveiskateteter eller lignende)     
  • Sanering innebærer desinfeksjon av hud og slimhinner, samt omgivelser. Antibiotikabehandling vurderes av lege, og vil i noen tilfeller være en del av behandlingsopplegget. 
  • Husk fullstendige kontroll-prøvesett etter anbefalte tidsintervall første året etter sanering.
  • Smitteverntiltak kan oppheves etter tre negative prøvesett med en ukes mellomrom. Likevel skal resten av kontrollprøvene tas og dokumenteres, 3, 6 og 12 måneder etter saneringsforsøk.
  • Fremgangsmåte: Se MRSA-veilederen (Kapittel 5.8 – 5.11, side 34-35). Se også veiledningen MRSA sanering for hjemmeboende.

  • ​Journal merkes med kritisk informasjon/ opplysning om påvisning av MRSA.
  • Informasjon om smittestatus gis til behandlende lege og avdelingsleder ved overflytting eller utskriving, og til AMK ved bestilling av ambulansetransport.
  • MRSA er meldingspliktig til MSIS ved Folkehelseinstituttet, gruppe A (smittebærertilstand eller infeksjon). Laboratoriet varsler MSIS, og rekvirerende lege sender inn MSIS melding.
  • Ved utbrudd i helseinstitusjoner varsles kommuneoverlegen, som varsler Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren via varslingssystemet Vesuv.no. ​Se Slik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv-CIM Sjekk lokal rutine: Varsling kan være delegert til tilsynslege eller institusjonsleder.

 

Tilbakemelding på denne sida

​


Sist oppdatert 28.08.2023