Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Psykoselidelser hos barn og ungdom

Ved psykoselidelser hos barn og unge kan både utredningen og behandlingen være omfattende og langvarig. Skillet mellom utredning og behandling kan ha en glidende overgang. Barn endrer seg over tid, og symptomer endrer seg både med barnets alder, men også uavhengig av den. Behandlingen består av en kombinasjon av samtalebehandling, medikamentell behandling og familiearbeid.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Psykotiske symptomer omfatter vrangforestillinger (deriblant forfølgelsesideer), hallusinasjoner (for hørsel, syn, lukt, smak eller berøring), opplevelse av tankepåvirkning, tankeavbrudd/-innskytelser, følelsesavflating, og anspenthet/katatoni (fullstendig kroppsstivhet, vedvarende taushet, motstand mot å bevege seg) . 

 
Psykoser kan debutere akutt med dramatiske atferdsendringer, eller gradvis med utvikling av merkelige ideer og rar oppførsel over tid. Flere måneder før psykosen oppstår kan barnet/ungdommen ha redusert interesse for skole, arbeid, sosiale aktiviteter, utseende og hygiene, i kombinasjon med generell angst, lett depresjon og forvirring.

Henvisning og vurdering

Lege, psykolog, helsesykepleier, barne- og familietjeneste, PPT og barnevern henviser til Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP). Alle henvisninger skal bruke et eget henvisningsskjema som sendes til BUP. 

Spesialisthelsetjenesten vil på bakgrunn i prioriteringsveilederen - psykisk helsevern for barn og unge avgjøre om du har krav på behandling. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 2 uker.

Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men dersom er nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp via fastlege eller legevakt.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

Før henvisning til BUP, vurder:

  • Er symptomene moderat til alvorlige og fører til nedsatt funksjon?
  • Kan barnets vansker håndteres i kommunens psykiske helsetjeneste?
  • Er det behov for akutt hjelp?

Henvisningen må inneholde:

  • Kort beskrivelse av aktuell problematikk – symptomer, funksjonsfall og mulige utløsende årsaker.
  • Hva er forsøkt tidligere? Tiltak fra skole, PPT, kommune og vurdering av effekt.
  • Informasjon fra andre instanser – barnehage, skole, PPT, screeningskjemaer (hvis relevant).
  • Somatisk vurdering – har medisinske årsaker vært utelukket?
  • Risikovurdering – fare for selvskading, selvmord eller vold.
  • Praktisk informasjon – kontaktperson, samtykke (for pasienter over 16 år).
  • Gi kopi av henvisningen til pasienten/foreldre og informer fastlegen hvis du ikke er fastlege.

For utfyllende informasjon, se Helsedirektoratets kartleggingsveileder.

Utredning

Ved mistanke om psykose må det gjennomføres en bred utredning. Det kan være ofte vanskelig å diagnostisere en psykoselidelse som er i startfasen. Symptomer må til enhver tid sees i sammenheng med hvilket utviklingsnivå/evnenivå barnet har. Unøyaktig diagnostisering kan føre til mangelfull behandling. 

For å for å stabilisere pasientens symptombilde og fungering kan det imidlertid være aktuelt og nødvendig å starte behandling samtidig som utredning/kartlegging. Utredning vil som oftest skje poliklinisk og består av utviklingsintervju, ulike kartleggingsverktøy og kroppslig (somatisk) undersøkelse.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere symptomene på psykose, forbedre barnet/ungdommens funksjon, og legge til rette for at dette skal vedvare. Behandlingen har fokus på mestringsområder og ressurser.

Både barnet/ungdommen og foresatte anses som brukere og skal involveres i utrednings- og behandlingsprosessen. Det er viktig at den unge tar del i og ansvarliggjøres i forhold til egen behandling, i den utstrekning han/hun orker.

Behandlingen vil som oftest bestå av:

  • Samtalebehandling med mål om tilfriskning, symptombedring, funksjonsbedring og mestring av symptomer

  • Medikamentell behandling kan være nødvendig for å redusere psykosesymptomer eller bedre søvn

  • Tilrettelegging av hverdagen i tett samarbeid med familie og nære omsorgspersoner, med fokus på mestring og balanse mellom tilrettelegging og utfordring

  • Kunnskapsbasert familiesamarbeid – inkludert psykoedukasjon, utvikling av kommunikasjonsferdigheter, mestringsstrategier og problemløsning

  • Tilrettelegging på skole

  • Tett kontakt med primærhelsetjenesten; skole, fastlege, kommunale tjenester

Samvalg

For deg som har en psykoselidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Oppfølging

Før avslutning hos BUP-klinikk er det viktig å starte et samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i kommunen og primærhelsetjenesten, som kan være skolen, helsesykepleier, fastlege, psykiatritjenesten, barne- og familietjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre kommunale instanser.

Ungdom som har/har hatt psykose vil oftest være i behov av omfattende og langvarig oppfølging fra mange ulike instanser. Det bør utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. BUP tar initiativ til at slik plan lages og at koordinator i kommunen oppnevnes, dersom det ikke allerede eksisterer.

Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) avslutter saker som hovedregel når ungdommen er 18 år. Dersom ungdommen anses å ha behov for videre behandling/oppfølging utover fylte 18 år kan det være aktuelt å overføre pasienten til psykisk helsevern for voksne.

Kontakt

Barne- og ungdomspsykiatri, BUPA-bygget Ungdomspsykiatrisk seksjon, Tromsø (UPS)

Kontakt Ungdomspsykiatrisk seksjon, Tromsø (UPS)

Oppmøtested

Henvendelse i resepsjonen i første etasje.

Besøkstider avtaler vi med de foresatte.

Barne- og ungdomspsykiatri, BUPA-bygget

Hansine Hansens vei 92

Finn frem

Transport

Bussholdeplassen ved sykehuset ligger om lag 300 meter nedenfor BUPA (Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling), hvor RSS har sine lokaler. 

Når du står på bussholdeplassen må du gå oppover, mot vest, forbi PET-senteret, som er  et stort grønt bygg ved bussholdeplassen. Deretter passerer du parkeringsplassene til sykehuset på begge sider av veien, og på høyre hånd kan du etterhvert se det blå, grønne og gule BUPA-bygget. Inngangen ligger midt på bygget.

RSS sine lokaler er i tredje etasje i den blå delen av bygningen. Spør i resepsjonen i første etasje, dersom du trenger hjelp.

Med buss

Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.

Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.

Kommer du fra Narvik?

Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.

 Rutetabell og fasiliteter.

Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). 

Kommer du med hurtigbåten?

Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.

Fra flyplassen

Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.

Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper

Laste ned appen Svipper?

Svipper kan lastes ned via Google play eller App store

Med taxi

Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.

Med privatbil

Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).

Når du er ved hovedinngangen

Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).

Parkeringsoversikt for besøkende til Breivika
Kart over Breivika

Praktisk informasjon

​​Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) ved UNN Tromsø ligger rundt 300 meter opp i bakken fra hovedinngangen på sykehuset.

Det er sykkelparkering utenfor utgangen, og alle bussene til og fra byen stopper utenfor sykehuset. Det tar fem minutter å gå opp til bygget fra bussholdeplassen.

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares.