Oversiktsartikkel
Forbigående «sovende» ervervet resistens – en økende utfordring for resistensbestemmelse
Forbigående «sovende» ervervet resistens synes å være en økende utfordring på tvers av klinisk relevante bakteriearter. K-res har tidligere beskrevet dette for vankomycin-resistente enterokokker – såkalt vankomycin variable enterokokker (VVE). Vi har utarbeidet en oversiktsartikkel hvor vi definerer og beskriver fenomenet i en større bredde.
Publisert 09.02.2023
Ervervelse og uttrykk av antimikrobielle resistensgener er ofte assosiert med en kostnad for bakterien. Evolusjon kan derfor bidra til genetiske endringer i resistensgener som kan gi opphav til subpopulasjoner med en følsom fenotype som selekteres fram når antibiotikaseleksjon er fraværende. Men den genetiske endringen kan spontant reverseres og en klinisk resistent fenotype anrikes ved bruk av det korresponderende antibiotika.
Det har vært en økende rapportering av dette fenomenet i både Gram-positive og negative bakteriearter, også assosiert med behandlingssvikt. I oversiktsartikkelen har vi satt navn på dette fenomenet, «transiently silent acquired antimicrobial resistance (tsaAMR)», som forventes å øke i takt med økningen av ervervet resistens. Videre vil økt bruk av genotypiske metoder i kombinasjon med konvensjonell fenotypisk resistenstesting i økende grad gjøre at det er mulig å detektere diskrepans mellom feno- og genotype.
Vi definerer tsaAMR som ervervede antimikrobielle resistensgener med en korresponderende fenotype innen villtypedistribusjonen eller under det kliniske brytningspunktet for resistens, og hvor genetiske endringer kan bidra til at uttrykket heves til et nivå som gir kliniske relevant resistens.
Vi viser til eksempler på in vivo resistensutvikling og terapisvikt forårsaket av resistente subpopulasjoner av tsaAMR med både Gram-positive og Gram-negative patogener, beskriver de underliggende mekanismene og diskuterer klinisk relevans med utfordringer for konvensjonell resistensbestemmelse.
Eventuelle spørsmål kan rettes til Kristin Hegstad (kristin.hegstad@uit.no) eller Arnfinn Sundsfjord (arnfinn.sundsfjord@uit.no).Vitenskapelig referanse
Det har vært en økende rapportering av dette fenomenet i både Gram-positive og negative bakteriearter, også assosiert med behandlingssvikt. I oversiktsartikkelen har vi satt navn på dette fenomenet, «transiently silent acquired antimicrobial resistance (tsaAMR)», som forventes å øke i takt med økningen av ervervet resistens. Videre vil økt bruk av genotypiske metoder i kombinasjon med konvensjonell fenotypisk resistenstesting i økende grad gjøre at det er mulig å detektere diskrepans mellom feno- og genotype.
Vi definerer tsaAMR som ervervede antimikrobielle resistensgener med en korresponderende fenotype innen villtypedistribusjonen eller under det kliniske brytningspunktet for resistens, og hvor genetiske endringer kan bidra til at uttrykket heves til et nivå som gir kliniske relevant resistens.
Vi viser til eksempler på in vivo resistensutvikling og terapisvikt forårsaket av resistente subpopulasjoner av tsaAMR med både Gram-positive og Gram-negative patogener, beskriver de underliggende mekanismene og diskuterer klinisk relevans med utfordringer for konvensjonell resistensbestemmelse.
Eventuelle spørsmål kan rettes til Kristin Hegstad (kristin.hegstad@uit.no) eller Arnfinn Sundsfjord (arnfinn.sundsfjord@uit.no).
Vitenskapelig referanse
Theresa Maria Wagner, Benjamin Peter Howden, Arnfinn Sundsfjord, Kristin Hegstad:
Transiently silent acquired antimicrobial resistance: an emerging challenge in susceptibility testing. J Antimicrob Chemother
Transiently silent acquired antimicrobial resistance: an emerging challenge in susceptibility testing. J Antimicrob Chemother