Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Har du rett pasient? Til rett behandling?
Det kan kanskje høres rart ut at man trenger å stille spørsmål ved om rett pasient er til rett behandling. Men spørreskjemaet «Ta pulsen» kan gi både overraskende og viktige funn.
Trine Trillingsgaard (t.v.) og Turid Røkenes Kristiansen håper mange kan se nytte av verktøyet "Ta pulsen". Foto: Hege Iren Hanssen.
- Da vi begynte med dette i K3K, oppdaga vi at cirka 25 prosent av pasientene ikke skulle ha vært der, forteller Turid Røkenes Kristiansen, prosjektleder for Poliklinikkprogrammet.
Sammen med Trine Trillingsgaard, rådgiver i Kontinuerlig forbedring, har hun hatt ansvar for å utvikle forbedringsverktøyet Ta pulsen.
Etter at K3K starta med det som i 2013 het intervensjonsskjema, har Ta pulsen blitt utbedret og tatt i bruk av flere. Nå er det nedfelt i UNN sine prosedyrer, og håpet er at alle skal se nytten av verktøyet.
- Ta pulsen skal være et verktøy for å sjekke at vi har rett pasient til rett behandling til rett tid på sykehuset. Vi kontrollerer alt fra geografi til om henvisninga er vurdert korrekt. Om pasienten har venta den tida vi sa han eller hun skulle vente, om pasienten har fått en oppfølgingsplan i henhold til retningslinjene og om pasienten møter rett kompetanse når hun er på sykehuset, forklarer Kristiansen.
Det finnes ett skjema for poliklinikk, og ett for sengepost. Altså Ta pulsen i to versjoner - to skjemaer som er i slekt, men ikke helt like.
- For å se hvilke utfordringer det er på en sengepost, må spørsmålene være litt annerledes enn i poliklinikken. Vi må se på om vi bruker våre ressurser riktig, hva pasientene venter på, hvor mange dager de har vært utskrivningsklare, er det transport hjem og så videre, sier Trillingsgaard, som i tillegg til å jobbe med Ta pulsen er sykepleier i akuttmottaket.
- Hele grunnlaget for skjemaet er jo at det ikke er på UNN pasientene ønsker å være. De vil være hjemme i sine egne liv. Så vi skal gjøre det så bra som vi kan for pasientene når de kommer til UNN. Og de skal absolutt ikke måtte reise hit unødvendig, legger hun til.
Verktøyet har allerede avslørt at mange poliklinikkpasienter kunne fått sin behandling et annet sted enn i spesialisthelsetjenesten. Og for noen hadde det holdt med telefonkonsultasjon.
Tid og ressurser
Det er altså pasientforløpet som egentlig blir satt under lupen. Behandler vi pasientene som det står i pasientforløpet at vi skal gjøre?
- Vi så da vi gikk gjennom skjema på en sengepost at flere pasienter kunne fått bedre tilrettelegging. Kanskje kom de en fredag, så skjedde det ingenting i helga. Da er det jo bedre for alle at de kommer mandag, sier Trine Trillingsgaard.
Fortsatt bruker K3K skjemaet, til god hjelp. Nå har også NOR-klinikken erfart at dette er et nyttig verktøy, ifølge Turid og Trine.
- Det krever litt ressurser å gjennomføre dette, man må sette av tid og det må gjennomføres tverrfaglig – ved en datamaskin. Men vi ser at det er nyttig for pasienten i andre enden, sier Turid Røkenes Kristiansen.
Syv av 23 kunne flyttes
I ortopedisk poliklinikk har de god erfaring med å bruke Ta pulsen. Ved ett tilfelle sjekket de blant annet listen til en av overlegene med spesiell kompetanse og venteliste med stor pågang.
- Totalt var det satt opp 23 pasienter på disse listene. Ved gjennomgang fant vi ut at syv av pasientene kunne flyttes til annen lege, forteller enhetsleder June Lenvik.
Pasientene var ikke satt opp feil, men behandlinga krevde ikke denne legens kompetanse og kunne flyttes til andre.
- Slik fikk vi frigjort plass til syv nye pasienter, sier Lenvik.
Mer brukervennlighet
Ta pulsen er en del av Kontinuerlig forbedring, UNN sitt utviklingsarbeid med fokus på daglige, pasientnære forbedringer. Og også Ta pulsen revideres kontinuerlig.
- Vi ønsker å få dette inn i Helse Nord LIS, så alle kan se hverandres resultater. Da kan det lettere følges opp, sier Turid.
- Og så jobber vi med å legge det i Questback, så man for eksempel kan skrive svarene inn i en Ipad. Vi ønsker oss et mer brukervennlig format enn det excel-arket vi har i dag, sier Trine.
Erfaringer fra hele Skandinavia ble hentet inn for å lage Ta pulsen. Og erfaringene viser at verktøyet må brukes regelmessig, for resultatene er ferskvare.
- Vi skjønner at dette kan oppleves arbeidskrevende. Folk er pressa på tid, og eventuelle funn krever ytterligere tid for å lage tiltak til oppfølging. Men vi håper alle ser at dette gir gevinst på sikt. Og at det blir lystbetont. Vi har sett at vi kan få bort ventelister. At friske, ferdigbehandla pasienter gir plass til de som står og venter. Og det er vel hovedgevinsten; at vi holder det vi lover til de pasientene som trenger oss.
