Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling (Lindring i nord)

Formålet for arbeidet i kompetansetjenesten er å bidra til at alvorlig syke og døende og deres pårørende får et best mulig behandlings- og omsorgstilbud, uavhengig av bo- og oppholdssted.

Sentrale oppgaver er kompetanseheving, fagutvikling og forskning, nettverksarbeid og organisering av tjenesten. Vi samarbeider med helsepersonell i sykehus og i kommunehelsetjenesten.

Praktisk palliasjon

Sympt​omkar​tlegging

ESAS-r

Edmonton Symptom Assement System (ESAS-r) er anbefalt som standard kartleggingsverktøy for pasienter som får lindrende behandling. Skjemaet brukes i kommunehelsetjenesten og på sykehus. ESAS-r inneholder de vanligste symptomene og plagene kreftpasienter ofte opplever. Pasientens egen vurdering av plagene er viktig for å kunne gi best mulig behandling og pleie.

• ESAS-r PDF
• Forløpsskjema ESAS-r PDF
• Retningslinjer ESAS-r PDF
• Smertekart PDF
  
• ESAS-r på samisk/sámegillii PDF
• Forløpsskjema ESAS-r samisk/sámegillii PDF
• Retningslinjer ESAS-r samisk/sámegillii
• Smertekart samisk/sámegillii PDF
  

Lenke til ESAS-r på forskjellige språk

Sekundær observasjonsskjema

Dersom pasienten ikke kan fylle ut skjema eller medvirke til intervju kansekundær observasjonsskjema benyttes.

• Sekundær observasjonsskjema PDF
• Retningslinjer sekundær observasjonsskjema PDF

Personer med demens

Det er utviklet eget kartleggingsverktøy for smertekartlegging av personer med demens

• MOBID-2 PDF
  
• Retningslinjer MOBID-2 PDF

Smertevurdering hos pasienter med demens

»Lindrende skrin»

"Lindrende skrin" er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Hensikten er å ha tilgang på viktige medikamenter til å lindre de vanligste symptomene som kan oppstå i livets sluttfase.

• Lindrende skrin (PDF)
  
• Informasjon om lindrende skrin (PDF)
  
• Informasjon om bruk av subkutan kanyle PDF
  

Medikamentskrin for barn, Helse Bergen

​Kontinuerlig subcutan medikamenttilførsel

Dette punktet er under revidering.

Medikamentene må kunne administreres subcutant, dvs. ikke gi lokal irritasjon, og medikamentene må ikke forårsake utfellinger.

CADD-Legacy

• Opplæringsguide CADD-Legacy PDF
• Rekvisisjonsskjema for smerteblandinger CADD-Legacy PDF
• Kontrollskjema CADD-Legacy PDF
  

Produsent av CADD pumper har egen opplæringsvideo på nett. Den viser teknisk bruk og fylling av kassett.

http://www.smiths-medical.com/education-resources/videos/index.html

http://www.smiths-medical.com/brands/cadd/

Graseby MS26

Hastighet/ døgn. Sprøyter med luer-lock 2-35 ml anvendes. Infusjonssett med slange og butterfly brukes til.

Graseby. Bruk av subcutan «smertepumpe» PDF

Graseby. Brukermanual engelsk PDF​

Prosedyre for tunnelert epidural- eller spinalkateter

Kunnskapsbasert fagprosedyre om håndtering av spinal (intratekal)- og epiduralkateter til smertebehandling av palliative pasienter. Prosedyren er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe fra Haraldsplass Diakonale Sykehus og Haukeland universitetssjukehus. Det er utarbeidet videoer til prosedyren. Prosedyren og videosnuttene finner du på hjemmesiden til Kompetansesenter i lindrande behandling.Helseregion Vest

Lindrende behandling i livets sluttfase

Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer hos pasienten:

• økt søvnbehov
• tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie
• avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste
• svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring
• tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke
• problemer med å ta tabletter
  

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase

Tiltaksplan for ivaretakelse av den døende

En tiltaksplan for døende pasienter bør inneholde følgende delmål (3-4):

• Pasient og pårørende er forberedt på at pasienten er døende og forstår innholdet i tiltaksplanen.
• Seponering av uhensiktsmessig behandling
• Optimal lindring av plagsomme symptomer
• Pasientens eksistensielle og åndelige behov er ivaretatt
• Pårørende er inkludert og ivaretatt

Planen bør også inneholde klare retningslinjer i forhold til forventet utvikling og mulige komplikasjoner.

Ref.: Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen (2015) s.35-36

Livets siste dager - Plan for lindring i livets sluttfase er eksempel på en slik tiltaksplan.

Livets siste dager er en videreutvikling av Liverpool Care Pathway (LCP), tilpasset for bruk i Norge. Kompetansesenter i lindrande behandling, Helse Vest har nasjonalt koordineringsansvar for Livets siste dager.

Fagprosedyre Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Pleiepenger til pleie av nære pårørende i livets sluttfase

Det kan søkes om pleiepenger (nav) som erstatning for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av nærstående i livets sluttfase. Det kan ytes pleiepenger i inntil 60 dager. Dagene trenger ikke å være sammenhengende, og kan deles mellom flere personer. Det må fylles ut et skjema for hver pårørende.
Nav har utfyllende informasjon og skjema

Håndbok i lindrende behandling

Nettverk

Kurs, konferanser og utdanning

Organisering av palliasjonsfeltet

Kommunale prosjekter

Forskning og fagutvikling

Sentrale dokumenter

Andre aktuelle nettsteder

Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion VestRegional kompetansetjeneste for lindrende behandling (KLB) Helse Sør-ØstKompetansesenter i lindrende behandling Midt-Norge

KreftforeningenNPF Norsk Palliativ ForeningNFPM Norsk Forening for Palliativ MedisinEAPC European Association for Palliative CarePRC European Palliative Care Research Centre

Om oss

Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling, ”Lindring i nord”, er organisert som enhet under Kreftavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Årsrapport 2017

Kontakt oss