Blodplater er små blodceller. De påvirker blodets evne til å levre seg (koagulere), slik at skader på blodkar ikke fører til blødninger. Alle blodplater har naturlige proteiner på overflaten som kalles humane plateantigener (HPA). Det finnes mange ulike typer HPA, og det er sammensetningen av ulike HPA på blodplatene som definerer hvilken blodplatetype man har.
Babyene arver sin blodplatetype fra både mor og far. I svangerskapet kan noen av babyens blodplater komme over i morens blodsystem. Vanligvis er ikke dette et problem, men ved FNAIT har mors immunsystem reagert på HPA som babyen arvet fra far. Mor vil da lage antistoffer som går over i babyens blod og fester seg til babyens blodplater.

Gravid kvinne med antistoffer som påvirker fosteret. Colourbox.com/Blodplatelab, UNN
Når blodplatene er dekket med antistoff på denne måten, fjernes de ofte fra barnets sirkulasjon. Det kan føre til blodplatemangel hos babyen og økt risiko for blødning. Hjerneblødning er den mest fryktede komplikasjonen. Dette er veldig sjelden, men kan ha stor betydning for babyens helse.
Antistoffene mor danner kalles anti-HPA antistoffer, og det er en rekke ulike anti-HPA antistoffer som kan føre til FNAIT. I vår del av verden er anti-HPA-1a det vanligste HPA-antistoffet. Hos oss har 2 % av gravide en uvanlig blodplatetype (HPA-1bb) og hos disse gravide utvikler omtrent 10 % a-HPA-1a antistoffer. Av disse igjen vil kun 10 % få babyer med blodplatemangel. Mor selv merker ikke noe til antistoffene, verken i svangerskapet eller senere. Antistoffene vil kun binde seg til HPA på blodplater som er annerledes enn de hun har selv.
Utredning og diagnostisering av FNAIT gjøres ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).