MS (Multippel sklerose) - Tromsø

Behandlingsprogram, Nevro, hud og revmatologisk sengepost, Tromsø

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.


Les mer om Multippel sklerose (MS)
Informasjon fra helsenorge.no

Multippel sklerose (MS)

Det kan oppleves som skremmende å få diagnosen multippel sklerose (MS), men det finnes behandling som kan bremse sykdommen.

Multippel sklerose (MS) er en nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg). Nervetråder fra nervecellene i sentralnervesystemet er kledd i en isolasjonskappe (myelinskjede) som gjør at signalene ledes raskere mellom sentralnervesystemet og resten av kroppen. Ved MS blir selve ledningssytemet, både myelinskjeden og selve nervetrådene i hjernen og ryggmargen skadet. Dette gjør at nervesignalene forstyrres eller blokkeres.

Symptomer på multippel sklerose (MS)

Noen lever nærmest symptomfrie, men hos andre kan sykdommen gi alvorlig funksjonssvikt. Symptomer kan være følesansforstyrrelse, motoriske utfall og synsforstyrrelser som skyldes at nervebaner som forsyner øyet, rammes. Det kan gi dobbeltsyn eller tåkesyn.

Andre vanlige symptomer er utmattende tretthet eller nummenhet og en prikkende hudfølelse. Dersom nervebaner som styrer armer og bein blir forstyrret, vil det medføre kraftsvikt, koordinasjonsproblemer og muskelspasmer med stive muskler.

En kan også ha forstyrrelser ved vannlatingen eller tarmfunksjonen. Dette kan oppleves som sterk trang til å gå på toalettet med manglende kontroll, eller treg vannlating.

Ereksjonsproblemer eller tørrhet i skjeden kan forekomme.

Noen MS-pasienter opplever svimmelhet, ustøhet eller problemer med konsentrasjonen og hukommelsen.

Hvilke og hvor mange andre symptomer som utvikles, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad. De færreste får alle symptomene.

Symptomene og de nevrologiske skadene forverres ofte gradvis. Rundt 85 prosent har symptomer som kommer og går i begynnelsen. Dette kalles attakkpreget MS (på engelsk "relapsing-remitting MS"; RRMS). En forverring av symptomer omtales ofte som et attakk, eller på engelsk "relapse". Forverringen varer gjerne i noen dager eller uker.

Etter hver forverring kan symptomene forsvinne igjen. Dette kalles en remisjon. En remisjon kan vare i måneder eller år. Ved gjentatte attakk vil vanligvis ikke symptomene forsvinne helt mellom forverringene, og over tid kan det tilkomme økende funksjonstap. I noen tilfeller vil symptomene øke gradvis på uten attakk, og da har sykdommen kommet i en fase som kalles sekundær progressiv MS.

En sjeldnere og mer alvorlig form for MS kalles primær progressiv. Det betyr at symptomene tiltar gradvis med økende funksjonsnedsettelse, uten attakker.

Les mer om Multippel sklerose (MS) (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingens mål er å redusere antall forverringsepisoder (attakker), når antall attakker reduseres, økes sannsynligheten for å opprettholde funksjonsnivå over tid.


Henvisning og vurdering

Både fastleger og kliniske spesialister kan henvise til Nevrologisk avdeling for utredning og behandling av MS.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasienter med nevrologiske symptomer som gir mistanke om MS skal henvises for utredning:                     

  • Aktuelle nevrologiske symptomer og eventuelle nevrologiske utfall
  • Sykehistorie
  • MR-bilder av hjerne og ryggmarg
  • Medikamenter 
  • Andre relevante sykdommer


1. Utredning

Diagnosen stilles ved å påvise sykdomsaktivitet som har vært spredt i tid (flere episoder) og sted i hjerne og ryggmarg (forskjellige symptomer), uten at det er holdepunkter for noen annen og mere sannsynlig sykdomsårsak enn MS.

Norsk MS-register og biobank

Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:

  • din kraft og førlighet i armer og bein
  • om du har balanseproblemer
  • vansker med styringen i armer og/eller bein
  • skjelving
  • kramper
  • synsforstyrrelser
  • om de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
  • om hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
  • om du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
  • hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen

Les mer om MR

MR

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Spinalpunksjon, Tromsø

Spinalpunksjon, Tromsø

Hjernen og ryggmargen omgis av en væske som kalles spinalvæske. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken. Ved en spinalpunksjon tas det en prøve av væsken for å undersøke dette.

Vi har ca. 150 mililiter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt ca. en halv liter spinalvæske daglig. Det tas kun ut noen få milliliter ved tapping.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse fra din side. Bruker du blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen dinog gi beskjed om det på forhånd. Noen medisiner kandu fortsette med uendret,andre mådu slutte med. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.

    Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.

  2. Under

    Selvepunksjonenog tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i forsterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre.

    Punksjonen gjøres med steril teknikk. Det brukes sterile hansker og huden desinfiseres (vaskes) i et vel håndflatestort område rundt punksjonsstedet. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.

    Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan noen nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Dette er ikke farlig, men gi beskjed hvis du merker det slik at nålens stilling kan korrigeres. Når nålen er på plass drypper væsken passivt ut og samles opp i noen rør for analyse. Etter at væsken er oppsamlet tas nålen ut og en liten bandasje legges over innstikksstedet.

  3. Etter

    Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger.Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fult opp der. Hvis nødvendig følges du opp vedNevrologiskavdeling.

    Ettervirkninger

    En ettervirkning som kan forekomme er hodepine etter punksjonen. Den kommer vanligvisinnen 1 døgn, og er lokalisert til panne eller bakhode. Den gir seg nesten helt når du ligger og kommer raskt igjen når du står opp. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet. Dette fører til lavere trykk rundt hjernen og strekk på smertestrukturer. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og det er i den tiden vanlig å prøve smertestillende tabletter. Reseptfrie koffeininnholdige smertestillende anbefales.Vedvarer smertene lengre enn 3 dager kan du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble foretatt.Legen vil vurdere om hodepinen skal behandles vedå sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lodde igjen lekkasjeåpningen, og smertene gi seg.

    Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren. Noen kan også kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan også vare i noen dager.

Gå til Spinalpunksjon, Tromsø

Avdeling
Nevro, hud og revmatologisk sengepost, Tromsø
Sted
UNN Tromsø
Les mer om Klinisk nevrologisk undersøkelse, Tromsø

Klinisk nevrologisk undersøkelse, Tromsø

En klinisk nevrologisk undersøkelse er en rekke tester som gjøres for å avdekke funksjonssvikt i det sentrale eller det perifere nervesystemet. En klinisk nevrologisk undersøkelse gjøres ofte på poliklinikk og ved innleggelse på sykehus.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelse, men du bør tenke gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før du kommer til nevrologen som gjør undersøkelsen.

  2. Under

    Nevrologen vil gjøre en serie tester som kan avdekke om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele den kliniske nevrologiske undersøkelsen varer som regel mellom 10-15 minutter.

    Test av hjernenerver

    Legen vil teste om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekke synsfeltet. Du vil også få testet lukt, smak, hørsel, følsomhet i ansiktet, ansiktets og tungens bevegelighet, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.

    Refleksundersøkelse

    Legen slår på armen din med en reflekshammer på tre steder, og to steder på foten, for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.

    Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.

    Følsomhetsundersøkelse

    Under følsomhetsundersøkelsen (sensibilitetsundersøkelsen) tester legen din følsomhet overfor berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt, og om temperatursansen din er svekket.

    Denne delen av undersøkelsen avdekker også om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.

    Balansetesten

    Med lukkede øyne vil legen be deg om å peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan avdekke problemer med lillehjernen.

    Krafttesten

    Nevrologen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg skyve han eller henne vekk fra seg. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å avdekke om det er forskjell på styrken du har på høyre og venstre side av kroppen.

    Stivhet (spastisitet)

    Du lar legen bevege armer og ben (passiv bevegelse) etter tur for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene har motstand mot bevegelsene.

  3. Etter

    Resultatene av den kliniske undersøkelsen brukes som en pekepinn på eventuell videre utredning og behandling. Den kan også indikere at det ikke er noe galt likevel. Undersøkelsen kombineres ofte med CT-undersøkelse eller MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester som EEG og EMG og nevrografi.

Gå til Klinisk nevrologisk undersøkelse, Tromsø

Avdeling
Nevrologisk poliklinikk, Tromsø
Sted
UNN Tromsø
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen.

I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).

Norsk MS-veileder

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.


2. Behandling

Forebyggende behandling kan administreres av pasient eller sykehus avhengig av hvordan medikamentet administreres.

Forebyggende behandling

Ved MS kan attakker og betennelse i hjerne/ryggmarg forebygges med medisiner som påvirker immunapparatet. Disse medisinene har ulik effekt og ulike bivirkninger.

Retningslinjene for slik behandling er nå under revisjon. Dette arbeidet er ledet av Helsedirektoratet.

De forebyggende behandlingene er så langt vist å forebygge varig funksjonssvikt ved attakkpreget MS, men ikke ved progressive MS-former. Derfor blir slik behandling bare gitt ved attakkpreget MS eller ved progressiv MS hvor det fortsatt er attakker eller tegn til aktiv betennelsessykdom.

Man kontrollerer effekten av den forebyggende behandlingen ved pasientens sykdomshistorie,  MR-undersøkelse og klinisk nevrologisk undersøkelse.

Når en har hatt MS-sykdommen i flere år, øker sannsynligheten for at MS-attakkene ikke blir etterfulgt av god bedring, og en kan da få et økende kronisk funksjonstap.

Attakkpreget MS - behandling ved forverring

Ved attakkpreget MS har en episoder med forverring. Forverringen skjer oftest gradvis over dager til få uker, etterfulgt av en bedring over uker og måneder.

Den vanligste behandlingen av et MS-attakk er å bruke et sterkt betennelseshemmende medikament (metylprednisolon). Dette kan gis som tabletter eller intravenøst (i en blodåre) ved en nevrologisk avdeling. Det vurderes om det er tilleggsmomenter (diabetes, tidligere psykiske reaksjoner på kortisonbehandling eller annet) som kan gjøre tablettbehandling med metylprednisolon hjemme utfordrende og vanskelig.

Hvis det ikke er noen spesiell risiko for bivirkninger, kan et MS-attakk behandles med tabletter. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlingen skal gis intravenøst eller som tabletter. Behandlingsvarighet 5 dager (i enkelte tilfeller kortere). 

Forebyggende behandling vil oftest avsluttes under graviditet.

 


Stamcellebehandling ved MS

Hvis en har blitt behandlet med standard forebyggende MS-behandling, og dette ikke har hatt en god effekt i å stoppe utviklingen av MS-attakker, vil behandlende nevrolog i samarbeid med pasient vurdere annen forebyggende behandling som er mindre grundig/omfattende dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studier.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

(Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)


3. Oppfølging

Oppfølging av personer med MS er todelt; oppfølging av sykdomsaktiviteten og oppfølging/behandling av symptomene som sykdommen gir.

Alle med MS bør innkalles til minst én årlig konsultasjon.

MS-sykepleier

MS-sykepleier har en nøkkelfunksjon i oppfølgingen av pasientene, blant annet med veiledning i bruk av medisiner, håndteringen av bivirkninger av disse og informasjon om hvordan en skal leve med de ulike utfordringer sykdommen gir.

Nasjonal oversikt over MS sykepleier  (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Informasjonstelefonen for MS

Telefontjenesten er et nasjonalt viktig tilbud til pasienter og pårørende

Informasjonstelefonen for MS (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Hvor ofte pasienten følges opp vil variere, avhengig av sykdomsforløpet, hvilke behandlinger som brukes og hvor lenge en har brukt behandlingen. Det vil vanligvis gjøres regelmessige kontrollundersøkelser inkludert MR (av hodet/ryggmarg), blodprøver, og eventuelt urinprøver. 

Behandlende nevrolog vil i samarbeid med pasienten måtte vurdere å endre behandlingen ved eventuelle bivirkninger, ved øket risiko for alvorlig bivirkning, eller ved behandlingssvikt i form av ny sykdomsaktivitet observert ved MR-kontrollundersøkelser, og/eller i form av nye MS-attakker.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Nevro, hud og revmatologisk sengepost, Tromsø
Besøkstider
mandag - søndag 11-14 og 17-20
Telefon
Vaktrom: 77 62 70 75
E-post
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67(Kart)
Besøkstider
Kontaktinformasjon og informasjon om besøkstider/visittider finner du på de enkelte avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 77 62 60 00 | medisinsk nødtelefon: 113
E-post

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (Nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 25.- pr time 
Kl. 21-07: kr 5 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 


Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

​Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)
Sist oppdatert 08.01.2019