Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
For deg med ufrivillig vekttap eller dårlig matlyst
Kostråd ved underernæring
Her finner du informasjon om hva underernæring er, og råd om hvordan du kan motvirke det gjennom kostholdet.
Sykdom kan gjøre at man trenger mer energi og protein, samtidig som matlysten ofte er dårligere. Når man spiser mindre enn man trenger, blir kroppen underernært, noe som fører til vekttap, redusert muskelmasse og forverret fysisk eller mental funksjon. Det kan også gi dårligere utfall ved sykdom.
Underernæring kan forekomme i alle aldre, diagnoser og vektklasser (også hos overvektige). Noen er mer utsatt for underernæring. Det gjelder for eksempel personer med kreft, kronisk lungesykdom, alvorlig infeksjon eller sykdom i fordøyelsessystemet og eldre.
Behandlingen for underernæring er å spise nok energi og proteiner.
Råd for å øke energi- og proteininntaket
Spis 4-6 måltider per dag, med maks 3 timer mellom hvert måltid.
Ikke la det gå mer enn 11 timer fra siste måltid på kvelden til første måltid neste dag. Ta for eksempel et glass energiholdig drikke etter kveldsmat eller før frokost.
Bruk mellommåltider og snacks mellom hovedmåltidene.
Velg energiholdig drikke fremfor vann til måltider og som mellommåltid.
Energi- og proteinholdige drikker: Helmelk, soyamelk, sjokolademelk, Biola, kefir, kulturmelk, milkshake, kakao, kaffe latte og andre melkedrikker.
Energiholdige drikker: Juice og smoothie, sukkerholdig saft, brus og toddy.
Velg energitett mat, og tilsett ekstra energi og protein i måltider. Da kan du få i deg mye energi uten å måtte spise en større mengde:
Ekstra margarin eller smør på brød, grøt og middagsmat.
Dobbelt lag med pålegg (for eksempel ost og kjøttpålegg, peanøttsmør og syltetøy, egg og avokado, eller to skiver ost). Bruk gjerne også ekte majones.
Ekstra saus, smeltet margarin eller smør, creme fraiche, dressing, rømme, pesto, aioli, remulade og lignende som tilbehør.
Tilsett nøytral olje i yoghurt, suppe, grøt, stuinger, gryteretter, sauser med mer (1 ss olje, margarin, smør eller majones gir ca. 100 kcal ekstra).
Tilsett helfete meieriprodukter som helmelk, kremfløte, creme fraiche eller seterrømme i grøt, posesupper, stuinger, gryteretter, omeletter med mer (1 ss kremfløte, seterrømme eller creme fraiche gir ca. 50 kcal ekstra).
Spis protein til alle måltider for å begrense muskeltap.
Gode proteinkilder er melk, ost, yoghurt, melkeprodukter, soyaprodukter, egg, kjøtt og kjøttpålegg, fugl, fisk og fiskepålegg, nøtter/nøttesmør, erter, bønner, linser og proteinrike næringsdrikker og proteinpulver.
Tilsett ekstra protein i yoghurt, grøt, supper, gryteretter, gratenger og sauser med mer. Ekstra protein kan være kesam, cottage cheese, nøtter eller nøttesmør, egg, ost eller proteinpulver.
Vei deg regelmessig. Hvis du går ned i vekt, inntar du for lite energi eller proteiner. Da kan du også ha behov for multivitamintilskudd.
Næringsdrikker eller -pulver er aktuelt hvs du ikke greier å spise og drikke nok. En næringsdrikk gir like mye energi som et par brødskiver med pålegg. Det kan brukes som drikke til maten, som mellommåltid eller som erstatning for et måltid. Berikningspulver er ekstra næring som blandes i maten. Begge deler kan fordeles i mindre porsjoner gjennom dagen.
Både næringsdrikker og berikningspulver finnes i mange ulike smaker og varianter:
Fullverdige næringsdrikker inneholder alle næringsstoffene du trenger, og ofte mer protein enn fettfrie næringsdrikker. Disse kan brukes som eneste næringskilde. Finnes med og uten fiber.
Fettfrie næringsdrikker kan brukes som supplement og erstatning for annen drikke. Disse ligner på juice.
Fettemulsjon kan brukes som energitilskudd når proteinbehovet er dekket. Inneholder ikke protein eller andre næringsstoffer.
Berikningspulver kan være fullverdig eller proteinpulver, og blandes i mat og drikke.
Næringsdrikker og berikningspulver kjøpes på apoteket, og legen din kan søke om refusjon fra Helfo ved behov.
Hvis du har problemer med å tygge, svelge eller har lav matlyst er det lurt å velge mat med myk konsistens som yoghurt, grøt, eggerøre, supper, stuinger og moset mat.
Nøtter og tørket frukt
Kjeks med ost, honning og nøtter
Smoothie med yoghurt eller kesam
Rett i koppen-suppe med fløte, cottage cheese, ost, kesam eller egg
Frukt og bær med krem, vaniljesaus eller kesam
Vaffelkake med syltetøy, rømme eller ost
Desserter og iskrem
Kakao med krem
Havresuppe laget med melk
Yoghurt, kesam eller cottage cheese med frukt/bær og müsli/havregryn
Eggerøre eller bit av omelett
En halv brødskive, ett knekkebrød eller en liten lompe med dobbelt lag pålegg
