«Lettvekterne» - liten og lett for alderen

Den medisinske betegnelsen på babyer som er små og lette for alderen er SGA-barn (Small for Gestational Age). De kalles også «lettvektere».

Hvordan stilles diagnosen?

Under svangerskapet blir mor fulgt med målinger og evt. ultralyd for å følge babyens vekst og utvikling. Om babyen ikke vokser eller legger på seg tilfredsstillende, vurderes det om fødselen skal settes i gang før termindato. Et SGA-barn kan derfor også være for tidlig født (under 37 uker). Av babyer med betegnelsen SGA utgjør ca. 10 % barn født til termin, og 9 % barn født for tidlig.

Etter fødsel føres babyens vekt, hodeomkrets og lengdemål inn i et percentilskjema. Skjemaet viser hvordan barnets vekstmål er forhold til babyer med normal vekstutvikling i svangerskapet. SGA-babyer veier mindre enn den laveste streken på dette skjemaet (” < 10 percentilen”).

Lettvekterne har gjerne et stort hode i forhold til kroppen. Energilagrene i huden (underhudsfettet) er brukt opp, noe som fører til at de kan få et gammelmodig uttrykk og se rynkete ut. Babyen har brukt sine reserver til hjerne- og organutvikling. Om veksthemmingen startet tidlig er gjerne hele babyen liten (dvs. hodeomkrets, lengde og vekt), men om den tilkom på slutten er kun vekten påvirket.  Dysmaturitet er et annet begrep som benyttes på de barna som ikke har fått den næringen de hadde behov for på slutten av svangerskapet.

Sårbarhet

Lettvekterne kan virke fysisk og nevrologisk modne, men de har generelt dårligere kapasitet til å håndtere ulike stressituasjoner. For eksempel er de i risiko for å utvikle lavt blodsukker på grunn av reduserte sukkerlagre.

Hva skal du være spesielt oppmerksom på?

Lite underhudsfett fører til økt risiko for å bli kald.  Babyen taper lett varme og har redusert evne til å øke kroppstemperaturen igjen. Den beste temperaturreguleringen oppnås når de får ligge hud - mot- hud hos mor eller far, og med gode tepper over seg. Om barnet ligger i seng bør de ha på lue og body (helst i myk ull), og svøpes inn i et lett ullteppe. Noen har behov for varm dyne i tillegg. Det kan være nødvendig å ligge på varmemadrass den første tiden etter fødsel. Når barnet er på foreldrerom/pasienthotell, bør man passe på å ha det varmt i rommet, på badet og unngå åpne vinduer som kan gi trekk.

SGA-barn har redusert sukkerlager og har økt risiko for lavt blodsukker. Tidlig mat og hyppige måltider er viktig for å stabilisere blodsukkeret. Personalet vil kontrollere blodsukkeret ofte de første dagene med blodprøve. I tillegg vil noen barn trenge ekstra sukker i melken (Resource). Dersom barnet ikke suger tilstrekkelig selv gis måltidene gjerne på ”kopp”/sprøyte eller via en ernæringssonde som føres via nesen og ned i magesekken. Når babyen er sugelysten legges barnet til brystet og får morsmelk via sonden samtidig som det dier. Etter hvert som mor produserer egen melk og barnet har sugekraft nok dier barnet selv.

SGA-babyer er ofte veldig sultne og utålmodig den første tiden etter fødselen. De kan oppleves som litt krevende barn som har behov for ekstra støtte, ro og omsorg. Ved å pakke barnet godt inn og støtte barnets kropp under bleieskift og stell gis barnet de beste forutsetninger for ro og hvile. Ro, hvile og mat er nødvendige byggesteiner for videre utvikling. Alle barn er forskjellige og kommuniserer ulikt. Du vil få veiledning under oppholdet på Nyfødt intensivseksjonen på de signalene ditt barn gir. Det å imøtekomme barnets behov er viktig gjennom hele spedbarnsalderen.

SGA-barn har umodent immunforsvar og det gjør de mer mottakelig for infeksjoner. Det er viktig med god håndhygiene. Unngå steder der barnet kan utsettes for smitte, som kjøpesentre, kafeer og store folkemengder. Unngå at barnet omgås personer som er syke så langt som mulig.

Hvordan går det på sikt? 

De fleste lettvekterne har en vekstspurt det første leveåret som ofte kalles ”catch - up vekst”. Først legger barnet på seg, for så å bli lengre. Noen barn forblir mindre både i forhold til lengde og vekt helt frem til ungdomsårene, før de så tar igjen sine jevngamle.

Lettvekterne kan være vare for støy og stress. Som spedbarn kan de reagere med å bli utilpass og klyngete. Når de blir større kan de lett miste konsentrasjonen om det blir mye uro rundt dem.
Oppmerksomhetsforstyrrelser kan være utfordrende for foreldrene, men ikke minst for barnet selv. Et godt samarbeid mellom hjemmet og barnehage/skole hvor det tilrettelegges for barnets behov kan være nødvendig.

Vær tidlig ute, og takk ja til tilbud om kartlegging i barnehage og skole.