– Hovedmotivasjonen vår for å delta i dette prosjektet er utfordringene vi står i. Vi har problem med å yte likeverdige tjenester uavhengig av geografi, og har en utfordring med å holde god kommunikasjon
med fastleger slik at det kommer til pasientens fordel, sier psykologspesialist Vemund N. Myrbakk, som har ledet prosjektet fra sykehusets side.
Mer fokus på fagområdet
I tillegg til at pasientene har fått møte en psykologspesialist via sikkerhetsgodkjente videosamtaler, innebærer prosjektet at sykehuset jevnlig har hatt veiledningsmøter med fastlegene via nett. Slik har fastlegene fått flere verktøy for å tilby behandling av psykisk sykdom.
– Vi har fått større innsikt i hva fastlegene står i, uttaler Myrbakk.
– Fastleger jobber ofte med mange kompliserte saker uten støtte, og vi
ser at det skal ganske lite ekstra støtte til før det kan gis et veldig godt
behandlingstilbud i førstelinjetjenesten. Gjennom Master Mind får både pasienter og fastleger tilgang til et internettbasert «hjelp til selvhjelp»-verktøy, kalt Mood-Gym. Pasienten kan ta det i bruk alene eller sammen med fastlegen. Så kan spesialisten kobles inn via Skype – fastlegen kan fortsatt delta sammen med pasienten om ønskelig.
I den utvidede dialogen som er opprettet mellom sykehus og fastleger, sikrer helsepersonellet at pasienten får et mer helhetlig behandlingsforløp.
God samtale
Master Mind Norge har ansatt egen psykologspesialist, Jane Kjøterøe, som
heretter vil veilede poliklinikkene og andre ved sykehuset som ønsker å starte behandling via videosamtaler. Kjøterøe har forestått de fleste behandlersamtaler i prosjektet, og har gjennomført over 150 Skype-konsultasjoner med i alt 15 pasienter.
– Det er selvsagt et for lite utvalg til å trekke konklusjoner, men tilbakemeldingene vi har fått er positive, sier hun.
Enkelte pasienter melder at kommunikasjonen blir mer konsentrert
og ærlig. De kommer raskere til poenget. Det er åpenbart godt å prate fra
tryggheten i eget hjem.
– En del pasienter synes det er vanskelig å møte opp på psykiatrisk poliklinikk, derfor er det bedre å få behandling hjemme, sier allmennlege og sjefsforsker Nils Kolstrup ved Nasjonalt senter for
e-helseforskning.
– Det å se hverandre og lese hverandres kroppsspråk er også viktig. En pasient meldte at samtalen for hennes del ble mer ærlig med Skype enn over telefon, opplyser Kjøterøe. Hun ser at teknologien kan gi flere muligheter i behandlingen.
– Istedenfor en vanlig 45 minutters samtale på kontoret kan jeg snakke med pasienten 10 minutter om morgenen og motivere til et mål som skal nås senere samme dag. Så kan vi snakke i flere korte bolker gjennom dagen, noe som kan hjelpe pasienten bedre i sin prosess. Som behandler må du da evne å organisere arbeidsdagen slik at dette går an, påpeker psykologspesialisten.
Sikker link
Kjøterøe er nøye med å minne om at taushetsplikten må overholdes.
Pasienten mottar en sikker Skypelink fra behandler foran hver samtale, som de logger seg inn på. Så ber hun alltid pasientene være bevisste på om de sitter slik at andre kan høre eller se videosamtalen.
Åpenbare ulemper ved å bruke Skype, er at muligheter til fysisk kontakt forsvinner: Det å ta noen i hånda eller tilby litt papir hvis tårene kommer. Ellers ser ikke spesialistene så mye negativt ved metoden.
Fagpersonene som har deltatt i dette prosjektet ser for seg at konsultasjoner via Skype kan utvides til å behandle flere sykdommer. Både psykiske og fysiske.
– Vi oppnår at vi kan gi mer likt tilbud til hele befolkningen uavhengig av geografi. Pasienter kan slippe en god del reisevei, og sykehuset kan spare penger ved å gjøre spesialisten tilgjengelig der pasientene er. Dette burde rulles ut i hele UNN, mener Stensland.
Fakta