Systematisk kontroll av epidural smertelindring gir bedre paseintbehandling
På Oppvåkninga ved UNN, Tromsø har de nå fått opp andelen pasienter med epidural smertelindring som testes. Vi har snakket med Johanne Rydså Fallmyr som startet og ledet prosjektet som en del av forbedringsutdanninga.
Hva var problemet?
Prosjektet har vist at vi, før vi gikk i gang, ikke var flinke nok til å teste epiduralbedøvelsens utbredelse, og dermed smertelindrende effekt. Testen er viktig verktøy for at vi som sykepleiere skal kunne vite at epiduralbedøvelsen fungerer som den skal. Ikke alle i personalet hadde opplæring, og det var dermed litt tilfeldig om det ble testet eller ikke, og heller ikke alltid dokumentert. Det er pasientperspektivet som er motivasjonen for prosjektet – målet er å kunne gi pasienten god smertelindring, med så lite bruk av opiater som mulig. Dette kan føre til blant annet raskere mobilisering som igjen kan redusere risikoen for postoperative komplikasjoner som forstoppelse, blodpropp, lungebetennelse og andre infeksjoner.
Hvordan kom du i gang med dette prosjektet?
Jeg skulle søke på Forbedringsutdanninga og trengte et prosjekt å ta med meg til utdanninga. Jeg hadde noen ideer til prosjekter, og etter felles idemyldring med personalgruppa og avstemming ble vi enig om å gå for “Systematisk testing av epidural smertelindring”. Jeg mener at et av suksesskriteriene for slike prosjekter er å gi de det påvirker - kollegene, et eierskap til prosjektet. For eksempel ved å ta de med på prosessen på hvilke prosjekt det skal satses på og hvordan de skal gjennomføres.
Etter at vi hadde samlet inn data og dannet en baseline fikk vi bekreftet mistanken vår, nemlig at vi hadde forbedringspotensial på testing og dokumentering. Etter denne kartleggingen hadde vi systematisk og grundig opplæring av de ansatte på seksjonens fagdager; hvorfor skal vi teste? Hvordan skal vi teste? Hvordan skal det dokumenteres?
Har du og teamet møtt på noen utfordringer underveis?
Et bifunn i prosjektet viste at de faste ansatte testet og dokumenterte hyppigere enn vikarene. Dette funnet gjorde at vi satte ekstra fokus på vikarene og la ved informasjon om prosjektet og prosedyren i velkomstmappa de får fra avdelinga. Vi arrangerer nyansattdager og har dette som en del av opplegget for å nå ut til våre nyansatte sykepleiere. På denne måten sikrer vi at alle får det som en del av opplæringen.
Med så systematisk kartlegging og testing så vi også at noen pasienter får gjennombruddssmerter, eller trenger opiater i tillegg til epidural smertelindring. Det åpner opp mange nye spørsmål som vil være interessant å se nærmere på.
Har dere fått noen resultater fra prosjektet?
Ja. De siste datainnsamlingene viser at vi nå tester 18 av 20 pasienter. Vi er fornøyde med å ha fått opp andelen som testes og dokumenteres. Vi ser også at flere pasienter enn ønskelig rapporterer en ganske høy smerteskår, og trenger annen smertelindring i tillegg til epidural smertelindring. Vi har startet å se på årsakssammenhenger og planlegger å sette i gang tiltak her.
Hva blir veien videre for deg og prosjektet?
Jeg skal legge frem resultatene for legegruppa vår, og så skal vi se på hvilke tiltak vi kan sette i gang for å bli enda bedre på epidural smertelindring.
Vil du vite mer om arbeidet?
Dersom du ønsker å høre mer om prosjektet kan du nå Johanne Rydså Fallmyr på e-post: