Psykose hos voksne

Behandlingsprogram, Psykisk helse- og rusklinikken

Psykose er ikke en bestemt lidelse eller sykdom men en samling av symptomer og tegn, som enkelt kan beskrives som en forstyrrelse i oppfatning av virkeligheten, det vil si en realitetsbrist.

Les mer om Psykose
Informasjon fra helsenorge.no

Psykose

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som kan kalles en forvirringstilstand. Det finnes flere typer behandling. De fleste som får behandling blir bedre, og noen blir helt friske.

Psykoser kan være svært ulike fra person til person, og symptomene kan variere mye. Hvis samme person får flere episoder med psykose, kan symptomene variere fra gang til gang.

Personer med psykose kan høre stemmer andre ikke hører, eller de kan ha andre sanseopplevelser som ikke andre opplever. Noen kjenner seg forfulgt, andre har tankekaos, fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. ​

Tidlige tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet; hvem de egentlig er. Noen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller klarer ikke å holde orden i hverdagen.

​​Tidlige tegn kan være:

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å forlate huset
  • Kutter ut trening og hobbyer
  • Sover dårlig eller snur døgnet​
  • Er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • Gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • Har problemer m​ed å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om eller skriver ting som ikke gir mening
  • Får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker
  • Virker likeglad eller har store svingninger i humøret
  • Hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • Tror at andre lager et komplott, spionerer på seg eller følger etter seg
  • Tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio
  • Tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker
  • Tror tankene blir påvirket av andre
  • Uvirkelighetsfølelse

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse tegnene, men de er ulike eksempler på hva personen selv og de nærmeste kan erfare.

Les mer om Hva er psykose? (helsenorge.no)

Innledning

Psykoser kan være svært ulike fra person til person og kan variere fra gang til gang hos samme person. 
Personer med psykose kan ha forstyrrelser som påvirker sanser, tenkning og atferd. For eksempel kan en psykose medføre at du hører stemmer og ser ting som ikke er virkelige.

Videre kan psykose påvirke tenkningen din på en slik måte at du blir overdrevent mistenksom, opplever tankekaos, kjenner deg forfulgt og får fastlåste og uforklarlige forestillinger. For noen er en psykose som å miste seg selv, og uro og angst vil ofte prege den som opplever symptomene. 

Tegn på psykose

Ofte vil man se en del uklare tegn på at noe plager personen med psykose en stund før han eller hun blir psykotisk. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av sin egen identitet og hvem de egentlig er. Hos noen ser man at de før psykosen fungerer merkbart dårligere sosialt, eller at de for eksempel ikke klarer å holde orden i hverdagen eller gjøre flere ting samtidig. 

Tegn på psykose kan være at en person:

  • trekker seg tilbake fra familie og venner
  • er redd for å forlate huset
  • kutter ut trening og hobbyer
  • sover dårlig eller snur døgnet
  • er ekstremt opptatt av et spesielt tema
  • gjør det dårligere på skolen eller i jobb
  • har problemer med å konsentrere seg og huske ting
  • snakker om eller skriver ting som ikke gir mening 
  • får panikk, er svært trist eller har selvmordstanker 
  • virker likeglad eller har store svingninger i humøret 
  • reagerer merkelig, kan for eksempel le når noe er trist 
  • hører stemmer som ingen andre hører, eller ser ting andre ikke kan se
  • tror at andre lager et komplott, spionerer på dem eller følger etter dem 
  • tror de blir påvirket til å gjøre ting av for eksempel TV eller radio 
  • tror de har spesielle evner og kan lese andres tanker 
  • tror tankene blir påvirket av andre
  • har en følelse av uvirkelighet 

Ingen som er i ferd med å utvikle en psykose vil oppleve alle disse plagene, men de er ulike eksempler på hva en selv og de nærmeste kan erfare. Det er viktig å presisere at noen av de mindre alvorlige plagene kan opptre som en normal del i ulike livsfaser, som for eksempel i puberteten, og de trenger ikke å være tegn på utvikling av psykose.

Psykose kan utløses som følge av bruk av rusmidler, eller være en følgetilstand av annen sykdom eller hjerneskade. I disse tilfellene er det gjerne snakk om en akutt psykosetilstand.

Henvisning og vurdering

For mange pasienter vil innleggelse være aktuelt i sykdomsforløpet. Innleggelse vil ofte være viktig for å gjennomføre en grundig utredning, sette i gang behandling, eller i akutte faser av sykdommen.

For å få innleggelse i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

1. Utredning

I utredning av psykoselidelser er det viktig at du får en grundig kartlegging, som innbefatter både fysiske (kroppslige) og psykiske plager. Ved innleggelse vil et tverrfaglig behandlingsteam vurdere din helsetilstand.

Under utredningen undersøker vi:

  • din sykehistorie
  • aktuelle psykiske symptomer
  • aktuelle fysiske symptomer og lidelse
Ved utredning i sykehusavdeling vil et behandlingsteam jevnlig ha samtaler med deg for å kartlegge symptomer, for å beslutte hvilke tiltak som skal eller bør iverksettes.

2. Behandling

Vi tilpasser behandlingstilbudet til den enkelte pasient. Det er viktig å inkludere pårørende, familie og nettverk er viktig. Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer.

Legemiddelbehandling 

Behandling med legemidler kan ta bort eller dempe symptomene. Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med deg som er pasient. 

Familiearbeid

Når noen erfarer en psykose vil også familiemedlemmer kunne bli involvert i behandlingen og håndtering av tilstanden. Dette kan innebære familieterapi og nettverksarbeid. I tillegg kan det være nyttig at familien får undervisning og opplæring om psykosetilstander. 

Familiearbeid kan fremme sosial støtte, noe som kan bidra til reduksjon i antall tilbakefall, bedre måten du fungerer på sosialt, redusere varigheten av og antall sykehusinnleggelser, gi bedre etterlevelse av legemiddelbehandling, og gi bedre livskvalitet til både den som erfarer psykose og til nære omsorgspersoner.

Samtaleterapi

Samtalebehandling kan være svært nyttig for mange som opplever psykoser. Det vil kunne gi en bedre selvforståelse og være en del av en tilfriskningsprosess. Kognitiv terapi kan blant annet være med på å redusere ubehag knyttet til hørselshallusinasjoner og redusere angst og depresjon.

Miljøterapi 

Miljøterapi defineres som en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en døgnenhet. Miljøterapi omfatter både enhetens psykososiale miljø, det sosiale læringsmiljøet og relasjonen mellom miljøterapeuten og den enkelte pasient. Det gjør miljøterapi også til en god arena for sosial ferdighetstrening. 

Fysisk aktivitet og trening

Fysisk aktivitet er viktig for et godt behandlingsresultat.

Gruppebehandling 

Ved innleggelse i døgnenhet kan noe av behandlingen foregå i grupper, som for eksempel psykoedukative grupper, mestringsgrupper, turgrupper, og grupper for fysisk aktivitet.

Hvor lang tid tar normalt behandlingen?

Utredning og oppstart av behandling i en døgnenhet kan i noen tilfeller gå over måneder. Samhandling med kommunale helsetjenester som fastlege og psykiatritjeneste er i de fleste tilfellene ønskelig. Hvis du har psykoselidelse vil du ha rett til individuell plan. Individuell plan skal sikre at du får samkjørt oppfølging og tilbud fra ulike instanser. 
Les mer om individuell plan på helsenorge.no
Relevante kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Psykose: Prednisolon ved tidlig psykose-studien (NorPEPS) Helse Bergen

Psykose: Stemmene i hodet-prosjektet Helse Bergen

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Når du har fått en psykoselidelse og skal utskrives fra behandling i døgninstitusjon, er det svært viktig at du følger anbefalingene som gis og at du benytter deg av anbefalte oppfølgingstilbud også etter at du blir skrevet ut. 
Det er spesielt viktig at du tar de medisinene du har fått foreskrevet. Det vil være med på å bedre prognosen og redusere faren for at du får tilbakefall. 

Kriseplan

Spesialisthelsetjenesten vil gjerne bistå med å utarbeide en kriseplan før du skrives ut. En kriseplan kan hjelpe både deg og nettverket ditt (familie, venner, og lokalt helsevesen) med å se og forstå faresignaler som kan indikere et tilbakefall, samt å definere hva man bør gjøre dersom det oppstår varseltegn på at du er i ferd med å få et tilbakefall.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Psykisk helse- og rusklinikken
Kontaktinformasjon

Alle enhetene i Psykisk helse- og rusklinikken gir denne behandlingen.


E-post
Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)