Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo UNN

Forbedringsmodellen – en metode for å gjennomføre forbedringer

Forbedringsmodellen er en systematisk og strukturert metode som kan brukes når man skal i gang med et forbedringsprosjekt. Modellen er todelt, der den første delen benyttes til å planlegge arbeidet, og den andre delen til å teste tiltakene du er kommet frem til.

 
​
Å skape forbedring krever en systematisk tilnærming. Forbedringsmodellen er en metode som bidrar til dette. Modellen brukes sammen med andre viktige verktøy og er sentral for planlegging og gjennomføring av forbedringsarbeid. Først planlegges forbedringsarbeidet, deretter testes ideer til endring ut fra liten til i stadig større skala. Testing gjennomføres helt til det er høy tiltro til at ideene fungerer. Modellen har også et «null-spørsmål» som handler om å undersøke og forstå det problem eller den utfordring man ønsker å forbedre.


  1. Hva ønsker vi å oppnå? (mål)
  2. Hvordan vet vi at en forandring er en forbedring? (målinger)
  3. Hvilke endringer kan vi iverksette for å skape forbedring? (tiltak)

Det første spørsmålet hjelper til med å sette et klart mål for arbeidet, og må spesifisere «hvor mye, innen når og for hvem». 

Spørsmål to hjelper til å bestemme hvilke målinger som skal gjennomføres for å vite om endringene faktisk fører til forbedringer. 
Spørsmål tre er ideene og tiltakene som skal iverksettes for å skape en forbedring og som skal sikre at målet nås.

Mens spørsmål 3 i første del av modellen besvarer hva som skal gjøres for å skape en forbedring, besvarer forbedringsmodellens andre del hvordan dette kan gjennomføres i praksis.
 
PGEK-sirkelen handler om å teste forbedringstiltakene ut i liten skala for raskt å lære om de fungerer i praksis. Vi benytter PGEK-sirkelen for å systematisk innhente kunnskap om hvordan forbedringstiltakene lar seg gjennomføre i praksis. Et av formålene med småskalatesting er å lære hvordan tiltaket skal tilpasses den konteksten det skal bli en del av: når skal det gjøres, av hvem skal det gjøres, i sammenheng med hvilke andre rutiner skal det gjøres, hvor skal det dokumenteres, osv.
 
Tiltakene testes først ut i svært liten skala, på én enkelt eller noen få pasienter eller brukere, for eksempel at neste pasient som kommer til poliklinisk konsultasjon skal få et utkast til et informasjonsskriv. 
 
Helsepersonellets og pasientens erfaringer fra testen diskuteres og ideen om hvordan tiltakene skal gjennomføres justeres ved behov før nye tester gjennomføres. Det er svært viktig å involvere teamet og de som vil bli berørt av endringene i utvikling og gjennomføring av testing.
 
Som en tommelfingerregel skal man teste først på en pasient. Når man finner en måte å gjennomføre tiltaket som virker på en pasient, går man videre til to, fem og 10 pasienter. Testing skal også skje under ulike typer forhold, for eksempel dag, kveld og natt, ukedager og helger, og av alle typer ansatte som skal gjennomføre tiltaket. 
 
Ved hjelp av småskalatesting finner man hvilke tiltak som gir forbedringer i praksis og den beste mulige løsningen for gjennomføring av tiltakene tilpasset lokale forhold.
 
Gjennom systematisk testing kan vi blant annet:
  • Øke tiltroen til at en endring vil føre til forbedring
  • Samle nyttig informasjon om mulig effekt av tiltak/endringsideer
  • Avgjøre om foreslåtte endringer fungerer i den lokale konteksten, evt. om det forutsetter tilpasninger
  • Evaluere ressursforbruket og avdekke eventuelle «bivirkninger» av forbedringstiltaket
  • Involvere de ansatte fra start og dermed redusere risiko for motstand når det skal implementeres

​

Takk til Pasientsikkerhetsprogrammet for lån av tekst fra Forbedringsguiden. Les mer om modellen og praktiske eksempler på Pasientsikkerh​etsprogrammet​

Referanser
Langley GL, Moen R, Nolan KM, Nolan TW, Norman CL, Provost L. The Improvement guide: a practical approach to enhancing organizational performance. 2. utg. San Francisco, Calif.: Jossey-Bass; 2009.
 
Sist oppdatert 05.12.2022