ESBL

Bærerskap av ESBL regnes som livsvarig, og tiltakene må derfor være gjennomførbare over tid. Tiltak skal heller ikke være unødig belastende for ESBL-positiv person. Individuelle tilpasninger kan bli nødvendig. Ta kontakt med smittevernpersonell hvis behov.

• Enerom med eget bad og toalett anbefales.Stell og toalettbesøk bør kun foregå på pasientens rom/bad, ikke i fellesområder. Pasient som er stelt, har rent tøy og fått utført håndhygiene oppholder seg fritt i avdelingen. Kortvarig isolering vurderes dersom infeksjon oppstår. Se Isolering.
• Beskyttelsesutstyr: Beskyttelsesfrakk med lang arm og hansker benyttes i stell og urene oppgaver på pasientens rom/bad, inkludert tøy- og avfalls håndtering. Brukes frakk/ plastforkle uten arm forutsettes håndhygiene som inkluderer underarm.
• Tekstiler:Håndteres/ emballeres som smittetøy. Privat tøy vaskes separat på den høyeste temperaturen det tåler. Vaskemaskinen rengjøres etterpå ved å kjøre tom maskin på høyest mulig temperatur (85°C eller mer). Døråpning og gummipakning rengjøres og desinfiseres, f.eks. med 70% overflatedesinfeksjonssprit (1). Bruk beskyttelsesutstyr ved håndtering av urent tøy.
  Se Tekstilhåndtering i avdeling
• Avfall: Håndteres som restavfall. Posen lukkes på pasientrommet og kastes på desinfeksjonsrom/avfallsrom på vanlig måte. Håndhygiene utføres. Er avfallet dryppvått av kroppsvæsker (ikke absorbert i bleier, papir e.l.), kastes det i gul oppsamlingsboks for å forhindre lekkasje/søl. Se Avfallshåndtering – restavfall eller smittefarlig avfall?
• Flergangsutstyr: emballeres i pose før det tas ut av rommet. Ved mellomlagring på desinfeksjonsrom forblir utstyret i posen inntil det dekontamineres. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr
• Måltider: Alle tilbys håndhygiene før måltider. Som hovedregel kan pasienter med ESBL sitte sammen med de andre og benytte vanlig servise og bestikk. Tilpass matserveringen slik at pasienter med ESBL har egen kuvert og unngår berøring av felles mat. Gjøres på mest mulig diskret måte av hensyn til personvernet.
• Oppvask: Brukt servise og bestikk settes direkte i oppvaskmaskinen eller på vogn for brukt servise. Ved ev. mellomlagring på kjøkkenbenk, emballeres godset i plastpose. Bruk langt vaskeprogram med høy temperatur på sluttskylling.
• Renhold: Renholdspersonell bruker samme beskyttelsesutstyr som pleiepersonalet. Rommet vaskes daglig og som siste rom i avdelingen. Eget moppeskaft på rommet. Brukte mopper emballeres og går til Brukes engangsmopper, kastes disse som restavfall. Har bøtte vært benyttet, skal denne direkte i dekontaminator.
  Se Renhold ved smitte.
• Ved langvarig opphold:Vurder om det er behov for ekstra grundig vask av rom og bad med jevne mellomrom. 
• Desinfeksjonav berøringspunkter daglig: F.eks. nattbord, sengegjerde, armlener, brytere, dørhåndtak, armatur, skylleknapp etc. I tillegg desinfiseres kontaktflater på hjelpemidler som skal ut av rommet. Overflatedesinfeksjonssprit kan brukes på tørre og synlig rene flater.
  Se Desinfeksjonsmidler - oppslag
• Flekkdesinfeksjon: Ved søl av kroppsvæsker, bruk f.eks. Virkon®, PeraSafe® eller LifeClean®. Ta på beskyttelsesutstyr, fjern sølet med papir og dynk på desinfeksjonsmiddel. Overhold virketiden og vask av. Se Desinfeksjon av overflater og utstyr.
• Besøkende: Veiledes i god håndhygiene. Behøver normalt ikke å bruke beskyttelsesutstyr. 
• Opphør av smitteverntiltak: Utfør smittevask ved utflytting eller dødsfall. Se Renhold ved smitte.  

Smittesporing utføres når det blir gjort tilfeldige funn av ESBL hos en pasient.

• Kommuneoverlege og institusjonsledelse bør involveres.
• Ved behov kontakt smittevernpersonell på sykehus for råd og veiledning.
• Som hovedregel tas prøver av alle pasienter ved samme avdeling (3).
• Smittesporing omfatter ikke ansatte. Helsepersonell forebygger spredning gjennom å etterleve basale smittevernrutiner.
• Ved store smittesporinger med mange prøver, orienteres mikrobiologisk laboratorium på forhånd.

Prøvetaking

• Vanlig prøvetakingsutstyr til bakteriologisk prøve
• En prøve fra hvert prøvetakningssted:
  • Rektum (må være synlig fæces på penselen)
  • Sår og innstikksteder dersom det er sekresjon
  • Luftveier (dersom pasienten har symptomer fra luftveier eller nylig har vært intubert)
  • Urin (dersom pasienten har permanent urinveiskateter)
• Oppfølgingsprøver er ikke nødvendig

• Pasient og pårørende informeres om ESBL-produserende bakterier og smitteverntiltak.
• Journal merkes med kritisk informasjon/ opplysning om påvisning av ESBL-produserende bakterier.
• Informasjon om smittestatus gis til behandlende lege og avdelingsleder ved overflytting eller utskriving, og til AMK ved bestilling av ambulansetransport.
• ESBL KARBA er meldingspliktig til MSIS ved Folkehelseinstituttet, gruppe A (smittebærertilstand eller infeksjon). Laboratoriet varsler MSIS, og rekvirerende lege sender inn MSIS melding.
• Ved utbrudd i helseinstitusjoner, varsles kommuneoverlegen, som varsler Folkehelseinstituttet og Statsforvalteren via varslingssystemet Vesuv. Sjekk lokal rutine: Varsling kan være delegert til tilsynslege eller institusjonsleder. SeSlik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv-CIM.

1. Statens Serum Institut, Danmark 2020. Nationale Infektionshygiejniske Retningslinjer. Plejehjem, hjemmepleje, bo- og opholdssteder m.m.
2. Smittevernhåndboka. ESBL-produserende gramnegative bakterier, herunder karbapenemaseproduserende bakterier (CPO) – håndbok for helsepersonell Hentet 12.07.2024
3. ESBL-holdige gramnegative stavbakterier – smitteverntiltak i helseinstitusjoner Hentet 12.07.2024