Tvangslidelser hos voksne

Behandlingsprogram, Voksenpsykiatrisk poliklinikk Tromsø

Er du rammet av tvangslidelser (OCD) innebærer det at du er plaget av tilbakevendende ubehagelig tanker og/eller tvangshandlinger. Det finnes to dokumentert virksomme behandlingsmetoder, og førstevalg er ulike varianter av metoden eksponering med responsprevensjon (ERP). Resultatene er svært gode og 60-70 % av de som får kvalitetssikret ERP-behandling blir betydelig bedre i løpet av behandlingen. Det er også vist at mange kan oppnå bedring gjennom medikamentell behandling.

 

Les mer om Tvangslidelse (OCD)
Informasjon fra helsenorge.no

Tvangslidelse (OCD)

Tvangslidelse er en angstlidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tanker og/eller tvangshandlinger. Tvangslidelser kan behandles.

De vanligste tvangstankene omhandler redsel for 

  • å bli smittet eller smitte andre med en farlig sykdom
  • at det kan oppstå brann eller innbrudd
  • at andre ulykker kan inntreffe

Andre kan plages av tanker med seksuelt innhold som oppleves blasfemisk, og tanker om å utføre handlinger som kan skade noen de er glad i.

Tankene er ikke lystbetonte og det er ikke noe man ønsker å gjøre. Når tankene dukker opp, medfører dette intenst ubehag og redsel for at det kan være en reell risiko forbundet med å få slike tanker.

Tvangshandlinger

For å dempe ubehaget tvangstankene medfører og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer, utføres tvangshandlinger. De vanligste tvangshandlingene er

  • overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparat
  • overdreven orden, symmetri eller gjentakelse
  • mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall
  • tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker
  • spør gjentatte ganger om forsikring fra andre personer
Les mer om Tvangslidelse (OCD) (helsenorge.no)

Innledning

OCD-teamet i Helse Nord gir et regionalt tilbud som tilbyr utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) hos voksne pasienter i Finnmark, Troms og Nordland. Teamet er lokalisert ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk i Tromsø.

Det er anslått at rundt 0,2-1 % av befolkninga har ei tvangsliding. Tvangsliding rammar ofte tidleg i livet og ubehandla blir han ofte kronisk (Frå Nasjonal implementering av behandling for tvangsliding). 

Tvangsliding (OCD) kan framstå på mange ulike måter. Felles er at ein slit med påtrengande og hyppig tilbakevendande tankar som gir betydeleg angst og ubehag (tvangstankar) og som ein forsøker å kontrollere eller bli kvitt ved å utføre mentale eller fysiske ritual (kompulsjonar/tvangshandlingar).

I perioden 2011–2016 blei det gjennomført eit nasjonalt prosjekt der det blei oppretta spesialiserte behandlingsteam (OCD-team) i norske helseføretak. Dette blei gjort for å sikre at alle OCD-pasientar skal ha tilgang på dokumentert verksam og kvalitetssikra behandling av sitt lokale distriktspsykiatriske senter (DPS). Utgreiing og behandling ved OCD-team er spesialisert og tidsavgrensa.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen- "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling.

Terskelen for å henvise til et OCD-team skal være lav. Dersom pasienten vurderes å ha rett til nødvendig helsehjelp og det er mistanke om tvangslidelse (OCD), så er dette tilstrekkelig. Etter en slik vurdering ved lokalt distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller BUP, sendes det en sekundærhenvisning til OCD-teamet.
 


Hvorfor sekundærhenvisning?

Utredning og behandling ved OCD-teamet er avgrenset til OCD og foregår over et begrenset tidsrom. Mange som er rammet av tvangslidelse (OCD) har også tilleggslidelser og behov for oppfølging, utover det OCD-teamet tilbyr. Henvisninger skal derfor være sekundærhenvisninger der saken er åpen ved DPS som henviste. Dette garanterer at pasienten får en helhetlig og spesialisert hjelp.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning sendes til lokalt DPS og bør inneholde en kort beskrivelse av de aktuelle tvangstankene og tvangshandlingene, samt omfanget av problemene. Det anbefales også at det i henvisning bes om at pasienten sekundærhenvises til OCD-team for utredning og eventuell behandling av tvangslidelse (OCD).

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet)     

 

1. Utredning

Før du startar i behandling for tvangslidingar må du gjennom ei grundig utgreiing. Under utgreiinga  blir situasjonen din og eventuelle andre lidingar kartlagt, med føremål å skreddarsy behandlinga for deg som pasient. 

Utgreiinga består av:

  • Relevante testar og intervju (på fagspråk kalt strukturerte diagnostiske intervju)
  • Relevante skjema som du skal fylle ut sjølv (sjølvrapporteringsskjema)
  • Informasjon om sjukdomshistoria di (anamnese)
  • Observasjonar frå behandlarar (kliniske observasjonar)

Når eit OCD-team mottar ei tilvising vil det først bli gitt tilbod om pre-screeningssamtale. Denne har som føremål å finne ut om plagane og problema best kan forklarast og beskrivast som ei tvangsliding. Omfanget av problema blir også vurdert. Målet med samtalen er å avklare om pasienten har tvangsliding (OCD) og om pasienten ønsker tilbod om behandling. Ein pre-screeningssamtale tar vanlegvis 20-40 minutt. 

Dersom det blir vurdert at pasienten har ei tvangsliding (OCD) og vedkommande ønskar behandling frå teamet, blir det gjennomført ei grundig utgreiing. Denne består vanlegvis av 1-2 møte, kvar på ca. 60-120 minutt.

Dersom du bor mer enn én time fra Tromsø, vil utredning og behandling foregå ved bruk av Skype/videosamtaler og i noen tilfeller også over telefon.

2. Behandling

I all behandling er det viktig at du saman med behandlar blir einige om mål for behandlinga. 

Behandlingsmetodar for OCD


Det finst to dokumenterte verksame behandlingsmetodar; 

  • Ulike variantar av eksponering med responsprevensjon (ERP)
  • Medikamentell behandling
Skal behandlinga hjelpe, må den gjerast på riktig måte og bli gitt i riktig dosering. Det inneber at det må leggast til rette slik at behandlinga kan vere hovudfokus i den perioden behandlinga varer. Det blir gjennomført rutinemessig evaluering av kvar behandlingsløype for å sikre at behandlinga blir tilbydd med nødvendig kvalitet. Dette gjer vi gjennom intervju og spørjeskjema. 

Skal behandlinga verke må ein som pasient ha tatt eit val om å bli kvitt lidinga og saman med behandlar jobbe mot dette målet. Det er også avgjerande at det ligg til rette for behandlinga i pasientens kvardag, slik at ein følger opp heimeoppgåver som ein blir einige om saman med behandlarane. 

Det er vanleg å vere ambivalent og grue seg i forkant av behandlinga og dette kan du ta opp under pre-screening og utgreiinga. Behandlarar vil ofte formidle at det kan vere betre å vente til ein har bestemt seg og forholda ligg til rette, framfor å gå i gang med ei behandling som er ikkje er fullverdig. Dette for å førebygge behandlingsløyper som gjennomførast «halvhjerta», og der ein opplever begrensa betring og får mindre tru på behandling og eigne moglegheiter for betring. 

Behandlinga er svært effektiv og 60–70 % som gjennomfører ERP-behandling opplever betydeleg betring. Omfattande forsking viser at behandlinga kan gis i ulike format, for eksempel over 10-15 behandlingssesjonar eller som intensivbehandling i firedagarsformatet. Det er avgjerande for resultatet at behandlinga blir tilbydd med høg kompetanse og skreddarsydd den enkelte pasient. 

På grunn av kort behandlingstid, høgare grad av symptombetring, mindre biverknadar og lågare risiko for tilbakefall etter avslutta behandling, anbefaler vi ERP som førsteval, sjølv om denne behandlinga er kompetanse- og ressurskrevande (Frå Behandling av tvangslidelser: Plan for nasjonal implementering av dokumentert virksom behandling).
Les mer om Eksponering med responsprevensjon (ERP)

Eksponering med responsprevensjon (ERP)


Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponeres/ utsette seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres.

 

Eksempelvis at du har smittetvang. Da skal du trene ved først å ta på noe du vurderer som "litt skittent" (som et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir, som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker, som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted personen opplever som skittent). Dette er "eksponeringen". "Responsprevensjonen" består i at du ikke skal vaske deg etter at du har tatt i tørkepapiret.

Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Du venner deg ganske raskt til den situasjonen som gir angst, og oppdager at angstnivået ditt har sunket betraktelig. Du kan da gå videre til å berøre noe som er mer "forurenset" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden som vasking eller sjekking.

Det finnes betydelig dokumentasjon som viser at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv metode. Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelser (OCD).

  1. Før

    Det er et krav at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder. Før du kommer inn til behandling kan det være lurt å tenke over hva du ønsker å oppnå med nehandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden er det verdifullt. 

  2. Under

    I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.

    Eksponering med responsprevensjon innebærer som nevnt gradvis å eksponeres/ utsette seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres.

  3. Etter

    Det er viktig at du fortsetter å bruke det du har lært i behandling. Når terapiperioden nærmer seg slutten er det vanlig å snakke om hvordan vi/du kan redusere faren for tilbakefall.

Gå til Eksponering med responsprevensjon (ERP)


Les mer om Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)

Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)

Dersom det ikke er aktuelt med eksponeringsbasert behandling (ERP) eller i tilfeller hvor personer har gjennomgått eksponeringsbehandling og ikke hatt nytte av dette, kan medikamentell behandling med antidepressiva være til god hjelp. 

Kunnskapsbasert behandling for voksne med tvangslidelse omfatter eksponeringsbaserte kognitive-atferdsterapeutiske tilnærminger og medikamentell behandling, hvor de psykologiske tilnærmingene er førstevalg. I noen tilfeller vil medikamentell behandling også kunne være nyttig for å komme i posisjon til å kunne nyttiggjøre seg og lære prinsippene for eksponeringsbasert behandling.

  1. Før

    Før oppstart kartlegges hvilke medikamenter du evt. bruker eller har brukt tidligere. Du vil også få en grundig forklaring på hvorfor medikamentell behandling anbefales, hvor lang tid det kan ta før du oppnår forventet effekt, informasjon om bivirkninger og hvor lenge behandlingen forventes å pågå er også viktig for deg å vite noe om.
    Det er også viktig at du tar medikamentene som forskrevet av lege.

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøres gjennom intervju og strukturerte spørreskjema, og andre tiltak om det er behov for det. Ca. 2 uker etter oppstart av behandling blir du innkalt til lege for oppfølging. Hvis legen vurderer at det foreligger en risiko for selvmord skal oppfølging skje allerede etter en uke.
    Noen ganger kan det være aktuelt å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av sterke bivirkninger som ikke går over. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at dette gjennomføres i samråd med lege. Dette fordi det da er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Når det er funnet effektiv medisin mot dine OCD symptomer bør den fortsette minst 12 måneder etter reduksjon eller bortfall av symptomer. Deretter bør behovet for fortsatt medikamentell behandling vurderes fortløpende samtidig som du tilbys ny vurdering ved OCD team med tanke på eksponerings-behandling.
    For å unngå bivirkninger ved nedtrapping og avslutning av medisiner, bør dette skje gradvis over flere uker eller måneder i samråd med lege din.

Gå til Medikamentell behandling ved tvangslidelser (OCD)


Store deler av behandlinga vil som regel bli gjennomført på stader der lidinga til dagleg utspiller seg. Dette inneber at det ofte blir gjennomført trening andre stader enn på behandlar sitt kontor. Det inneber også at behandling for ei tvangsliding må bli gitt av det lokale DPS, i områda der pasienten bur. Derfor har implementeringa av nasjonale OCD-team vore viktig for å sikre eit godt behandlingstilbod over heile landet. I Hordaland tilbyr OCD-teamet i Bergen behandling for pasientar.

Ved OCD-teamet i Tromsø er firedagersformatet vårt førstevalg, ettersom denne behandlinga har vist svært gode resultater.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Tvangslidelser (OCD): Kan legemiddelet D-cykloserin øke og stabilisere effekt av OCD-behandling? Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

På slutten av behandlingen utarbeides det en detaljert plan for videre trening for å sikre at endringene en har oppnådd blir en del av hverdagslivet. Det er avgjørende at en er villig til å trene systematisk og benytte de tilnærmingene en har lært i behandling. Det er også vanlig at det gjennomføres en oppfølgingssamtale 3 - 12 måneder etter endt behandling. 


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Tromsø
Telefon
77627700
UNN Åsgård
Besøksadresse
Åsgårdveien 40(Google maps)
Besøkstider
Kontaktinformasjon og informasjon om besøkstider/visittider finner du på de enkelte avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 77626000
E-post

Praktisk informasjon

Internett

​Over store deler av Åsgård-området kan du kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

Det ligger kafé i bygg 8. Gå inn hovedinngangen, ned trappa, og rett fram gjennom glassgangen. Ved enden av gangen går du til høyre.

Kaféen er åpen mandag til fredag fra klokka 08.30 til 14.30​.

Konserter og kultur

Det blir blant annet arrangert quiz eller lunsjkonserter på Åsgård hver uke, som regel på onsdager eller torsdager. Alle arrangementer annonseres på kulturkalenderen som henger ute på avdelingene og på informasjonstavle ved resepsjonen i hovedinngangen.

Arrangementene starter klokka 13 og varer en halv time hver gang.

Ta gjerne kontakt med kulturavdelinga på rom B11.103 i bygg 11. Gå ned trappa ved resepsjonen og ta inn til venstre.​
Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)