SAMINOR tar tempen på folkehelsa i nord

SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden 2012–2014. I spørreskjemadelen fra 2012 avdekket forskerne et alvorlig samfunnsproblem, da de sendte ut spørreskjemaer til personer i alderen 18–69 år i 25 kommuner med både norsk og samisk befolkning - fra Røros til Russegrensa. 

Nå skal altså UNN-lege og faglig leder ved Senter for samisk helseforskning på UiT, professor Ann-Ragnhild Broderstad, og kollegene hennes forske videre på årsakene til dette i SAMINOR 3-studien. Den starter i 2022-23.

Halvparten av samiske, og 35 prosent av ikke-samiske kvinner, svarte at de hadde opplevd fysisk eller psykisk vold i nære relasjoner. Tallene er foruroliggende høye. Omtrent tjue prosent av menn, både samiske og etnisk norske, opplever det samme. 

- Det virker som vold er en akseptert del av samfunnet. Vi må finne ut av hva dette er og se nærmere på hvilke mekanismer som gir aksept for denne væremåten. Samtidig vet vi lite om hvor utbredt vold i nære relasjoner er på landsbasis, fordi det ikke finnes tilsvarende studier som SAMINOR-studien, som har kartlagt dette, forteller Broderstad.

SAMINOR har også mange positive funn å vise til. Blant annet avdekket den forrige studien at de som står solid plantet i sin egen etniske tilhørighet, for eksempel de som har en sterk samisk identitet, klarer seg bedre hvis de blir utsatt for mobbing og vold. De står rett og slett stødigere i sin egen identitet og livssituasjon og tåler motgang bedre. 

- Samtidig ser vi at daglig røyking har falt fra nærmere 35 til 19 prosent på 10 år fra SAMINOR 1 til 2, og høyere utdanning er mest utbredt blant samiske kvinner sammenliknet med ikke-samiske kvinner. 47 prosent av samiske kvinner har tatt høyere utdanning, mot 42 av de som ikke er samer.

I perioden 2012-2014 ble den kliniske delen av SAMINOR 2 gjennomført i 10 kommuner i Finnmark og Troms. Fokuset var på de store kroniske livsstilssykdommene, og SAMINOR 2 påviste en forekomst av diabetes type 2 som var betydelig høyere enn det som blir rapportert som gjennomsnitt for hele befolkningen i Norge.

Blant menn som deltok i SAMINOR 2 hadde nemlig mellom 10–11 prosent diabetes type 2. For kvinner var tallet mellom 2-3 prosent lavere, men det er fortsatt dobbelt så høyt som det nasjonale tallet på 3,9 prosent.

Forskerne kunne ikke påvise noen etniske forskjeller mellom samer og nordmenn. Derimot ble det i den første SAMINOR-undersøkelsen fra 2003 til 2004 påvist regionale forskjeller i utbredelse av diabetes. Andelen var høyest i områder der samer er en minoritet. 

Spørsmålet er om den samiske og nordnorske historien med flere hundre års fornorskningspolitikk og samiske identitetskriser gir utslag på dagens helsebilde? 

- Fra internasjonal forskning vet vi at langvarig marginalisering fører til en negativ helsesituasjon over mange generasjoner, hvor langvarig stress over tid øker risikoen for utvikling av livsstilssykdommer. 

-  Funnene fra SAMINOR 1 og 2 viser at våre flerkulturelle samfunn i nord har flere helseutfordringer, uten at vi vet årsakssammenhengene. Derfor planlegger vi nå en større helseundersøkelse, sier professoren.

Den helseundersøkelsen blir SAMINOR 3. Til høsten går de i gang med forprosjektet og planleggingen av den nye studien, der de totalt skal invitere med hele 40 kommuner og i overkant av 80.000 deltakere - fra Røros i sør til Varanger i nord. 

SAMINOR 3 legger altså opp til en befolkningsundersøkelse som inkluderer dobbelt så mange personer som Tromsøundersøkelsen, og over et mye større geografiskområde. Det krever både tid, penger, og veldig mye organisering. 

På seinhøsten 2019 starter Broderstad og kollegene med fokusgrupper. Der skal de spørre rundt 100 personer hva SAMINOR 3 burde se nærmere på.

 

- Vi skal rett og slett spørre brukerne og befolkning hva vi skal forske på. Dette blir å ta brukermedvirkning til et helt annet nivå enn før og på en måte ingen har gjort før oss, forklarer Broderstad.

- Selve undersøkelsen går etter all sannsynlighet i gang i 2022-2023 og varer i halvannet år. Etter det kan vi forhåpentligvis få flere svar på spørsmål som er kommet etter SAMINOR 1 og 2, som hvorfor vold i nære relasjoner er utbredt i våre flerkulturelle samfunn, og hva vi kan gjøre for å rette opp i problemet.