Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Smittevernrutine for sykehjem

Håndhygiene

Formål og grunnlagsinformasjon

  • God håndhygiene forebygger smitteoverføring via hender, og regnes som det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning.  
  • Anbefalingene bygger på den nasjonale Håndhygieneveilederen fra Folkehelseinstituttet (FHI).  
  • FHI har publisert undervisningsmateriell, brosjyrer, plakater og kartleggingsskjemaer. Se: https://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/handhygiene/
  • E-lærings kurs i håndhygiene er tilgjengelig på vår nettside Smittevern for kommunehelsetjenesten
  • Internasjonal håndhygienedag 5. mai: Alle inviteres til å delta og nytt materiell publiseres årlig på FHIs nettside. 

Fire indikasjoner:

  1. ​Før berøring av pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser
  2. Umiddelbart før ren/aseptisk oppgave
  3. Umiddelbart etter kontakt med kroppsvæsker (også når hansker har vært benyttet)
  4. Når man forlater pasienten, etter berøring av pasient eller gjenstander i pasientens nærmeste omgivelser 

 I tillegg skal håndhygiene utføres:

  • Før og etter hansker benyttes
  • Etter opphold på desinfeksjonsrom (skyllerom) eller håndtering av avfall og urent utstyr
  • Etter toalettbesøk
  • Etter å ha hostet eller nyst i hendene, eller pusset nesen
  • Før man går inn på rene områder som kjøkken, rene lager eller medisinrom
  • Før man skal tilberede eller spise mat
  • Før man går inn eller ut av en avdeling


En forutsetning for å oppnå korrekt håndhygiene er at hendene er uten ringer, armklokke, armbånd, lange negler, neglelakk eller løse negler. Håndsmykker gir økt bakteriemengde på hendene, er til hinder for god håndhygiene og skal derfor ikke benyttes i profesjonelt arbeid.

  • Hånddesinfeksjon er mer effektivt enn håndvask når hendene er synlig rene og tørre.
  • Håndvask med såpe og vann anbefales fremfor hånddesinfeksjon i disse tilfellene:
    • Når hendene er tilsølt eller har vært i kontakt med kroppsvæsker, og alltid etter toalettbesøk.
    • Mage- tarminfeksjoner forårsaket av Clostridium difficile eller Norovirus.  I Håndhygieneveilederen er anbefalingen ved Norovirus (nakne virus) modifisert: Håndvask og hånddesinfeksjon likestilles, forutsatt at hendene ikke har vært i direkte kontakt med smittestoffer, at hansker har vært benyttet, at desinfeksjonsmidlet har dokumentert effekt på nakne virus og at produsentens anbefalinger om mengde og virketid overholdes.

  • Bruk tilstrekkelig mengde desinfeksjonsmiddel – «en god slump»
  • Alle flater på hendene, inkludert håndledd, skal fuktes. Ved behov inkluderes underarmer.
  • Vær oppmerksom på områder som ofte blir glemt; tomler, fingertupper, håndbak, mellom fingrene.
  • Gni inn hånddesinfeksjonsmiddelet, når hendene er helt tørre er effekt oppnådd. Det tar 20 - 30 sekunder.
     

  • Hender og håndledd fuktes med vann, deretter doseres såpe fra dispenser.
  • Såpen fordeles slik at alle flater på hendene, inkludert håndledd, blir fuktige. Inkluder underarmer ved behov.
  • Gni alle deler av hendene med såpe i minst 40 sekunder, helst 60 sekunder.
  • Vær oppmerksom på områder som ofte blir glemt; tomler, fingertupper, håndbak og mellom fingrene.
  • Skyll såpen godt av under rennende lunkent vann. For varmt vann kan gi hudirritasjon
  • Klapp hendene tørre med tørkepapir og steng kranen med det brukte tørkepapiret.

Det må legges til rette for at alle som oppholder seg i institusjonen får mulighet til å utføre håndhygiene og får informasjon om viktigheten av dette. Beboere bør alltid få tilbud om å utføre håndhygiene før måltider.

God tilrettelegging er en av de viktigste faktorene for at anbefalingene skal etterleves. ​Hånddesinfeksjon er enkelt å få utplassert på de stedende der det oftest er behov for håndhygiene.
Folkehelseinstituttets anbefalinger for utplassering av hånddesinfeksjon:
  • ​Lett tilgjengelig når man trer inn i pasientrommet
  • Innen armlengdes avstand fra hver pasientseng (maks en meter)
  • Lett tilgjengelig når man trer inn i pasientområder, slik som venterom, resepsjonsområde, fellesstue, matsal, aktivitets- og treningsrom.
  • Lett tilgjengelig når man trer inn i høyaktivitetsområder som arbeidsrom, desinfeksjonsrom, medisinrom, undersøkelsesrom, postkjøkken, avdelingskorridor.
  • På utsiden og/eller på innsiden av rene lager for utstyr og tekstiler, samme side som dørhåndtak.
  • I inngangspartier til institusjon og til avdelinger. Ofte hensiktsmessig å plassere både på innenfor og utenfor dør, samme side som dørhåndtak
  • Tilgjengelig på alle mobile arbeidsbord
​NB: I tillegg til tilgjengelighet når man trer inn i et område, må det vurderes tilgang på flere dispensere ut fra arbeidsflyt og aktivitet.

For kartlegging av tilgang på hånddesinfeksjon i egen institusjon kan denne sjekklista​​ brukes​

  • Vær oppmerksom på faktorer som kan gi hudirritasjon: overdreven bruk av hansker, hansker brukt på fuktige hender, latekshansker, hånddesinfeksjon uten tilsatt glyserol, bruk av hånddesinfeksjon på fuktig hud, parfymert såpe eller fuktighetskrem, såpe med høy pH verdi, for varmt vann til håndvask (over 40° C), tørkepapir av dårlig kvalitet, feil bruk av tørkepapir (hendene bør klappes tørre med papiret).
  • Ved tørr hud: Bruk fuktighetsbevarende krem. Bør være tilgjengelig i dispensere (ikke felles tuber).
  • Hånddesinfeksjonsmiddel tilsatt fuktighetsbevarende midler (glyserol) hindrer uttørring av huden, og er mer skånsomt for hendene enn håndvask.
  • Sår på hendene: Ved små avgrensede sår kan vanntett plaster benyttes, samt hansker i pasientrettet arbeid. Håndhygiene må kunne utføres. Kontakt leder og lege ved større problemer med sår/ eksem på hendene.

 Hånddesinfeksjon – sjekkli​ste for utplassering (word)

Tilbakemelding på denne sida

Sist oppdatert 22.12.2023