Beskyttelsesutstyr

• Benyttes ved fare for forurensing av arbeidstøyet. For eksempel i stell, sårstell, når pasienter følges på toalettet, ved håndtering av skittentøy og ved arbeid på desinfeksjonsrom (skyllerom).
• Skal være pasientbundet og ikke brukes til mer enn én pasient.
• Flergangs beskyttelsesfrakk bør kun benyttes en vakt, av en og samme ansatt (4).
• Flergangs beskyttelsesfrakk skal henge på egen krok, adskilt fra annet tøy/utstyr.
• Tilsølt frakk fjernes straks arbeidsoppgaven er avsluttet.
• Engangs beskyttelsesfrakk og plastforkle kastes etter bruk.
• På avdelingskjøkken benyttes rent kjøkkenforkle.

Krav til beskyttelsesfrakk

• Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler fortrinnsvis beskyttelsesfrakk med lang arm (4). Brukes frakk/ plastforkle uten arm forutsettes håndhygiene som inkluderer underarm.
• Ved fare for søl bør engangsplastforkle benyttes i tillegg til beskyttelsesfrakk i tøy. Alternativt kan engangs vannbestandig frakk benyttes.
• Ved kjent eller mistenkt smitte brukes beskyttelsesfrakk med lang arm og mansjett (smittefrakk)
• Skal vaskes i godkjent vaskeri (5).

• Hansker gir ekstra beskyttelse mot smitteoverføring i kontakt med kroppsvæsker, slimhinner, ikke-intakt hud, forurensede gjenstander/ overflater, risiko for kontakt med skadelige medikamenter /kjemikalier samt i situasjoner med kjent smitte.
• Hansker kan brukes som barriere ved sår eller eksem på egne hender.
• Unngå å berøre hanskeboksen/rene hansker med urene hender.
• Utfør håndhygiene umiddelbart etter at hanskene er tatt av. Hender forurenses lett idet hansken tas av, og noen hansker kan ha mikroskopiske hull. Hansker erstatter ikke håndhygiene
• Ikke berør omgivelser og utstyr med urene hansker.
• Hansker skiftes mellom arbeidsoppgaver, også hos samme pasient, ved overgang til renere oppgaver. Det gjelder også ved arbeid på rom med kjent smitte.
• Ikke plasser hanskeeske på vasken. Hanskedispenser/stativ/hylle forhindrer forurensning av rene hansker.

Krav til hansker

• Krav til utforming er definert i flere standarder. Se FHI: Håndbok for håndhygiene, Krav til hansker (6).
• Hansker som brukes som barriere mot smittestoffer bør være laget av materialene latex eller nitril. Vær oppmerksom på latexallergi.
• Lang mansjett gir mindre risiko for at bar hud rundt håndledd kontamineres.

• Munnbind brukes
  • ved prosedyrer hvor det kan oppstå dråper/ sprut av kroppsvæsker.
  • vurderes ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer (7).
  • ved dråpesmitte og ved kontaktsmitte med MRSA.
  • for å forhindre smitteoverføring fra helsearbeider, for eksempel ved aseptiske prosedyrer eller når ansatte har restsymptomer ved luftveisinfeksjon.
• Munnbindet skal dekke både nese og munn. Det skal være minst mulig lekkasje langs kantene.
• Munnbind blir forurenset og kastes umiddelbart etter bruk. Skal ikke henge rundt halsen.
• Munnbindet tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at munnbindet er tatt av.

Krav til munnbind

• Krav til utforming er definert i NS-EN 14683:2019+AC:2019 Medisinske ansiktsmasker (munnbind) Krav og prøvingsmetoder (8)
• Helsepersonell bør bruke medisinsk munnbind type IIR (9).
• Bør ha knytebånd og tilpasningsbar nesebøyle (9).
• Tabell som beskriver de ulike typene munnbindene og filtreringsgrad:
  
  

• Sjeldent aktuelt i sykehjem.
• Åndedrettsvern brukes
  • ved luftsmitteisolering, f.eks. smitteførende lungetuberkulose og varicella (vannkopper).
  • ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene hos pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende diagnoser der smittestoff kan spres via luftveiene (10).
• Masken må dekke både nese og munn, helt inn til huden. Dette forutsetter glattbarbert hake og kinnparti.
• Det er viktig med en tetthetstesting når du tar på åndedrettsvernet for å sjekke at masken sitter godt. Se Arbeidstilsynet, Selvtest av filtrerende åndedrettsvern (11).
• Åndedrettsvern tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at åndedrettsvernet er tatt av.

Krav til åndedrettsvern

• Krav til utforming er definert i flere standarder. Se Arbeids- og miljømedisinsk avdeling (AMA) UNN for Relevante standarder (12) og Arbeidstilsynet Åndedrettsvern (13) for utfyllende informasjon.
• Åndedrettsvern har en merking som angir grad av filtreringsevne/beskyttelse: Filterklassene er P1, P2 og P3.
• Kun P2 og P3 skal brukes i helsevesenet.

• Brukes for å beskytte øyne ved fare for sprut av kroppsvæsker.
• Vurderes ved nærkontakt (<2 meter) med pasienter med luftveissymptomer (7).
• Brukes ved kjent smitte i luftveiene med isoleringstrengende diagnoser (dråpesmitte og luftsmitte). Ved aerosolgenererende prosedyrer (AGP) i luftveiene hos denne pasientgruppa skal visir/øyebeskyttelse benyttes (10).
• Visir/ øyebeskyttelse tas av med rene hender. Utfør håndhygiene etter at åndedrettsvernet er tatt av.

Krav til øyebeskyttelse

• Krav til utforming av øyebeskyttelse i helsetjenesten må innfri de samme kravene som vernebriller i andre sektorer. Relevante standarder er NS-EN ISO 16321-1-2022 Øye- og ansiktsbeskyttelse til yrkesbruk (15) og NS-EN 168:2001 Øyevern. Ikke-optiske prøvingsmetoder (16).

Se Isolering – på/avkledning beskyttelsesutstyr

1. Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer Hentet 24.01.2024.
2. Lov om medisinsk utstyr §3 Hentet 23.07.2024
3. Veileder for basale smittevernrutiner. Personlig beskyttelsesutstyr. Krav til beskyttelsesutstyr. Hentet 17.07.2024
4. Veileder for basale smittevernrutiner. Personlig beskyttelsesutstyr. Beskyttelsesfrakk og plastforkle Hentet 23.07.2024
5. Håndtering av tekstiler – Rengjøring av tekstiler Hentet 23.07.2024
6. Håndbok for håndhygiene. Krav til hansker Hentet 24.01.2024
7. Smittevernhåndboka. Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner – håndbok for helsepersonell. Bruk av personlig beskyttelsesutstyr Hentet 23.07.2024
8. Standard Norge. Norsk-europeisk standard. Medisinske ansiktsmasker (munnbind). Krav og prøvingsmetoder NS-EN 14683:2019+AC:2019 Hentet 23.07.2024
9. Veileder for basale smittevernrutiner. Personlig beskyttelsesutstyr. Munnbind Hentet 23.07.2024
10. Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene Hentet 24.01.2024
11. Personlig verneutstyr. Åndedrettsvern. Hvorfor er det viktig med tetthetstesting av maske? Hentet 23.07.2024
12. Universitetssykehuset Nord-Norge, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling. Åndedrettsvern og aerosoler. Relevante standarder Hentet 23.07.2024
13. Personlig verneutstyr. Åndedrettsvern Hentet 23.07.2024
14. Åndedrettsvern. Hva betyr det at åndedrettsvern er CE-merket? Hentet 24.01.2024
15. Standard Norge. Norsk – europeisk standard. Øye- og ansiktsbeskyttelse til yrkesbruk NS-EN ISO 16321-1-2022 Hentet 23.07.2024
16. Standard Norge. Norsk – europeisk standard. Ikke-optiske prøvingsmetoder NS-EN 168:2001 Hentet 23.07.2024