Nytt hovedbygg psykisk helse og rus

Vi har startet planleggingen av nye bygg til Psykisk helse- og rusklinikken i Tromsø. De nye byggene skal erstatte dagens lokaler som i hovedsak er på Åsgårdområdet.

 Underveis i planleggingen har det vært arbeidet med 3 mulige lokaliseringsalternativer: Samling av virksomheten på Åsgårdområdet, samling av virksomheten i Breivika samt en delt løsning der psykisk helse lokaliseres til Åsgårdområdet mens rusbehandling lokaliseres i Breivika.  Styret for UNN vedtok på møte 19.05.21 at framtidig virksomhet skal samles  i Breivika.

Nye bygg til Psykisk helse- og rusklinikken skal blant annet sikre gode og tidsriktige rammer for behandlingen, bidra til bedre kvalitet på helsetjenestene og bidra til økt pasientsikkerhet. Helhetlige pasientforløp og pasientbehandling skal være førende prinsipper for valg av løsning for de nye byggene. Byggene skal tilrettelegge for pasientflyt, god logistikk og gode arbeidsprosesser. 

Prosjektet har fokus på medvirkning for å sikre at brukernes, pårørendes, ansattes og fagmiljøenes stemmer blir hørt. På denne måten mener vi at det legges til rette for å skape det beste behandlingsmiljøet innen våre fagområder.



Fremdrift

  1. 2017 - Idéfase

  2. 2020 - Prosjektinnramming

  3. 2021 - Konseptfase

  4. 2022 - Forprosjekt

  5. 2023 - Detaljprosjekt

  6. 2024 - 2027 - Byggefase, eventuelle flere byggefaser

  7. 2027 - Overlevering og ibruktagelse

  8. 2030 - Evaluering


Organisering

Styringsgruppen

Administrerende direktør (leder styringsgruppen)
Anita Schumacher

Viseadministrerende direktør
Marit Lind

Klinikksjef Psykisk helse- og rusklinikken (prosjekteier OU)
Eirik Stellander

Avdelingsleder rusavdelingen, Psykisk helse- og rusklinikken
Ruben Sletteng

Avdelingsleder Psykiatrisk avdeling, Psykisk helse- og rusklinikken
Siren Hoven

Klinikksjef K3K klinikken
Rolv-Ole Lindsetmo


Drift- og Eiendomssjef
Grethe Andersen

Utbyggingssjef (prosjekteier byggeprosjekt)
Tor-Arne Hansen 

Økonomisjef
Lars Øverås

Assisterende fakultetsdirektør, HelseFak UiT
Trond Nylund

Brukerrepresentant (oppnevnt fra brukerrådet)
Merethe Saga Lønnum

Ansatterepresentant (Sykepleierforbundet)
Mai Britt Martinsen

Seksjonsleder Eiendomsavdelingen Helse Nord RHF
Lars Alvar Mickalsen

Idéfasen

Bakgrunn for idefasearbeidet lå i flere forhold:

  • Behov for en betydelig oppgradering av bygningsmassen på Åsgård, både med hensyn til tekniske krav/brannkrav og tilpasning til moderne pasientbehandling innenfor psykisk helse og rusbehandling. 
  • Strategisk Utviklingsplan for UNN 2015-2025 som beskriver behovet for å se psykisk helse og rusbehandling i sammenheng med somatiske lidelser og ber om en vurdering av en eventuell framtidig samlokaliseringsgevinst. 

Beslutning om å iverksette Idéfaseutredning for UNN Tromsø, arealer til psykisk helsevern og rusbehandling, ble tatt i styret for Helse Nord RHF gjennom vedtak i sak 62-2016 (mai 2016)

Arbeidet med idefasen startet opp høsten 2016. Arbeidet ble gjennomført i tråd med veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter utgitt av Helsedirektoratet og revidert av Sykehusbygg HF.  

Arbeidet var organisert som vist i figur under:


Arbeidet ble ledet av prosjektleder fra UNN samt innleide ressurser fra Sykehusbygg HF og Asplan Viak. Sykehusbygg bidro med virksomhetsfremskriving, arealplanlegging, gjennomføring av medvirkerprosess, vurdering av vern av Åsgård og redaktørarbeid for rapport. Arkitekter fra Asplan Viak gjennomførte mulighetsstudie og utredning av tomteforslag 

Det ble gjennom arbeidet etablert en egen medvirkningsgruppe bestående av pasientrepresentant, ledere, ansatte, tillitsvalgte og vernetjeneste ved Psykisk helse og rusklinikken. Som del av gruppens arbeid ble det Det ble gjennomført en studietur til to forskjellige institusjoner for psykisk helse- og rusbehandling, henholdsvis i Gøteborg i Sverige og Slagelse i Danmark, for inspirasjon og kunnskapsbygging. Gjennom arbeidet ble overordnede føringer på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå hensyntatt.

Det ble gjennom arbeidet vurdert i alt 10 alternativer, inkludert 0-alternativet. Rapportens hovedkonklusjoner var at UNN Åsgård, 0-alternativet ble vurdert som svært lite egnet for videre langsiktig løsning av arealbehovet for funksjonene. Investeringsbehovet er i størrelsesorden som ved nybygg, og det vil dessuten være stor usikkerhet til langsiktig kvalitet for både teknisk og klinisk drift. Anbefalte alternativer for løsning ble UNN Åsgård, Vest-alternativet og UNN Breivika, Gimleveien 12-alternativet. Begge disse alternativene scoret høyt på mulighetsstudiens matrise og ble derfor vurdert som hensiktsmessige plasseringer for å løse oppgaven. 

Alternativene har forskjellige styrker og svakheter. UNN Åsgård, Vest ble av ansatterepresentanter og pasienter fremhevet som det prefererte alternativ. Det ligger i samme område som dagens institusjon og vil ha samme naturskjønne beliggenhet, med kjente og trygge omgivelser som på en lett og trygg måte gir mulighet for bruk av omliggende friområder. På den andre siden er området under press av fremtidig boligbebyggelse. Nytt sykehusbygg vil endre adkomst og omgivelser, og det er avstand til UNNs øvrige somatiske virksomhet. UNN Breivika, Gimleveien 12 er en stor tomt som gir muligheter for utforming av bygg, kulvertforbindelse til dagens somatiske sykehusbygg og mulighet for parkeringsløsning og parkanlegg. Det er utbyggingssjefs og medvirkergruppens oppfatning at det er nødvendig med ekstrainvesteringer i parkeringsanlegg, kulvert og parkanlegg for å kompensere for de forhold som i dag får tomten til å se industriaktig og lite helsefremmende ut. I tillegg er det viktig å sikre den merverdi som flytting av virksomheten til Breivika kan gi i form av nærhet til somatikk.

Arbeidsgruppen la frem ferdig rapport til behandling i styringsgruppen for prosjektet 22.2.2017. Styringsgruppen godkjente rapporten og videresendte den til styrebehandling

Arbeidet med idéfasen ble fullført og sendt til behandling i styret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 28.03.2017, sak 26/-017 Idéfase for psykiatri og rusfeltet ved UNN. Følgende vedtak ble gjort:

  1. Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) godkjenner rapport for Idéfase – arealer til psykisk helse- og rusbehandling Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø.
  2. Styret anbefaler å gå videre med utredning av UNN Åsgård, 0-alternativet, UNN Åsgård, Vest-alternativet og UNN Breivika, Gimleveien 12-alternativet til neste fase av planleggingen.
  3. Styret oversender rapport og anbefaling til styret ved Helse Nord RHF.

Helse Nord RHF behandlet idéfaserapporten 26.04.2017 i sak 45-2017 Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø -arealer til psykisk helse og rusbehandling, idéfaserapport. Følgende vedtak ble gjort:

  1. Styret i Helse Nord RHF godkjenner Idéfaserapport - arealer til psykiske helse- og rusbehandling, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø.
  2. Styret vedtar at følgende alternativer tas inn i konseptfase:
    • 0-alternativet, dvs. vedlikehold eksisterende bygg
    • Alternativ 2a: Bygge nytt på eksisterende tomt Åsgård-vest (Å2), 60.000 m2
    • Alternativ 3a: Bygge nytt i Breivika i Gimleveien 12, øvre og nedre del (B2 a og b)
  3. Styret ber adm. direktør om å komme tilbake til styret med en kostnadsramme for realiseringen av Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø - arealer til psykisk helse og rusbehandling i konseptfasen inkludert prisstigning og byggelånsrenter.
  4. Styret ber adm. direktør legge frem forslag til valg av tomt så snart del 1 av program- og konseptfasen er ferdig, og før arbeidet med skisseprosjekt starter. Universitetssykehuset Nord-Norge HF kan starte arbeidet med konseptfasen. Tidspunkt for byggestart vil bli klarlagt ved behandling av investeringsplanen i styremøte i mai 2017

OU-prosessen

Bakgrunn
Psykisk helse- og rusklinikken skal gjennomføre et OU prosjekt som beskriver og utvikler innhold og organisering av virksomheten i forbindelse med byggeprosjekt for nye arealer til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Tromsø. Gjennomføring av prosjektet skal bidra til at framtidige behandlingstilbud og ressursbehov samt organisering av disse ses i sammenheng med utformingen av nye arealer. Dette skal skje gjennom å sørge for at nye areal tar utgangspunkt i virksomhetens behov. 


Ifølge strategisk utviklingsplan for bygningsmassen ved UNN 2018-2040 er bygningsmassen ved Åsgård fra perioden 1955-65, og er til dels svært nedslitt. Behandlingsmetoder og organisering av psykiatrien har endret seg vesentlig uten at det har vært mulig å støtte opp under disse endringene gjennom tilpasninger i bygningsmassen . Det ble i 2017 gjennomført idefase og mulighetsstudie som danner grunnlag for videre arbeid med å finne tilfredsstillende bygningsmessige løsninger for funksjonene som i dag holder til i bygningsmassen på og rundt 
Åsgård.

Overordnede føringer
Prosjektet tar utgangspunkt i helsepolitiske og strategiske føringer, som beskriver overordnet tenkning og fremtidig ønsket utvikling og gir retning for det videre arbeidet med utforming av tjenesten og arealer. Nedenfor nevnes noen viktige føringer for prosjektet:  

  • Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023)
  • Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022)
  • Lovkrav til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
  • Regionale føringer uttrykt i ulike utviklings og handlingsplaner mv.
  • Strategisk utviklingsplan for UNN 2015-2025. (Ny plan 2021).
  • Utviklingsplan for Psykisk helse- og rusklinikken 2015-2025.
  • Kompetanseutvikling og universitetsklinikkfunksjoner 
  • UNN sine strategiske hovedretninger
  • Relevante prosjekter i regi av psykisk helsevern/TSB.

Føringene tatt inn i strategiarbeid i psykisk helse- og rusklinikken er blant annet hentet fra strategisk utviklingsplan for UNN 2015-2025 og plandokument for klinisk struktur og organisering i klinikken 2016. Nedenfor presenteres utvalgte prioriterte utviklingsområder med relevans for arealbehov og utforming av bygg , som vil være del av grunnlaget for arbeidet i prosjektet:

  • Tydelig ansvars- og funksjonsfordeling mellom regionalt og lokalt behandlingsnivå.
  • Pasientbehandling gis i størst mulig grad poliklinisk og ambulant. 
  • Utvikle helhetlige og sammenhengende tilbud og styrke samarbeidet mellom somatikk, TSB og psykisk helsevern. 
  • Opprette flere tverrfaglig aktivt oppsøkende behandlingsteam etter ACT-modell e.l.
  • Fortsatt ambulering innen alderspsykiatri og TSB.
  • Differensiere tilbudet til langtidssyke med fokus på rehabilitering.
  • Den største delen av pasientbehandlingen skal foregå på SPHR (DPS-nivå). Økt integrering av tilbudene innen rusbehandling og psykisk helsevern på SPHR, og styrking av tilbudet innenfor alderspsykiatri ved SPHR. 
  • Tilbudet ved sykehusposter skal ivareta problemstillinger som ikke kan ivaretas tilfredsstillende ved SPHR. Tilstander innen TSB, akuttpsykiatri, alderspsykiatri og sikkerhetspsykiatri er eksempler på tilbud som må differensieres etter pasientens behandlingsbehov. 
  • Tettere samarbeid med kommunene, samarbeid om ambulant virksomhet, kompetanseoverføring mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
I henhold til strategisk utviklingsplan for UNN så skal lokal, sentral, regionsykehusfunksjoner og universitetsklinikkfunksjoner ivaretas. Nye arealer skal gi muligheter for videreutvikling av behandlingstilbud i tråd med framtidens utfordringer. Byggene må kunne tilpasses nye behandlings- former med andre nye arealbehov, bruk av teknologi i behandling og drift, og gi plass for gode samarbeidsarenaer. OU-prosjektet skal bidra til å legge et kunnskapsmessig grunnlag for utvikling av nye arealer som understøtter fremtidens helsetjeneste.  


Effektmål, resultatmål og suksesskriterier
Psykisk helsevern og TSB er et av UNNs prioriterte utviklingsområder . Prosjektet skal bidra til å styrke utviklingen på dette området. I det følgende beskrives prosjektets mål og suksesskriterier.

Effektmål
I sammenheng med at det skal planlegges og bygges nye bygg for psykisk helsevern og TSB, skal prosjektet beskrive og utvikle en fremtidig organisering av tilbudet som realiserer ambisjonene i strategisk utviklingsplan for UNN 2015-2025, med spesielt fokus på å styrke et sammenhengende og koordinert behandlingstilbud og en tilpasset funksjonsfordeling. 

Resultatmål
Innenfor prosjektets tidsplan og økonomiske ramme skal fremtidig behandlingstilbud, ressursbehov og organisering av disse beskrives, som grunnlag for etablering av nye arealer for psykisk helse og TSB ved UNN Tromsø.  

Suksesskriterier
  • Prosjektet har oppnådd resultatmålene. 
  • Resultatene bidrar til at det nye bygget for psykisk helsevern og TSB støtter opp under fremtidsrettede behandlingsmetoder i tråd med foretakets faglige ambisjoner.
Suksessfaktorer
  • Bred forankring av arbeidet gjennom medvirkning internt, i forhold til brukere og samarbeidspartnere samt prioritering og implementering av resultatene I UNN. 
  • God samhandling mellom sentrale aktører, prosjektgruppen i UNN, aktuelle samarbeidspartnere internt i Sykehusbygg, samt eksterne samarbeidspartnere.  
  • Tilgjengelige data (intervjudata, spørreundersøkelse, kvantitative data mm.).

Konseptfasen

Formålet med konseptfasen er å utrede og framskaffe et faglig godt grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet som best oppfyller målene innenfor de rammer som er definert i styringsdokumentet. 

Fasen bygger på: 
  • Utviklingsplan 
  • Godkjent mandat for konseptfasen
  • Godkjent styringsdokument for tidligfasen 
  • Avklaring av lokalisering 
Konseptfasen skal i hovedsak utføres i to steg: 
  • Steg 1: Hovedprogram og alternativutredning 
  • Steg 2: Valg og utdyping av hovedalternativ (bygningsmessig alternativ) 
I det første steget klargjøres premissene for innholdet i bygget i form av et hovedprogram, for deretter å identifisere, utvikle og utrede alternative konsepter (muligheter) for hvordan premissene (programmet) kan løses i form av fysiske løsninger. I det andre steget velges et hovedalternativ som grunnlag for utdyping i form av detaljerte skisser med tilhørende kalkyler og utredninger. Beslutningen benevnt B3A gir sterke føringer for det endelige valg av konsept og bør gjøres av prosjekteier. Utredningene sammenfattes i en konseptrapport, som grunnlag for å beslutte hvilket konsept (alternativ) som skal bearbeides videre i en forprosjektfase (beslutning B3), og gi grunnlag for lånesøknad til HOD.

Eventuelt:
Å velge riktig konsept, slik at man bygger det man behøver, krever at mulighetsrommet utforskes når det gjelder: 
  • Virksomhetsinnhold 
  • Samhandling og oppgavefordeling (struktur og organisasjonsmodeller) 
  • Lokalisering 
  • Bygningsmessige løsninger (bygningskonsepter) 
Det forutsetter at mulighetsrommet i form av virksomhetsinnhold, struktur og samfunnseffekter er tilstrekkelig vurdert i arbeidet med helseforetakets utviklingsplan. Det betyr at konseptfasen primært omfatter en alternativvurdering av tomtevalg og bygningsmessige løsninger og konsepter. Veileder for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter benyttes.





Styrende dokumenter

Nasjonal helse- og sykehusplan

Veileder for tidligfasen i sykehusprosjekter

Styremøte UNN 19.5.2021

Styremøte Helse Nord 30.6.2021

Styremøte UNN 1.7.2021


Fant du det du lette etter?