Raynauds fenomen
Raynauds fenomen er en tilstand der blodårer, særlig i fingre og tær, trekker seg unormalt kraftig sammen i kulde eller ved stress. Raynauds fenomen blir på folkemunne kalt «likfingre» da huden blir helt likblek under anfall.
Som oftest er det et skarpt skille mellom normal hud og huden som blir hvit under anfall. Raynauds fenomen blir kalt primært Raynauds fenomen om man får anfall med hvite fingre uten å ha noen underliggende sykdom. Ved noen sykdommer, blant annet en del revmatiske sykdommer, er Raynauds fenomen en del av sykdomsbildet. Tilstanden blir da kalt sekundært Raynauds fenomen.
Utbredelse og årsak
Raynauds fenomen er relativt vanlig hos mennesker som ellers er friske. Man antar at mellom 3 og 10 % av befolkningen er rammet. Fenomenet er vanligere hos kvinner enn menn, og ofte har flere i familien samme symptomer. Primært Raynauds fenomen skyldes en unormalt kraftid sammentrekning av blodårer ved kuldeeksplosjon. Man vet at røyking og arbeid med vibrerende verktøy kan øke sjansen for å bli rammet.
Symptomer og sykdomstegn
Både primært og sekundært Raynauds fenomen rammer oftest hendene. Det mest vanlige er Raynauds fenomen i pekefinger, langfinger og ringfinger, mens tommelen er sjelden utsatt. Anfall med Raynauds fenomen kan ellers oppstå i tærne, øreflipper, nese, ansikt og rundt brystvorter.
Et typisk anfall med Raynauds fenomen forekommer oftest ved kulde og starter med at fingrene plutselig blir kalde, samtidig som det kommer til syne et skarpt avgrenset hvitt område. Etter hvert blir den hvite huden blåfarget på grunn av lite oksygen til vevet. Når varmen kommer tilbake i vevet, kommer det til slutt en rødlig farge. Et typisk anfall varer ofte rundt 15-20 minutter, men det er store forskjeller. Det er heller ikke alle som får alle fargeendringene i løpet av et anfall.
Under anfall med Raynauds fenomen kan man samtidig få smerter, eller bli nummen i de affiserte områdene. I alvorlige tilfeller kan man få sår på fingertuppene. Dette skyldes at vevet har fått for lite blodtilstrømming
Utredning
Fastsetting av diagnose
Raynauds fenomen er en klinisk diagnose. Det vil si at diagnosen blir sett på bakgrunn av symptom og funn. Ved mistanke om sekundært Raynauds fenomen gjør man ofte mer omfattende undersøkelser for å kartlegge en eventuell grunnsykdom.
Behandling
Behandlingen for Raynauds fenomen består for det meste i ikke-medikamentelle tiltak. Det er viktig å unngå unødvendig kuldeeksponering ved å kle seg godt. Røykeslutt er ofte effektivt, og om mulig bør man prøve å unngå medikamenter som gjør at blodårene trekker seg sammen. Batteridrevne varmehansker og varmesokker er også nyttige for mange.
Om man er uttalt plaget med Raynauds fenomen og ikke blir bedre av ikke-medikamentell behandling, er blodtrykksmedisin i form av kalsiumblokker (for eksempel Adalat) førstevalg. Dette preparatet gir økt blodgjennomstrømming i det påvirkede vevet.
Oppfølging
Personer med primært Raynauds fenomen trenger ingen fast oppfølging. Ved sekundært Raynauds fenomen blir oppfølging vurdert ut fra grunnsykdommen.