Uendret status i pasientskader ved UNN
Nye pasientskadetall i regi av Pasientsikkerhetsprogrammet, basert på metoden Global Trigger Tool (GTT) viser variable tall, men uendret status siden 2011 for Universitetssykehuset Nord-Norge.
Per-Christian Johansen, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 31.10.2017
Tabellen viser utviklingen i antall pasientskader fra 2011 til de fire første månedene av 2017, analysert med metoden Global Trigger Tool.
GTT-tallene leveres av det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet, og baserer seg på innrapportering fra 10 pasientjournaler hver fjortende dag. Her har UNN variert med en prosentandel på mellom 13 og 22 for årene 2011-2016, mens starten på 2017 har vært positiv med en andel pasientskader på 11 prosent.
De vanligste pasientskadene er urinveisinfeksjoner og legemiddelrelaterte bivirkninger og skader.
- Den årlige variasjonen skyldes trolig et lite utvalg journaler hvert år og at det er hyppige utskiftninger i teamene som gjør journalgjennomgangene. To ulike team kan vurdere journalene svært forskjellig. Våre statistiske analyser har vist at andelen sykehusopphold med pasientskade ikke endret seg signifikant i perioden 2011 til 1. tertial 2017 ved UNN, forklarer Haakon Lindekleiv, medisinsk fagsjef ved UNN.
Med 22 prosent registrerte skader i 2016, fremsto derimot UNN blant sykehusene med størst prosentandel pasientskader nasjonalt sett.
- Helsedirektoratet understreker at det ikke er mulig å sammenligne tallene mellom ulike helseforetak. Årsaken til dette er at det er forskjellige team som har gjennomgått journalene. Vi registrerer og tar på alvor det høye tallet for UNN i 2016. UNN har et sterkt fokus på kvalitetsarbeid og kontinuerlig forbedring. Vi er glad for en positiv utvikling på målingene for første tertial 2017 sammenliknet med 2016, sier Einar Bugge, leder for Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN.
At det er god kvalitet i pasientbehandlingen ved UNN underbygges også av andre og større målinger, blant annet i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer. Her skårer Universitetssykehuset Nord-Norge jevnt over godt, blant annet på sykehusinfeksjoner.
Andelen pasienter med sykehusinfeksjoner ved UNN har i perioden 2011 til våren 2017 falt med en tredjedel, fra 5,9 til 3,9 prosent.
- Her har vi hatt en meget gledelig utvikling de siste årene. Samtidig registrer vi at GTT-tallene ikke har klart å vise et fall i andelen opphold med pasientskader på nasjonalt nivå, til tross for den betydelig innsatsen i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Det er da naturlig å spørre seg om metoden Global Trigger Tool anvendt på et lite pasientutvalg måler forekomst av pasientskader på en god måte, legger Bugge og Lindekleiv til.
Dette er Global trigger tool:
- I regi av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet gjennomfører norske sykehus journalgranskning med GTT-metoden (Global trigger tool). Pasientsikkerhetsprogrammet har siden 2011 offentliggjort andelen pasienter som opplever en eller flere skader i somatisk spesialisthelsetjeneste i Norge. Hensikten er å få oversikt over skadenivået og hvordan dette utvikler seg over tid
- I GTT registreres alle pasientskader som er følge av medisinsk behandling, uavhengig av om skaden kunne ha vært unngått. Ikke alle skadene som oppstår i helsetjenesten er mulige å unngå. Noen skader kan være ventet bivirkning av en ellers virkningsfull behandling. Det kan for eksempel være stråleskade i forbindelse med en kreftbehandling. Skaden vil da være ubetydelig i forhold til sykdommens ubehandlede utfall
- Det nasjonale målet med GTT-målingene å redusere andelen pasientskader nasjonalt med 25 prosent til 2018. Helsedirektoratet utga september 2016 rapporten «Pasientskader i Norge 2016». Denne rapporten viste at andelen sykehusopphold med minst én pasientskade har vært uendret siden 2012