Alpha2Prevent

Delirium forekommer i alle deler av helsevesenet, slik som intensivavdelinger, postoperative avdelinger, sengeposter, sykehjem, palliative avdelinger og hos pasienter med hjemmesykepleie. Forekomsten er estimert til 23% i medisinske sengeposter og rundt 50% første postoperative dag ved hoftebrudd, og risikoen øker med alderen. Forekomsten etter koronar bypasskirurgi er estimert til 24% (i alle aldersgrupper samlet), mens en forekomst på hele 60% er funnet hos pasienter 80 år og eldre etter utskifting av aortaklaffen.

Delirium er assosiert med økt liggetid i sykehus og med økt behov for sykehjem senere, og er en uavhengig risikofaktor for død hos hjertekirurgiske pasienter. Før antok man at delirium alltid var en helt reversibel forstyrrelse, men det er økende holdepunkter for at delirium både kan utløse demens og indusere en raskere forverringstakt hos dem som allerede hadde demens på forhånd. Man skulle da forvente at legemidler som er effektive mot delirium i et kort tidsperspektiv også burde gi gevinst i form av bedre kognitiv funksjon i det lange løp. Evidens for en slik effekt er imidlertid fraværende. En rekke legemidler brukes regelmessig utenfor godkjent indikasjon for å dempe symptomene hos pasienter med delirium. Antipsykotika og benzodiazepiner er mest brukt, men det er dårlig evidens for deres effekt, og muligens forlenger de deliriet og forverrer prognosen på lang sikt.

Deksmedetomidin er et nytt og lovende middel mot delirium. Middelet brukes kun som kontinuerlig intravenøs infusjon, og er derfor lite anvendelig utenfor intensivavdelinger. I en fersk metaanalyse ble det rapportert at bruk av deksmedetomidin var assosiert med en nær halvert risiko for postoperativt delirium. Langtidseffekten er studert i svært få studier, og der er resultatene mer blandet.

Et alternativt middel er klonidin, som har svært mange farmakologiske likhetstrekk med deksmedetomidin, men som har vært i bruk i flere tiår mot blant annet høyt blodtrykk og migrene, og som kan gis både peroralt og intravenøst. Mange anestesileger har, basert på sin kliniske erfaring, brukt klonidin mot delirium i årevis, men denne praksisen er ikke basert på randomiserte, kontrollerte studier. Fordi middelet er gammelt, har man stor erfaring med sikkerheten.

Hvis klonidin er effektivt mot delirium, har det den store fordelen at det kan brukes der de fleste delirier forekommer - utenfor intensivavdelingene. Vi vil i første omgang prøve det ut i en operativ og postoperativ setting, der pasientene er spesielt godt overvåket og der vi også kan sammenlikne med deksmedetomidin.

Formålene med dette prosjektet er derfor

1.  å sammenlikne effekten av klonidin og deksmedetomidin med placebo på forekomsten av postoperativt delirium etter åpen hjertekirurgi, og
2.  å studere effektene av deksmedetomidin og klonidin på den kognitive funksjonen 1 og 6 måneder etter operasjonen. For dette formålet vil vi inkludere 900 pasienter som er 70 år eller eldre og som skal gjennomgå planlagt, åpen hjertekirurgi. Pasientene vil gjennomgå kognitiv testing før operasjonen, og blir randomisert i tre grupper som får hhv. deksmedetomidin, klonidin eller placebo som en del av den balanserte anestesien under operasjonen og i inntil 24 timer postoperativt. Så vil de etter 1 og 6 måneder gjennomgå de samme kognitive testene som de fikk preoperativt.

Som tilleggsproblemstillinger vil vi også studere

1. om behandlingen påvirker blodkonsentrasjonen av biomarkører for nervecelleskade (neurofilament light og p-tau181),
2. om grad av skrøpelighet målt med verktøyet «Frailty index» modifiserer effekten av behandlingen og predikerer behandlingstoleranse, og
3. om behandlingen påvirker bevegelsesmønsteret (målt med kroppsbårne akselerometre).

Ansvarshavende
Rolf Busund  

Periodeinnsamling
2021 ->

Donorer
48

Antall prøver
1866

Prøvetype
Fullblod, serum, plasma