Biobank

Biobank

En biobank er en samling av humant biologisk materiale. Dette kan være organer, deler av organer, vevsvæsker, celler, og bestanddeler av slikt materiale (DNA, RNA, proteiner, og så videre) fra levende og døde mennesker. 

Lovverket stiller spesielle krav til opprettelse og forvaltning av biobanker. 

Det finnes to hovedtyper biobanker:

  • Diagnostikk- og behandlingsbiobanker 
  • Forskningsbiobanker
Diagnostikk- og behandlingsbiobanker reguleres av BehandlingsbiobanklovenForskningsbiobanker reguleres av Helseforskningsloven.


Reservasjon mot forskning

Pålegg om informasjon om reservasjonsadgang ved bruk av biologisk materiale, jfr Helseforskningsloven § 28 andre ledd.

Etter Datatilsynets tilsyn ved UNN i november 2012, er det gitt pålegg om at biologisk materiale som er innhentet fra pasienter i perioden 1.7. 2009 til mars 2013, ikke kan brukes uten at pasientene enten gir sitt samtykke eller på forhånd blir informert individuelt om muligheten til å reservere seg. 

UNN har ikke informert om reservasjonsadgang til pasienter som har avgitt biologisk materiale i denne tidsperioden.

Dersom det skal forskes på dette materialet, må derfor de berørte personene informeres individuelt om reservasjonsadgangen. Dette følger av pålegg fra Datatilsynet, som er stadfestet av Personvernnemnda 19.5.2014.
Eventuelle spørsmål til informasjonen kan tas opp med personvernombudet ved UNN.

Forskningsbiobank UNN

Etter at Helseforskningsloven trådte i kraft 2009 stilles det strengere krav til hvordan biobankmateriale behandles og oppbevares. For å imøtekomme dette kravet, og legge bedre til rette for forskning, har UNN opprettet Forskningsbiobank UNN.

Hvordan forvalte felles ressurser og sikre bred tilgjengelighet innenfor lovens rammer? UNN ønsker å lette prosessen for forskere ved å tilby rådgivning og tjenester til de som ønsker å starte et forskningsprosjekt med behov for biobank. Vi ønsker å lette søknadsprosessen til REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk) ved å tilby en biobank infrastruktur REK er kjent med fra før. 

Samtidig er det et mål å sørge for at evt. "overskuddsmateriale", med høy potensiell forskningsverdi, blir ivaretatt og gjort tilgjengelig for andre forskere med godkjenning fra REK. Prosjektet må søke REK om overflytning av materiale eller destruksjon, ref. § 30 – Helseforskningsloven.

  • Forskningsansvarlig/eier: Direktør ved UNN
  • Ansvarshavende: Avdelingsleder ved PET-senteret, dr.med. Rune Sundset 
  • Driftsansvarlig enhet: PET-senteret, Laboratoriemedisin og Klinisk patologi, Diagnostisk klinikk
  • Som partner i Biobank Norge er vi en aktiv deltaker i utvikling av en nasjonal biobank infrastruktur
  • Biobank Norge finansieres av Norges forskningsråd: www.ntnu.no/biobanknorge

Forskningsbiobankens to hovedoppgaver

1) Tilby lagringsplass for langtidslagring av prøver

Forskere med godkjente forskningsprosjekter/generelle biobanker kan få lagre sine prøvesamlinger under kontrollerte forhold. 

Vi tar ansvar for at prøvene behandles og lagres forsvarlig etter gjeldende lover og forskrifter. Vi sørger for overvåkning og sikring. Hvis ønskelig kan vi gi en fullstendig historikk over hvordan prøvene har vært lagret når de leveres ut igjen. 

Krav: 

  1. Prosjektet må være godkjent av REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk)
  2. UNN må være forskningsansvarlig institusjon (eventuelt må det inngås avtale med annen institusjon om lagring)
  3. Prøvene må være tilpasset vårt lagringsformat
  4. Prøvene må være avidentifisert

Avtale om lagring i Forskningsbiobank UNN.pdf


2) Igangsette og forvalte egne innsamlinger til generelle, tematiske forskningsbiobanker innenfor ulike sykdomsgrupper

Formålet er å samle blod og vev fra samtykkende pasienter som kommer til behandling på UNN. Vi skal sørge for at materialet gjøres best mulig tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter gjennom en kvalitetssikret prosess som sikrer optimal utnyttelse. 

REK-godkjente forskningsprosjekter kan søke om å få utlevert materiale fra våre innsamlinger. 

UNN Generell kreftforskningsbiobank

UNN Generell kreftforskningsbiobank har til formål å samle blod og vev fra samtykkende pasienter som opereres for kreft ved UNN. Vi skal sørge for at materialet gjøres best mulig tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter gjennom en kvalitetssikret prosess som sikrer optimal utnyttelse. 

Følgende innsamlinger er igangsatt:

  1. Lungekreft – vev og blod
  2. Prostatakreft – vev

Lagring og infrastruktur

I samarbeid med UiT (Norges arktiske universitet) har UNN bygget opp et felles biobank-lager i Farmasibygget (Farmasikjelleren). Her er det plass til 72 kistefrysere hvor UNN eier 24 plasser. I MH2 (Medisin– og helsefagbygg 2) har vi plass til flere ultrafrysere og nitrogentanker. I tillegg spesialtilpasset laboratorium og kontorer.

Vårt fryselager er spesielt sikret mot brann, lekkasjer, har nødstrømstilkobling og 24 timers overvåkning med utrykning. Hver enkelt fryser har i tillegg kontinuerlig, loggført temperaturovervåkning og tilgang til nødfryser.
Forskningsbiobank UNN benytter transportable ultrafrysere (-80 grader) til transport internt på UNN/UiT for å sikre at prøver ikke tiner under transport.

Priser

Forskningsbiobank UNN har mottatt betydelige midler fra Forskningsrådet via Biobank Norge til oppbygging av sin infrastruktur. Vi er pålagt å kreve brukerbetaling for å bidra til å finansiere driften videre.

Pr. i dag er kostnaden for lagring: 

  • Pris pr matrix rack: 2500,- (plass til 960 1 ml matrixrør)
  • Pris pr cryo rack: 4000,- (plass til 972 små cryorør)

Prisene er i NOK, inkludert MVA og gjelder for hele prosjektperioden slik den er definert i REK-godkjenningen. 
Beløpet betales ved oppstart. 

Prisen inkluderer all administrasjon med registrering i sporingssystem, inn/utlevering av prøver, 24 timers vaktordning og tilgang til nødfryser. For oppdragsforskning gjelder andre priser. Ta kontakt for nærmere informasjon.

Utleverte/plukkede prøver tas ikke inn igjen av hensyn til prøvekvalitet og administrasjonskostnader. Anbefalingen er derfor at prøvene alikvoteres på en slik måte at det ikke blir restmateriale etter analysering.
Prisen kan endres for nye avtaler.


Prosjektbiobanker

Vi har en rekke prosjektbiobanker lagret hos Forskningsbiobank UNN. Se oversikten lenger ned på denne siden.


EUTRO

Forskningsbiobank UNN benytter Eutro som database og sporingssystem. Systemet er utviklet ved universitetet i Tromsø. Forskningsbiobank UNN benytter systemets biobankmodul, og har vært med på å utvikle denne. 

For hjelp og spørsmål: 
Line Helgesen (administrator og superbruker Diagnostisk klinikk): 
Telefon 776 27238

Kontakt oss

Har du spørsmål vedrørende Forskningsbiobank UNN, kontakt oss gjerne.

Line Helgesen
Biobankkoordinator UNN
Overbioingeniør, 100% stilling
Laboratoriemedisin, Diagnostisk klinikk
Telefon: 776 27238

Line Helgesen
 

Hanne Halvorsen
Overlege, Generell kreftforskningsbiobank
50% stilling
Avdeling for Klinisk patologi, Diagnostisk klinikk
Telefon: 776 27208

Hanne Halvorsen


Rune Sundset
Dr.med., leder av Forskningsbiobank UNN
Avdelingsleder for PET-senteret, Diagnostisk klinikk
Telefon: 971 41456

Rune Sundset


Generelle henvendelser


Prosjektbiobanker

  • ADHD og ernæring - biobank

    Omega-3 er nødvendig for sentralnervesystemets/hjernens utvikling og er viktig i forebyggingen av hjerte-/karlidelser.

  • Biobank ved lungekreft-molekylære undersøkelser av lungekreftsvulster - biobank

    Formålet er å lage en generell forskningsbiobank av lungekreftsvulster og blodprøver som etter operasjon kan undersøkes for å bedre fremtidig diagnostikk og behandling. Materialet ønskes brukt i flere forskningsprosjekt.

  • Måling av fritt vitamin D i blod - biobank

    I blodet er 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D bundet til sitt bindeprotein DBP. I henhold til ”fritt hormon hypotesen” er det den frie delen av hormonet som er biologisk aktivt.

  • NORVAS, Norsk vaskulittregister og biobank - biobank

    Norsk Vaskulittregister og biobank, NorVas, er et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister med tilhørende biobank. NorVas ble opprettet for å bedre kvaliteten på utredning og behandling ved vaskulitter.

  • TRO-FAST I - biobank

    Formålet med studien er å finne i hvilken grad barn og ungdom som er allergisk mot fisk, kan tåle noen typer fisk, selv om de er allergisk for for eksempel torsk.

  • TRO-FAST II - biobank

    70 % av alle deltakerne i TRO-FAST I reagerte på alle 3 typer fisk, og så og si alle reagerte på torsk. Det vil si at 30 % kan tåle laks og/eller makrell.

  • UNN Generell kreftforskningsbiobank

    Samtykkebasert innsamling av blod og vev fra pasienter som kommer til behandling på UNN for sin kreftsykdom. Materialet skal benyttes til fremtidig forskning, og forskere med REK-godkjent prosjekt kan søke om tilgang til dette materialet.

  • Varighet av vitamin D lagre etter langvarig vitamin D tilskudd - biobank

    Vitamin D, som vi får via kosten eller som blir produsert i huden ved soleksponering, blir hydroksylert i levra til 25-hydroxyvitamin D (25(OH)D), metabolisert og utskilt i urinen, eller lagret i fett eller andre vev.

  • Vitamin D og psoriasis - biobank

    Personer med psoriasis er vist å ha lavere vitamin D nivå enn andre. Det er velkjent at UV-behandling samt kremer med vitamin D hjelper mot psoriasis. Hovedformål er å se om vitamin D tabletter gir effekt på utbredelse av psoriasisutslett h...

Fant du det du lette etter?
Gi oss gjerne tilbakemelding! Vi kan desverre ikke svare deg direkte når du legger inn noe her, men vi bruker tilbakemeldingen din i kontinuerlig forbedring av nettsidene. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.