Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo UNN

Diagnose

Psykose hos voksne

Psykose er ikke en bestemt lidelse eller sykdom men en samling av symptomer og tegn, som enkelt kan beskrives som en forstyrrelse i oppfatning av virkeligheten, det vil si en realitetsbrist.

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Les mer på helsenorge.no

Psykoser kan være svært ulike fra person til person og kan variere fra gang til gang hos samme person. 
Personer med psykose kan ha forstyrrelser som påvirker sanser, tenkning og atferd. For eksempel kan en psykose medføre at du hører stemmer og ser ting som ikke er virkelige.

Videre kan psykose påvirke tenkningen din på en slik måte at du blir overdrevent mistenksom, opplever tankekaos, kjenner deg forfulgt og får fastlåste og uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. 

Tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen med psykose en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet og hvem de egentlig er. Hos noen ser man at de før psykosen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller at de for eksempel ikke klarer å holde orden i hverdagen eller gjøre flere ting samtidig. 

Tegn på psykose kan være at en person:

  • trekker seg tilbake fra familie og venner
  • er redd for å forlate huset
  • kutter ut trening og hobbyer
  • sover dårlig eller snur døgnet
  • er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • har problemer med å konsentrere seg og huske ting
  • snakker om eller skriver ting som ikke gir mening 
  • får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker 
  • virker likeglad eller har store svingninger i humøret 
  • reagerer merkelig, kan for eksempel le når noe er trist 
  • hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem 
  • tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio 
  • tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker 
  • tror tankene blir påvirket av andre
  • har en følelse av uvirkelighet 

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse plagene, men de er ulike eksempler på hva en selv og de nærmeste kan erfare. Det er viktig å presisere at noen av de mindre alvorlige plagene kan opptre som en normal del i ulike livsfaser, som for eksempel i puberteten, og de trenger ikke å være tegn på utvikling av psykose.

Psykose kan utløses som følge av bruk av rusmidler, eller være en følgetilstand av annen sykdom eller hjerneskade. I disse tilfellene er det gjerne snakk om en akutt psykosetilstand.

Henvisning og vurdering

For mange pasienter vil innleggelse være aktuelt i sykdomsforløpet. Innleggelse vil ofte være viktig for å gjennomføre en grundig utredning, sette i gang behandling, eller i akutte faser av sykdommen.

For å få innleggelse i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Henvisende instans bør gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Pasienten bør få kopi av henvisningen.  

Aktuell problemstilling

  • Pasientens opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende
    livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Pasientens ressurser
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status inkludert risikofaktorer for selvskading/selvmord
  • Somatisk status
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Barn som pårørende eller mindreårige søsken
  • Arbeid/skole
  • Tolkebehov og hvilke språk dette gjelder

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og eventuell smitterisiko


  

Nasjonale pasientforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne - Informasjon fra Helsedirektoratet  

Utredning

I utredning av psykoselidelser er det viktig at du får en grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere din helsetilstand.

Under utredningen undersøker vi:

  • din sykehistorie
  • aktuelle psykiske symptomer
  • aktuelle fysiske symptomer og lidelse
Ved utredning i sykehusavdeling vil et behandlingsteam jevnlig ha samtaler med deg for å kartlegge symptomer, for å beslutte hvilke tiltak som skal eller bør iverksettes.

Psykisk helse og fysisk aktivitet

Effekten av regelmessig fysisk aktivitet som forebyggings- og behandlingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert generelt, og for enkelte former for psykiske plager og lidelser spesielt. Voksne og eldre anbefales å være fysisk aktive minimum 30 minutter hver dag. Aktiviteten bør være av en slik intensitet at du blir varm og litt andpusten. Klarer du å ta i enda mer, blir utbyttet større.
Les mer om fordelene ved å være fysisk aktiv:
Løping

Behandling

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Vi tilpasser behandlingstilbudet til den enkelte pasient. Det er viktig å inkludere pårørende, familie og nettverk er viktig. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer.

Legemiddelbehandling 

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg som er pasient. 

Familiearbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i behandlingen og håndtering av tilstanden. Dette kan innebære familieterapi og nettverksarbeid. I tillegg kan det være nyttig at familien får undervisning og opplæring om psykosetilstander. 

Familiearbeid kan fremme sosial støtte, noe som kan bidra til reduksjon i antall tilbakefall, bedre måten du fungerer på sosialt, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling, og gi bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner.

Samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi 

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. Det gjør miljøterapi også til en god arena for sosial ferdighetstrening. 

Fysisk aktivitet og trening

Fysisk aktivitet er viktig for et godt behandlingsresultat.

Gruppebehandling 

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper, og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Utredning og oppstart av behandling i en døgnenhet kan i noen tilfeller gå over måneder. Samhandling med kommunale helsetjenester som fastlege og psykiatritjeneste er i de fleste tilfellene ønskelig. Hvis du har psykoselidelse vil du ha rett til individuell plan. Individuell plan skal sikre at du får samkjørt oppfølging og tilbud fra ulike instanser. 
Les mer om individuell plan på helsenorge.no

Oppfølging

Når du har fått en psykoselidelse og skal utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at du følger anbefalingene som gis og at du benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter at du blir skrevet ut. 
Det er spesielt viktig at du tar de medisinene du har fått foreskrevet. Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for at du får tilbakefall. 

Kriseplan

Spesialisthelsetjenesten vil gjerne bistå med å utarbeide en kriseplan før du skrives ut. En kriseplan kan hjelpe både deg og nettverket ditt (familie, venner, og lokalt helsevesen) med å se og forstå faresignaler som kan indikere et tilbakefall, samt å definere hva man bør gjøre dersom det oppstår varseltegn på at du er i ferd med å få et tilbakefall.

Kontakt

Rusbehandling ung, Tromsø Psykisk helse- og rusklinikken

Kontakt Psykisk helse- og rusklinikken

Rusbehandling ung, Tromsø

Åsgårdveien 18, Tromsø

Finn frem

Russeksjon Narvik, Håkvik (Nordlandsklinikken)

Buveien 75, Håkvik

Finn frem

Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Silsand

Hallveien 4

Finn frem

Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Sjøvegan

Finn frem

Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms, Storslett

Sonjatunveien 11

Finn frem

Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten, Håkvik

Buveien 62

Finn frem

Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms, Harstad

Sykehusstien 8

Finn frem

Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø, Storsteinnes

Arnulv Eide veien 6

Finn frem

UNN Åsgård

Åsgårdvegen 40

Finn frem

Praktisk informasjon

Etter henvisning til psykisk helsevern og avtale med behandler kan du få tilgang til kartleggingsverktøyet Checkwar​e. Skjemaet er ment å kvalitetssikre utredningen av psykiske helseplager. I tillegg til dine beskrivelser og behandlers vurdering, skal kartleggingen bidra til å sikre bred forståelse av dine aktuelle plager eller lidelser.

Hvis du får problemer med å logge inn kan du ta kontakt med ekspedisjonen på den avdelingen der du skal til behandling, slik at de kan sjekke tilgangen din.

Kartleggingsverk​tøyet​