Formål og grunnlagsinformasjon

• God håndhygiene forebygger smitteoverføring via hender, og regnes som det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning.  
• Anbefalingene bygger på den nasjonale Håndhygieneveilederen fra Folkehelseinstituttet (FHI).  
• FHI har publisert undervisningsmateriell, brosjyrer, plakater og kartleggingsskjemaer. Se: https://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/handhygiene/
• E-lærings kurs i håndhygiene er tilgjengelig på vår nettside Smittevern for kommunehelsetjenesten
• Internasjonal håndhygienedag 5. mai: Alle inviteres til å delta og nytt materiell publiseres årlig på FHIs nettside. 

Når skal håndhygiene utføres? (Verdens helseorganisasjons modell: «My 5 moments»)

1. Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser
2. Før rene/ aseptisk oppgaver, inkludert håndtering av mat
3. Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker (også når hansker har vært benyttet)
4. Etter kontakt med pasient
5. Etter kontakt pasientens omgivelser og pasientnært utstyr

 I tillegg skal håndhygiene utføres:

• Før og etter hansker benyttes
• Etter opphold på desinfeksjonsrom (skyllerom) eller håndtering av avfall og urent utstyr
• Etter toalettbesøk
• Etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen
• Før man går inn på rene områder som kjøkken, rene lager eller medisinrom
• Før man skal tilberede eller spise mat
• Før man går inn eller ut av en avdeling

Ringer, armbåndsur, pulsklokker og negler

En forutsetning for å oppnå korrekt håndhygiene er at hendene er uten ringer, armklokke, armbånd, lange negler, neglelakk eller løse negler. Håndsmykker gir økt bakteriemengde på hendene, er til hinder for god håndhygiene og skal derfor ikke benyttes i profesjonelt arbeid.

Valg av metode: Hånddesinfeksjon eller håndvask

• Hånddesinfeksjon er mer effektivt enn håndvask når hendene er synlig rene og tørre.
• Håndvask med såpe og vann anbefales fremfor hånddesinfeksjon i disse tilfellene:
• Når hendene er tilsølt eller har vært i kontakt med kroppsvæsker, og alltid etter toalettbesøk.
• Mage- tarminfeksjoner forårsaket av Clostridium difficile eller Norovirus.  I Håndhygieneveilederen er anbefalingen ved Norovirus (nakne virus) modifisert: Håndvask og hånddesinfeksjon likestilles, forutsatt at hendene ikke har vært i direkte kontakt med smittestoffer, at hansker har vært benyttet, at desinfeksjonsmidlet har dokumentert effekt på nakne virus og at produsentens anbefalinger om mengde og virketid overholdes.
• Skabb

Hånddesinfeksjon – trinn for trinn

• Bruk tilstrekkelig mengde desinfeksjonsmiddel – «en god slump»
• Alle flater på hendene, inkludert håndledd, skal fuktes. Ved behov inkluderes underarmer.
• Vær oppmerksom på områder som ofte blir glemt; tomler, fingertupper, håndbak, mellom fingrene.
• Gni inn hånddesinfeksjonsmiddelet, når hendene er helt tørre er effekt oppnådd. Det tar 20 - 30 sekunder.
   

Håndvask - trinn for trinn

• Hender og håndledd fuktes med vann, deretter doseres såpe fra dispenser.
• Såpen fordeles slik at alle flater på hendene, inkludert håndledd, blir fuktige. Inkluder underarmer ved behov.
• Gni alle deler av hendene med såpe i minst 40 sekunder, helst 60 sekunder.
• Vær oppmerksom på områder som ofte blir glemt; tomler, fingertupper, håndbak og mellom fingrene.
• Skyll såpen godt av under rennende lunkent vann. For varmt vann kan gi hudirritasjon
• Klapp hendene tørre med tørkepapir og steng kranen med det brukte tørkepapiret.

Håndhygiene for beboere og besøkende

Det må legges til rette for at alle som oppholder seg i institusjonen får mulighet til å utføre håndhygiene og får informasjon om viktigheten av dette. Beboere bør alltid få tilbud om å utføre håndhygiene før måltider.

Folkehelseinstituttets anbefalinger for utplassering av hånddesinfeksjonsdispensere

• Innen armlengdes avstand fra hver pasientseng (maks en meter)
• Rett på innsiden og utsiden av pasientrom, samme side som dørhåndtaket
• Festet til mobile arbeidsbord
• På arbeidsrom, skyllerom, medisinrom, oppholdsrom, spisestuer, undersøkelsesrom, resepsjonsområder
• På utsiden av rene lager og kjøkken, samme side som dørhåndtak
• Ved inngangen og utgangen til avdelingen, samme side som dørhåndtak

Se sjekkliste på Folkehelseinstituttets temaside om håndhygiene.

Hudirritasjon på hendene

• Vær oppmerksom på faktorer som kan gi hudirritasjon: overdreven bruk av hansker, hansker brukt på fuktige hender, latekshansker, hånddesinfeksjon uten tilsatt glyserol, bruk av hånddesinfeksjon på fuktig hud, parfymert såpe eller fuktighetskrem, såpe med høy pH verdi, for varmt vann til håndvask (over 40° C), tørkepapir av dårlig kvalitet, feil bruk av tørkepapir (hendene bør klappes tørre med papiret).
• Ved tørr hud: Bruk fuktighetsbevarende krem. Bør være tilgjengelig i dispensere (ikke felles tuber).
• Hånddesinfeksjonsmiddel tilsatt fuktighetsbevarende midler (glyserol) hindrer uttørring av huden, og er mer skånsomt for hendene enn håndvask.
• Sår på hendene: Ved små avgrensede sår kan vanntett plaster benyttes, samt hansker i pasientrettet arbeid. Håndhygiene må kunne utføres. Kontakt leder og lege ved større problemer med sår/ eksem på hendene.
  

 Referanser

• Fagernes M.,Lingaas E. (2011) Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers.
  Journal of Advanced Nursing Feb 2011;67(2):297-307
• Folkehelseinstituttet (2017) Nasjonal veileder for håndhygiene.
• World Health Organization. (2012). Save Lives - Clean your Hands. Hand Hygiene in Outpatient and Home-based care and Long-term Facilities. Geneve: WHO Document production Services.