Skriv ut Angstlidelser hos voksne - generalisert

Velg utskrift fra denne siden

Velg alt

Angstlidelser hos voksne - generalisert

Behandlingsprogram, Psykisk helse- og rusklinikken

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

Les mer om Angstlidelse – generalisert

Informasjon fra helsenorge.no

Angstlidelse – generalisert

Dersom du bekymrer deg så mye at det begrenser deg i hverdagen, kan du ha en angstlidelse. Det finnes ulike typer behandlinger som kan hjelpe.

Bekymring er en normal følelse. Vi kan alle ha bekymringer rundt penger, familie eller arbeid, men for noen tar bekymringen overhånd og hindrer dem i å leve et normalt liv.

Symptomer på generalisert angstlidelse

Vanlige symptomer på angst er:

Overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting.
Bekymringene har vedvart nesten eller hver dag, de siste seks månedene.
Bekymringen kretser rundt flere ting på en gang, selv når det ikke er noen spesiell grunn til å bekymre seg.
Problemer med å kontrollere bekymringene, uansett hvor hardt du prøver.

Tar bekymringene overhånd blir det vanskelig å utføre daglige aktiviteter og å leve livet ditt slik du ønsker. Kanskje er du så engstelig at du ikke tør å kjøre bil, eller du bekymrer deg for å kjøre deg bort. Noen unngår å gå ut, fordi de frykter at noe skal skje med hjemmet deres.

For at du skal bli diagnostisert med en angstlidelse, må du i tillegg til vanlige angstsymptomer ha minst tre av disse plagene:

Du føler deg rastløs og greier ikke å slappe av
Du blir lett sliten
Du er ute av stand til å konsentrere deg
Du føler deg irritabel
Musklene er anspente
Du sover dårlig

Fysiske symptomer

Angst kan også gi fysiske symptomer, som for eksempel kalde, klamme hender, tørr munn, eller du føler deg syk. Du kan få diaré, hjertebank (hjertet slår raskere enn normalt), hodepine eller bli kortpustet. Disse symptomene kan være svært skremmende, men er sjelden tegn på noe alvorlig.

Les mer om Generalisert angstlidelse (helsenorge.no)

Innledning

Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Tvangstanker og tvangshandlinger kan opptre sammen med angst.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

Aktuell sykehistorie
Relevante tidligere og nåværende sykdommer
Kliniske funn
Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

tidligere psykiatrisk psykehistorie og ev tidligere behandling
rusanamnese
funksjonsnivå sosialt/familiært
omsorg for barn
arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Spesifikt for angstlidelser hos voksne - generalisert

Aktuelt:

Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
Betydning for funksjon, livskvalitet og par-/familiefungering,
Rusproblematikk?
Suicidalitet?
Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)

Vurdering:

Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

1. Utredning

Vanligvis vil det i de første timene bli lagt vekt på å forstå dine utfordringer. Dette kalles utredning. Etter utredning vurderes det sammen med deg hvilken type behandling som kan være aktuell.

Behandler i sykehuset vil, tidlig i forløpet, ha fokus på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
Hvilke situasjoner unngår du som følge av dine angstplager?
Hvor lenge har du vært plaget med angst?
Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
Om du også har andre samtidige psykiske plager
Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
Hvordan er livssituasjonen ellers?
Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager

Utredningen omfatter blant annet:

Din personlige historie
Sykdomshistorie (anamnese)
Bruk av rusmidler
Strukturert klinisk intervju
Eksempler på aktuelle kartleggingsverktøy

Becks angstskala (BAI)
Becks depresjonsskala (BDI-II)

2. Behandling

Målet med behandling er å lindre symptomene du plages med, og at du kan bli bedre til å håndtere angsten din. Som pasient kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og hvilke mål du har for behandlingen.

Ved generalisert angstlidelse blir bekymring et dominerende kjennetegn, og behandlingen vil dermed være rettet mot å jobbe med hvordan du forholder deg til bekymringer. Det er vanlig i behandlingen å jobbe for å øke toleranse for usikkerhet og utvikle problemløsningsferdigheter.

Kognitiv terapi, medikamentell behandling og psykomotorisk fysioterapi er behandlingstilnærminger som anbefales ved generalisert angstlidelse (GAD).

Les mer om Kognitiv terapi for voksne

Kognitiv terapi for voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Vi gir denne behandlingen i alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken i UNN.

Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.
Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.
Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.
I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene. Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.
Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.
Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi for voksne

Avdeling: Psykisk helse- og rusklinikken
Besøksadresse: Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Silsand; Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Sjøvegan; Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, Storslett; Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik; Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms, Harstad; Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, Storsteinnes; UNN Åsgård

Medikamentell behandling

Medikamenter får i enkelte tilfeller en plass i behandlingen. Ulike medikamenter har påvist effekt ved generalisert angstlidelse. Behandleren din kan hjelpe deg å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt for deg.

3. Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, slik at du ikke unngår situasjoner som er viktig i hverdagen. Det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte.

Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Psykisk helse- og rusklinikken
E-post: post@unn.no

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne tilbakemelding! Vi kan desverre ikke svare deg direkte når du legger inn noe her, men vi bruker tilbakemeldingen din i kontinuerlig forbedring av nettsidene. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.