Behandling
All strålebehandling er individuelt tilpassa. For å planlegge og gjennomføre behandlinga, krev det eit godt, tverrfagleg samarbeid mellom legar, medisinske fysikarar og stråleterapeutar. Legane vurderer sjukdombildet og avgjer kva område som skal behandlast og kor høg stråledose ein skal gi.
Dersom du har fått tilpassa tannskinne, skal denne takast med til CT (stråleterapiavdelinga). Skinnen skal brukast på CT og ved strålebehandling.
Det er viktig at ein ligg i same leiet ved kvar behandling. For å sikre seg dette, og for å ikkje måtte teikne i ansiktet, blir det ofte laga ei spesialtilpassa maske.
Ved CT blir det tatt spesielle røntgenbilde av den delen av kroppen som skal strålebehandlast. Bilda blir brukt til å lage eit individuelt tilpassa behandlingsopplegg (doseplan).
Dei fleste skal ha intravenøst røntgenkontrastmiddel (dvs. røntgenkontrastmiddel satt i ei blodår) ved CT-undersøkinga.
Før strålebehandlingen starter, bør tannstatus være avklart hos en tannlege.
Når behandlinga startar får du informasjon om gjennomføring av strålebehandlinga, eventuelle biverknader som er venta og råd for å førebygge og lindre desse. Du får også timeliste over alle planlagde behandlingar.
Behandlinga tar ca 10 - 30 minutt per gong. Mesteparten av tida går med til å stille inn strålefelta. Sjølve strålinga varer kun nokre få minutt og er heilt smertefri. Det er viktig at du ligg heilt stille under behandlinga.
Talet på behandlingar varierer avhengig av svulttype, -størrelse og lokalisasjon.
Behandlingane blir vanlegvis gitt ein gang per dag, frå måndag til fredag, men ved nokre behandlingsopplegg blir det gitt ein ekstra behandling ein av dagane.
Ved UNN kan vi også gi ekstra behandling på lørdager.
Les mer om strålebehandling på UNN (pdf)
I strålebehandlingsperioden skal du til kontroll kvar veke ved øyre-nase-hals-poliklinikken. Det kan vere lurt å skrive ned spørsmål du ønskjer å ta opp. Ernæringsspesialist blir konsultert ved behov.
Du kan også ta opp spørmål med stråleterapeutane som du møter ved kvar behandling.
Du kan dusje i strålebehandlingsperioden, men du bør ikkje bruke såpe på huda i strålefeltet. Er det likevel ønskeleg/nødvendig å bruke såpe, må denne vere uparfymert, for eksempel Neutrogena eller Lactacyd. Desse får du kjøpt på apotek.
Huda i strålefeltet bør ikkje tørkast hardt, men klappast tørr.
Bruk maskin og ikkje høvel ved barbering, og unngå bruk av aftershave, då det kan verke irriterande på huda.
Du må unngå å sole huda i strålefeltet i den perioden du får strålebehandling. Dei to første åra etter strålebehandlinga må du dekke til området eller smøre det med solkrem med faktor 30 eller høgare.
Røyking gir mindre surstofftilførsel til svulsten og vil dermed redusere effekten av strålebehandlinga. Det vil også irritere slimhinnene i munnhulen og halsen. Vi anbefaler derfor at du slutter å røyke. Dersom dette ikkje er mogleg, bør du ikkje røyke to timar før og etter strålebehandlinga.
Biverknader kan variere frå person til person, og er avhengig av kor stor ståledose som blir gitt, kva område på kroppen som får stråling og størrelsen på strålefelta.
Dersom du får eller har fått cellegift i samband med strålebehandlinga, vil du lettare få reaksjonar på strålinga i form av biverknader.
For å tole behandlinga best mogeleg, er det viktig at du får i deg nok næring og drikke.
Du kan føle deg meir trøytt og slapp enn elles, og ha eit større søvnbehov.
Ein kan få strålerekasjonar i huda (liknar solbrentheit) i det området som får strålebehandling. Dette skjer vanlegvis ikkje før etter 2 - 3 veker. For å lindre ubehag kan du smøre strålefeltet med feit krem, for eksempel Apobase (blå), etter behandlinga. Omslag med fysiologisk saltvatn kan også ha lindrande effekt.
Du bør bruke klede av naturfiber, som bomull og lin, og unngå parfymerte produkt på området som får behandling.
Ved stråling av spyttkjertlar kan ein bli tørr i munnen. Dette skjer fordi spyttproduksjonen går ned og spyttet endrar konsistens og blir seigt. Ein konsekvens av dette er auka risiko for hol i tennene.
Både behandlinga og sjølve sjukdommen kan vere årsak til endra eller tapt smakssans. Smaksoppfatninga kan nokre gongar bli forandra ved at for eksempel søtt smaker surt og omvendt.
Du kan bli sår i munnhole og hals, fordi slimhinnene blir påverka av strålinga. Dette kan gi smerter og grobotn for infeksjonar.
Sårheit i munnhola kan også gjere det vanskeleg å bruke tannprotesar.
Kvalme kan oppstå ved stråling mot hovud-/ halsregionen og må ofte behandlast med kvalmedempande medisinar. Du får resept av legen. Frisk luft og rikeleg med drikke kan også redusere plagene.
Ved kvalme kan det vere lurt å ete små og hyppige måltid. Det kan også vere aktuelt med rettleiing av ernæringsspesialist.
Fleire av biverknadane kan føre til at du får dårleg matlyst og vanskar med å ete. Ein konsekvens av dette kan vere at du går ned i vekt.
For å førebygge og lindre desse biverknadane er det svært viktig med god munnhygiene, rikeleg med drikke, ete næringsrik og tilpassa mat i tillegg til å unngå tobakk og alkohol i behandlingsperioden.
Etter 2 - 3 veker vil hår i behandlingsfeltet ofte falle av. Om håret veks ut igjen, er avhengig av kor høg stråledose du får.
Fløy D, plan 2
Hansine Hansens veg 67
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Rutetabell og fasiliteter.
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.
Om du kommer til Tromsø med fly kan du ta flybussen direkte fra flyplassen på Langnes til sykehuset. Om du kommer fra byen eller fra flyplassen går du inn hovedinngangen rett ved busstoppene.
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
Motorsykler:
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret
