Trykksårbehandling

Behandlingsprogram, Gynekologisk, urologisk, endokrinologisk og plastikkirurgisk sengepost, Tromsø

Trykksår behandles i første omgang med avlastning i området såret ligger og sårbehandling. Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling er god hygiene og god ernæringsstatus hos pasienten. Dersom man ikke oppnår sårtilheling ved hjelp av disse metodene kan kirurgisk behandling bli nødvendig.

Les mer om Trykksår (liggesår)
Informasjon fra helsenorge.no

Trykksår (liggesår)

Alle kan få trykksår hvis de blir liggende for lenge uten å bevege seg, men gamle eller svært syke er mest utsatte. Påpasselig pleie og spesielle madrasser kan forhindre trykksår.

Trykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes mange navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for samme tilstand.

Når du sitter eller ligger, skifter du normalt stilling ganske ofte, selv i søvne. Noen er imidlertid for syke til å bevege seg selv, og kan utvikle trykksår.

Trykksår oppstår når vekten av kroppen presser mot et visst punkt når du ligger eller sitter over lang tid. Dette trykket kan også klemme av blodårer slik at blodsirkulasjonen blir dårligere i hudområdet. Vanligvis endrer du stilling før skade oppstår, men når trykket varer for lenge får hudcellene for lite næring og oksygen. Hudceller dør, og det oppstår et sår. Friksjon av sårbart område når du flytter deg eller legger deg ned i sengen kan også skade huden. Hudområder over de mest beinete områdene på kroppen er mest utsatt.  

Det kan ta lang tid før et trykksår tilheler.

Alle med langt sengeleie kan få trykksår, men risikoen øker hvis du:

  • Er over 70 år
  • Er ute av stand til å bevege deg
  • Har vært igjennom en større operasjon eller behandlet på en akuttavdeling
  • Er feilernært eller overvektig
  • Har dårlig blodsirkulasjon
  • Har nedsatt følelse for smerter. Dette kan for eksempel skje hvis du har skadet ryggmargen eller nerver.
  • Har hatt trykksår tidligere

Symptomer på trykksår

Trykksår kan være smertefulle, væske, blø og bli infisert av bakterier. Trykksår oppstår oftest der du får mest trykk på kroppen når du sitter og ligger, altså ved halebeinet, på hoftene og bak på hælene.

Hvis du har omsorg for noen som står i fare for å få trykksår, bør du kjenne til symptomene. Oppdager du for eksempel en misfarget flekk på huden som har hvilt mot underlaget, bør du si ifra til en lege eller sykepleier. Andre symptomer er hevelse, blemmer, hard eller oppsprukket hud og hudområder som er avglattet eller uvanlig varme, kalde eller tørre.

Les mer om Trykksår (helsenorge.no)

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Mennesker som utvikler trykksår har ofte nedsatt følelse i områdene der sårene oppstår. Dette kan skyldes midlertidig bevisstløshet, lammelse etter ulykke eller sykdom, nevrologiske lidelser, eller skade i de lokale nervene, for eksempel hos diabetikere. Trykksår sees også ofte hos gamle pleietrengende pasienter.

Hvordan undersøkes trykksår?

Klinisk undersøkelse av hudområder som er utsatt for trykk. F. eks sittebeinsknuten, nederst i ryggen over halebeinet (Sacrum), hoftekulene, og helene.

Forutsetninger for en vellykket behandling

  • Optimal spasmebehandling
  • Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen
  • God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling)
  • Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner
  • Røykestopp tre måneder før operasjonstidspunktet

Forberedelser

  • Du må sørge for at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen slik du ikke får tilbakefall etter operasjonen
  • Du må samle inn oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, samt evt. allergier og informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig
  • Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette
  • Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5
  • Vennligst ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen

2. Behandling

Kirurgisk behandling av trykksår består i opprensking og fjerning av dødt vev, samt reduksjon av trykkpunkter og dekking av sårhule med frisk vev. Behandlingen gjennomføres for å lukke trykksår som ikke tilheles på egenhånd.

I forkant av inngrepet tømmes tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å hindre avføring den første uken etter operasjonen får man fiberfattig kost som etterlater få avfallsstoffer i tarmen og et medikamentelt stopperegime som reduserer tarmaktiviteten samtidig som den holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent.

Under operasjonen renser man først opp i såret og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe av benet fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret – en rotasjonslapp.

Les mer om Lapp-plastikk

Lapp-plastikk

En lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi, ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer som ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
 

 

Vanlige årsaker til lapplastikk er store sårdefekter etter ulykke eller infeksjon der det ikke er mulig å dekke defekten med et enklere inngrep eller som rekonstruktiv metode etter kreftkirurgi.

  1. Før

    Hvis du røyker, snuser, eller bruker andre nikotinprodukter regelmessig må du slutte med dette minst tre måneder før operasjonen. 

    Tobakk og andre nikotinprodukter har en uheldig påvirkning på kroppens evne til å lege sår. Derfor vil du ha økt risiko for komplikasjoner som at sårene ikke vil gro, eller at du får sårinfeksjoner etter operasjonen. 

    Du vil ikke bli operert hvis du møter til operasjon uten at du har kuttet ut tobakk eller andre nikotinprodukter. 

    Dersom du skal behandles dagkirurgisk skal du møte fastende fra midnatt. Dersom du skal innlegges dagen før operasjon og trenger du ikke å være fastende ved ankomst.

    Tar du blodfortynnende medisiner skal gjeldende forholdsregler for pausering følges. Dette vil fremgå av innleggelsesskrivet.

    Du ta med en oppdatert medisinliste ved innleggelsen. 

    Hvis det er noe du lurer på før innleggelsen er du naturligvis velkommen til å ta kontakt med avdelingens pasientkoordinator.

  2. Under

    Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse og således alltid grunnlag for hvordan en lapp brukes og hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep.
    Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke fra det omliggende vevet på alle kanter og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet.

    Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen, som ikke kan dekkes med hudtransplantat eller der man tror det kosmetiske resultatet vil bli mer tilfredsstillende med en lokal lapp.

    Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud/vev og muskel eller bare muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra det omkringliggende vevet men blodårene som forsyner lappen blir ikke kuttet slik at blodforsyningen fremdeles kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan imidlertid vris til en ny posisjon innen rekkevidden av blodåren. Disse lappene benyttes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) da bestående av hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen.

    Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.

    Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer, og festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og dermed sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper. Dette er en meget avansert for form for kirurgi.

    Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat.
    Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon.

    Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete men disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den opphører å fungere som en muskel.

    Gjør det vondt?

    Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. Dette pleier å gå helt greit. De som har behov for det får resept på smertestillende.

    Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Hos de som har lammelser er det ikke alltid nødvendig med bedøvelse i operasjonsområdet. Etter operasjonen vil du få tilstrekkelig smertedekning. Ved utreise medgis resept på smertestillende medisin ved behov.

    Erfaringsmessig er det veldig varierende hvor vondt det gjør. Det avhenger først og fremst av hva som er utført. Videre er det stor forskjell på smerteterskelen fra pasient til pasient.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har svært varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold hos den enkelte pasient. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.

  3. Etter

    Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk for å gi lappen de best mulige groforhold ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen.

    Bevegelsesrestriksjoner består oftest av et sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området elevert. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.

    Oppfølging

    Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.

Vær oppmerksom

Blødning og infeksjon er vanlige bivirkninger ved alle former for kirurgi – også ved lapplastikk. I tillegg er det ved lapplastikk alltid fare for at deler av vevet ikke får god nok blodsirkulasjon og dermed dør, det kan da oppstå sår i disse områdene som avhengig av størrelsen noen ganger gror av seg selv mens det andre ganger er nødvendig med ny operasjon. 

Det kan også oppstå komplikasjoner på stedet lappen er hentet fra. I tillegg til blødning og infeksjon er det ikke uvanlig at det kan komme væskedannelse (serom) på donorstedet.

Tilhelede lapper vil aldri bli like robuste som normal hud og vev. Trykkavlastning er viktig.

Gå til Lapp-plastikk




Iblant dekkes ikke såret med en gang og det vil være behov for ytterligere konservativt sårstell før kirurgisk sårlukking. Dette kan være aktuelt ved urene sår.

Gjør det vondt?

Dersom du har følelse i området der du har trykksår får du bedøvelse under operasjonen. Alle får standard smertemedisiner etter operasjonen og den enkelte pasient får i tillegg ekstramedisiner etter behov.

Hvor lenge varer behandlingen?

Operasjonen varer 1‐3 timer
Avlastningsfasen før belastning av lappen kan ta 8‐10 uker.



3. Oppfølging

Etter operasjonen må det opererte området, lappen, avlastes fullstendig. Dette vil si at du ikke kan ligge med trykk på det opererte området. Dette betyr for de fleste at de ikke kan ligge på rygg og/eller en av sidene. For å hindre utvikling av nye trykksår benyttes spesielle luftmadrasser som virker trykkavlastende. Du har ofte ett eller flere sårdren som skal ligge minimum 1 uke etter inngrepet og lappen er dekket med tørre bandasjer.

Du må forvente å ha sengeleie gjennom hele sykehusoppholdet. Varighet på sykehusoppholdet er vanligvis omkring 10 dager, men dette kan variere, spesielt dersom du ikke skal til Sunnås i etterkant.

Forholdsregler

I etterkant av operasjonen er det viktig å forebygge nye trykksår. Til å begynne med tåler det nye vevet ingen belastning i det hele tatt, og selv om det etter hvert blir mer robust blir det aldri like sterk som det originale vevet. 

Du må derfor avlaste sømmen og det friske vevet som er lagt inn over det opprenskede såret. Dette friske vevet ligger over beinutspringet og er utsatt for nytt trykksår. Normalt sett er det ikke robust før det er gått ca. 3 mnd med normal tilheling.

Oppfølging

Videre oppfølging foregår som regel hos fastlege i samarbeide med hjemmesykepleie og lokalsykehuset. Ved behov avtales kontroller hos plastikkirurg ved utskrivelse.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Som ved alle former for kirurgi er blødning og infeksjon de vanligste komplikasjonene. Stingene kan sprekke opp pga for stor belastning på sømmen. Dersom dette skjer etter utskrivelse må man ta kontakt med lege, øke lokalt sårstell og sørge for avlastning.

Kontakt

Gynekologisk, urologisk, endokrinologisk og plastikkirurgisk sengepost, Tromsø
Telefon
Vaktrom: 77626632 | Inntakskontor urologi/endokrinologi: 77626665 | inntakskontor gynekologi: 77626509 | gynekologisk dagkirurgi: 77627425 | Plastikkirurgi: 77669523
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67(Google maps)
Besøkstider
Kontaktinformasjon og informasjon om besøkstider/visittider finner du på de enkelte avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 77626000 | medisinsk nødtelefon: 113
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​



Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)