Lungekreft

Behandlingsprogram, Lungemedisinsk sengepost, Tromsø

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Kreftcellenes utseende og hvor i lungen de oppstår, bestemmer type lungekreft. De to typene behandles ulikt.

Les mer om Lungekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Lungekreft

Det skilles hovedsakelig mellom to typer lungekreft, småcellet og ikke-småcellet. Ikke- småcellet har i tillegg flere undergrupper.

Symptomer på lungekreft

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse.

De mest vanlige symptomene er:

  • ​hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderblader

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Man skal også merke seg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste og pipelyder ved pusting.

Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.

Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Les mer om Lungekreft (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil det ofte bli gjort en undersøkelse ved hjelp av en bevegelig slange med kamera festet i tuppen som føres ned gjennom luftrøret, såkalt bronkoskopi. Da tar vi også celleprøver for å stille diagnosen. Det kan også være aktuelt med andre undersøkelser.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet

Velg lungekreft i oversikten.

Les mer om Røntgen lunger (thorax)
Les mer om CT
Les mer om PET-undersøkelse

PET-undersøkelse

PET er en undersøkelse hvor en avansert maskin tar bilde av kroppen din. Kroppen skannes etter at vi har sprøytet inn et radioaktivt stoff. Mengden av dette stoffet er svært liten og gir sjelden bivirkninger. PET-skanneren registrerer strålingen fra stoffet samtidig som vi tar CT eller MR. Bildene påviser hvor det er økt opptak av det radioaktive stoffet i kroppen.
En PET-undersøkelse er svært kostbar, og det radioaktive stoffet varer bare noen få timer. Det er derfor viktig at du snarest bekrefter om du kan møte til den oppsatte timen, ved å ringe telefon 77 62 74 76

Når du bekrefter timen må du gi oss beskjed dersom du

  • er gravid eller tror du er gravid
  • har diabetes (se mer informasjon under)
  • er forkjølet eller har nylig fått en infeksjon
  • nylig har fått cellegift (kjemoterapi) og/eller strålebehandling
  • får behandling med steroider (for eksempel kortison) eller vekstfaktor

Gravide eller små barn bør ikke være med som ledsagere. 

Det kan dessverre oppstå problemer med produksjon eller leveransen av det radioaktive stoffet. Det kan også oppstå problemer med PET-kameraet. Vi vet dessverre ikke dette før samme morgen og vi rekker kanskje ikke å informere om dette før du møter opp hos oss.

  1. Før

    Forberedelser til PET-undersøkelsen

    • Du skal ikke drive fysisk trening det siste døgnet før undersøkelsen
    • Det er viktig at du holder deg varm og ikke fryser det siste døgnet før undersøkelsen. Sørg for varm påkledning, særlig på overkroppen og nakken døgnet før undersøkelsen
    • Du må ikke bli kald eller våt på vei til undersøkelsen
    • Du kan ikke ha på deg smykker eller andre metallgjenstander under undersøkelsen
    • Du skal faste i minimum 6 timer før du møter hos oss. Det betyr at du ikke kan spise, røyke eller tygge tyggegummi. Du kan kun drikke vann uten tilsetning
    • Drikk 2-4 glass vann før du kommer til oss
    • Du kan ta medisiner som normalt

    Hvis du er pasient og innlagt på sykehuset skal du ikke ha ernæring med injeksjon, infusjon, eller få annen intravenøs ernæring i minst 4 timer før injeksjon.

    Dersom du har diabetes:

    Hvis du bare bruker insulin:
    Spis frokost og ta insulin som vanlig 2 timer før oppmøte hos oss. Bruker du insulinpumpe må du spise frokost tre timer før oppmøte

    Hvis du bruker både insulin og Metformintabletter:
    Spis frokost og ta insulin som vanlig 2 timer før oppmøte hos oss. Tablettene må du slutte med 2 dager før undersøkelsen

    Hvis du bare bruker Metformintabletter:
    Fast som beskrevet og slutt med tablettene 2 dager før undersøkelsen

    Dersom du skal undersøkes for kreft i skjoldbruskkjertelen er det vanlig at Levaxin stoppes midlertidig i fire uker forut og eventuelt Liothyronin i en uke. Dersom du ikke har fått beskjed om dette, kontakt oss på telefon.



  2. Under

    Når du møter opp kontrollerer vi blodsukkeret ditt, og vi må fylle ut et kort skjema. 

    Deretter injiserer vi det radioaktive stoffet i en blodåre i armen. Du skal så hvile for at opptaket skal bli best mulig. Du skal være i ro i et rom med dempet belysning, og ikke snakke de første 30 minuttene etter injeksjonen.

    Vi starter med å ta bilder 30-60 minutter etter injeksjonen. Noen ganger gir vi kontrastvæske i tillegg. Bildetakingen tar 15-30 minutter. 

    Kameraet er utformet som en stor ring, og du ligger på en pasientbenk som vi kjører gjennom denne ringen under skanningen.

    Samlet tidsbruk, inkludert ventetid før injeksjonen, er rundt 3-4 timer.

    PET-MR maskin
    PET-CT maskin

  3. Etter

    Hvis du ammer, skal du fire timer etter injeksjon av det radioaktive stoffet 18F-FDG melke ut og kaste denne porsjonen. Deretter kan du amme som normalt.

Vær oppmerksom

Unngå nærkontakt med små barn og gravide de første 4-5 timene etter at undersøkelsen er avsluttet.

Gå til PET-undersøkelse

Les mer om Bronkoskopi
Les mer om Lungebiopsi med CT-veiledning

Lungebiopsi med CT-veiledning

 

For å få vevsprøve fra lungesvulster som ligger lengre ut i lungene enn vi kan se via undersøkelse med bronkoskop, kan det ofte være nødvendig med vevsprøve tatt gjennom brystveggen, under veiledning av CT-maskin eller ultralyd.

 

  1. Før

     

    Hvis du bruker blodfortynnende medisin må dette være opplyst om. I de fleste tilfeller er det uproblematisk å slutte med Albyl-E, mens Marevan og nyere medisiner i enkelte tilfeller må erstattes av sprøyter med Klexane i en uke før vevsprøve. 

    Det er svært viktig at det opplyses om bruk av blodfortynnende medisiner, ellers kan undersøkelsen bli utsatt. 

    Du må være fastende fra midnatt dagen før undersøkelsen skal utføres.

  2. Under

     

    Under biopsien blir det tatt vevsprøver av lungene under nøyaktig veiledning av en CT-maskin, som betjenes av radiologer. Du får lokalbedøvelse og eventuelt beroligende midler.

    Hele prosedyren tar omtrent en halv time.

  3. Etter

     

    Etter prøvetakning blir du kjørt i seng tilbake til avdelingen, fortsatt fastende, inntil et kontrollbilde (røntgen av brystet/røntgen thorax) blir tatt etter rundt to timer. Dette blir gjort for å kunne identifisere eventuelle komplikasjoner som kan oppstå, for eksempel blødning eller punktering av lunge. 

    Du vil bli kontaktet når prøvesvaret er klart og får informasjon om eventuell utredning eller behandling på sykehuset.

Vær oppmerksom

Dersom kontrollbildet som blir tatt etter biopsien er i orden kan pasienten spise og reise hjem samme dag. Legen vurderer om du kan reise med fly samme dag.  

Hvis du opplever at du blir tungpustet, eller at du får blodig oppspytt, må du kontakte lege.

Gå til Lungebiopsi med CT-veiledning

Les mer om Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS), Tromsø

Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS), Tromsø

EBUS er en bronkoskopisk ultralydundersøkelse hvor det kan tas celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.

Ved EBUS-undersøkelse ser man ned i luftrøret med et instrument som heter skop. Ved hjelp av et ultralydhode kan vi se gjennom veggen på luftrøret og identifisere forstørrede lymfeknuter. Slik kan vi se inn på lymfeknuten og ta prøver av den gjennom veggen på luftrøret.

  1. Før

    Hvis du bruker blodfortynnende legemidler må du opplyse sykehuset om dette. Du vil da få informasjon om hva du skal gjøre i forkant av undersøkelsen. Slike legemidler skal du vanligvis la være å ta i noen dager før undersøkelsen, for å unngå blødning. Husk å ta med deg oppdatert medisinliste til sykehuset. 

    Du skal også ta en blodprøve før undersøkelsen. 

    Det er viktig at du ikke spiser, drikker, røyker eller snuser fra midnatt dagen før undersøkelsen. Hvis du tar medisiner fast utenom blodfortynnende legemidler kan du ta disse med litt vann når du står opp om morgenen. 

    Før selve undersøkelsen starter får du beroligende medikamenter som gjør deg litt søvnig og som demper hosterefleksen.

  2. Under

    Når du kommer til avdelingen vil du bli tatt imot av en pleier og få en samtale med lege. Du blir fulgt til undersøkelsesrommet, og en nål (kanyle) vil bli satt i en blodåre i armen for å kunne gi deg væske eller medisiner.


    De som skal utføre undersøkelsen vil gjøre videre forberedelser med deg. Selve undersøkelsen varer omtrent en time og foregår ved at du ligger på en benk.

  3. Etter

    Etter ultralydundersøkelsen skal du faste i to timer. Du vil kunne bli utskrevet samme dag. 

    Prøvesvaret får du over telefon, i et brev, via fastlegen din, eller på sykehuset.

Vær oppmerksom

Du vil kunne hoste opp litt blod etter undersøkelsen, men dette vil avta. Du kan også oppleve å få feber. Hvis feberen vedvarer må du ta kontakt med lege. 

Du må vente åtte timer før du kjører bil.

Gå til Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS), Tromsø

Hensikten med en utredning er, i tillegg til å bekrefte eller avkrefte om du har lungekreft:

  • å lokalisere svulsten
  • anslå svulstens størrelse
  • hvilken type svulst
  • om svulsten har spredt seg til andre steder i kroppen og om svulsten kan fjernes ved operasjon.


Det blir også vurdert om du er i form til å gjennomgå planlagt behandling.

Aktivitet etter undersøkelse

Etter første undersøkelse skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Sykemelding

Det er vanligvis ikke behov for sykmelding i etterkant av undersøkelse av lungene.

Resultat av utredning og videre plan

Noen dager etter undersøkelse av lungene vil du få en ny time ved lungeavdelingen for informasjon om diagnose og behandling. Du vil bli oppfordret til å ta med deg pårørende til dette møtet. I mellomtiden har legene  hatt en tverrfaglig vurdering av tilstanden din og kommet fram til en behandlingsanbefaling.

2. Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Lungekreft behandles med operasjon, strålebehandling eller cellegift, enten alene eller i ulike kombinasjoner.

Det er tre hovedtyper behandling mot lungekreft. Operasjon, cellegiftbehandling og strålebehandling. Du vil få utfyllende informasjon om behandlingen som du skal igjennom, hvilke forberedelser som kreves og tiden etterpå.

Du har anledning til å ta med deg pårørende når du får informasjonen.

Les mer om Lungekreftoperasjon, Tromsø

Lungekreftoperasjon, Tromsø

Lungeoperasjon består i å fjerne hele eller deler av lungen, samt tilhørende lymfeknuter. Ved kreftsykdom andre steder i kroppen, med spredning til lunge (lungemetastaser), fjernes som regel bare svulsten med noe av lungevevet rundt. Åpen operasjon benyttes i hovedsak for svulster i lungen eller selve brysthulen.

  1. Før

    De fleste lungepasienter som skal til oss kommer direkte hjemmefra eller bor på pasienthotellet til morgenen på operasjonsdagen. 

    For deg som kommer hjemmefra starter dagen tidlig. Du møter i informasjonen for registrering og blodprøver. Derfra blir du fulgt til avdelingen. Pleiepersonalet tar imot deg og viser deg rundt i avdelingen. 

    Du blir skrevet inn av en lege, og ut over dagen vil du få samtaler og informasjon av lunge-kirurg, sykepleier, narkoselege og fysioterapeut. Vi tar også rutinemessig røntgen av lungene dine hvis dette ikke er blitt gjort i løpet av de siste tre månedene. 

    I henhold til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av under¬ernæring, vil vi rutinemessig spørre deg om ditt kosthold den siste uken før innleggelse og om ditt generelle kosthold. 

    Har du spesielle behov eller andre ting du tenker på, må du ikke nøle med å snakke med oss. Det blir en del venting denne første dagen, og det kan ta litt tid før du kan dra på pasienthotellet. Hvis du er sliten og har behov for det kan vi ordne en midlertidig seng til deg.

    Forberedelser til operasjonen
    Pleiepersonalet vil i løpet av dagen måle vekt, høyde, ta EKG, og fjerne hår som du har på operasjonsfeltet. Vi bruker en spesiell hårklippemaskin til dette.


    Før du legger deg i hotellsengen skal du dusje. Du skal dusje etter en oppskrift som du får hos sykepleier på vår avdeling. 

    Neglene bør være kortklipte og neglelakk bør fjernes. Ta av alle smykker inkludert øredobber og giftering før du dusjer. Det er spesielt viktig at brystet, armhulene, navlen, skrittet og føttene er grundig vasket, fordi dette er områder med mange bakterier. 

    Du får skjorte, truse og slåbrok av oss som du tar på deg etter dusjen. Bruk dine egne innesko, sandaler eller tøfler. 

    Etter klokken 24 om kvelden må du faste. Det vil si at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi, suge drops, røyke eller snuse.

    Tidspunktet for operasjon får du vite dagen før du får gjort inngrepet.

  2. Under

    Hvis du er den første som skal opereres den aktuelle dagen kommer du til avdelingen klokka 06. Pleiepersonalet måler da blodtrykket og temperaturen din og gir deg medisiner. Du skal på nytt dusje/vaske deg etter oppskrift fra avdelingen vår. 

    Deretter legger du deg i en ren seng. Pleiepersonalet kjører deg i sengen inn til operasjonsavdelingen omtrent klokka halv åtte om morgenen. 

    For deg som opereres som nummer to kommer du til avdelingen klokka 08, hvis ikke noe annet er avtalt.
    Før operasjonen får du lagt inn et epiduralkateter på oppvåknings- og operasjonsavdelingen. Dette er et tynt kateter som settes inn i ryggkanalen og som vi bruker til å gi smertestillende medisiner både under operasjonen og dagene etter operasjonen.

    Av og til skjer det at operasjonen kan bli utsatt på kort varsel. Årsakene kan blant annet være at det er pasienter som må opereres øyeblikkelig. Hvis det skjer vil du enten få operasjonen utsatt til lenger utpå dagen, eller til en av de nærmeste dagene. Det skjer dessverre noen ganger at pasienter må reise hjem i påvente av ny operasjonsdato. Slike utsettelser er beklagelige og vi forstår at det er en ekstra påkjenning.
    På operasjonsavdelingen og oppvåkningen
    Når du kommer inn på operasjonsavdelingen blir du tatt imot av en sykepleier. Vi flytter deg fra sengen til operasjonsbordet, og du får medisiner som gjør deg avslappet. Inne på operasjonsstuen er det mange som forbereder operasjonen.

    Når du er i narkose plasserer vi et rør i luftrøret ditt. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator). Vi kobler også til overvåkningsutstyr, og du vil få lagt inn et urinkateter.

    Når operasjonene er avsluttet våkner du og flyttes ut til oppvåkningen. Her har du hele tiden en fast sykepleier som passer på deg. Du er tilkoblet en del utstyr og vi utfører regelmessige målinger av for eksempel blodtrykk, puls, pust og urinproduksjon. Det er vanlig å føle seg litt hes og sår i halsen. Du vil hører lyder av medisinsk teknisk utstyr, andre pasienter i rommet og fra personalet.

    Dine pårørende kan komme å besøke deg når du kommer tilbake til sengeposten. Du vil bli flyttet til sengeposten samme kveld eller sent på natten etter operasjonsdagen.

  3. Etter

    Medisinsk utstyr
    Etter å ha blitt lungeoperert vil du våkne etter operasjonen med en del medisinsk utstyr tilkoplet. Væske eller luft på lungene behandles med et dren. Vi har elektroniske, mobile dren. Dette tar du med når du skal opp og gå. 
    Det vil være et såkalt thorax-dren med vann koblet fast til veggen på et sug i veggen. Du vil fortsatt kunne gå til toalettet og korte turer inne på pasientrommet, men det vil hindre deg i å forlate rommet.

    Du vil også være tilkoblet en epiduralpumpe, som kontinuerlig gir deg smertelindrende medisiner. Denne kan du ta med når du skal opp og gå. Du vil som regel beholde epiduralpumpen så lenge du har behov for dren i lungene.
    Mobilisering og fysisk aktivitet på sengeposten
    Sykepleiere vil tilrettelegge for deg slik at du likevel kan komme raskt i gang med mobilisering og daglige gjøremål selv. Hvis du fra før av har problemer med daglige gjøremål støtter vi deg selvsagt. Vi anbefaler å øke aktivitetsnivået ettersom det nærmer seg utskrivelsesdato.

    All erfaring og forskning har vist at det er viktig å komme i aktivitet så snart som mulig etter operasjon. Dette er viktig for å få god blodsirkulasjon og lungefunksjon, og dermed redusere fare for komplikasjoner. Bruk dagene på sykehuset til å være så selvstendig som mulig i dagligdagse gjøremål, stell og påkledning. 

    Vi minner om at røyking gir en betydelig økning i faren for komplikasjoner. Det gjør også at sårtilhelingen går saktere. 

    Narkose, sengeleie og smerter fra operasjonssåret gjør at du puster og hoster dårligere. Dette kan føre til at lungene blir dårligere ventilert, slim blir liggende i lungene og øker risiko for lungebetennelse. Sengeleie kan også øke risiko for blodpropp. 

    Det er derfor viktig at du rett etter operasjonen gjør enkle øvelser som reduserer faren for komplikasjoner. Det er nesten alltid noe smerte og ubehag, når man er nyoperert, men å være i aktivitet de første dagene bidrar til raskere fremgang. 

    Det er viktig at du selv tar ansvar for øvelser og trening. Fysioterapeuten og pleiepersonalet vil veilede deg. Du starter med øvelsene umiddelbart dagen etter operasjonen, og du får hjelp av fysioterapeuten til å gjennomgå puste- og blodsirkulasjonsøvelsene. Be om ekstra smertestillende medisin hvis smerter gjør at du ikke får gjennomført øvelsene.
    Operasjonssår og dusjing
    Operasjonssåret er plassert under armen på den siden av kroppen der du ble operert. Såret kan variere i størrelse. 
    Det er rutine at du dusjer på den tredje dagen etter operasjonen. Vi skifter vanligvis ikke bandasjene før denne dagen, hvis det ikke har sivet sårvæske gjennom dem. Alle bandasjene fjernes før du dusjer og vi ser på operasjonssårene. 

    Sårene skal klappes tørre med en helt ren håndduk som ikke er brukt andre steder på kroppen. Ikke ta direkte på sårene etter tørk. Dette er viktig for å forebygge infeksjoner. 

    Hvis sårene dine ikke er helt grodd dekker vi over med vannavisende bandasjer før du dusjer. Vi legger på nye bandasjer etterpå. Du får rene håndklær, undertøy og skjorte. Vi legger på rene sengeklær. 

    Noen operasjonssår blir sydd med sting som ligger like under huden. Disse løser seg opp av seg selv. Hvis du har tradisjonelle sting eller stifter skal disse fjernes etter 10 – 12 dager. Dette kan du får gjort hos fastlegen eller av en hjemmesykepleier. Ofte er det slike sting igjen etter drenet.
    Bandasjer
    Sårkantene kan være litt røde og klø litt. Dette er et tegn på at det gror. Unngå å klø direkte med fingrene på såret, og vær fortsatt nøye med håndhygiene. 

    Du kan ta av bandasjene når du er kommet hjem hvis sårene har grodd og det har sluttet å sive sårvæske fra operasjonssåret. Hvis du likevel ønsker å ha bandasjene på selv om sårene er grodd og er tørre, er det ingen ting i veien for det. I så fall må du skifte bandasjene hver tredje dag for å inspisere sårene og når du dusjer. Bandasjer kjøper du på apoteket. 

    Når du har vært hjemme i en til to uker bør du fjerne bandasjene helt. Du kan eventuelt legge på en plastertape hvis du vil beskytte arret enda noen uker. Arrene er spesielt utsatt for å bli solbrent. Du kan dekke det til med for eksempel tapeplaster (micropore) eller med solblokkeringskrem det første året etter operasjon. Spør på apoteket hvis du er usikker.
    Ernæring
    For at operasjonssåret skal gro og at du skal komme i gang er det viktig å få i seg riktig ernæring, men den første tiden etter operasjonen opplever mange nedsatt matlyst. 

    Kvalme og smerter kan bidra til å forverre dette. Matlysten din kommer gradvis tilbake, og hvis du er plaget av smerte og kvalme er det flere tiltak som kan bedre dette. Snakk med din sykepleier om dette.

Gå til Lungekreftoperasjon, Tromsø

Les mer om Cellegift mot lungekreft, Tromsø

Cellegift mot lungekreft, Tromsø


Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 


Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.


  1. Før

    Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.


  2. Under


    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

    Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.


    Slik virker cellegiften:
     

  3. Etter

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


    Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
    Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegift mot lungekreft, Tromsø

Les mer om Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

    Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

    Slik virker strålebehandlingen:
     


    Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.

Gå til Strålebehandling, Tromsø

 

Immunterapi

Immunterapi er behandling der kroppens eget immunforsvar stimuleres til å drepe kreftcellene. Dette er en ny behandling som fortsatt er i utvikling og som i det siste har vist seg egnet til pasienter med lungekreft hvor svulsten inneholder en spesifikk markør (PDL1). Behandlingen er aktuell å gi til pasienter med avansert lungekreft hvor det er spredning av sykdommen til andre organer. Behandlingen blir gitt til pasienter som tidligere har vært behandlet med cellegift, og hvor det er påvist ny vekst av svulsten. Hos en undergruppe av pasientene, de som har ekstra mye PDL1 (>50% av kreftcellene uttrykker markøren), kan immunterapi være aktuelt å gi selv før de har prøvd cellegift.

Tilleggsbehandlinger

Noen pasienter vil ha behov for tilleggsbehandling. Dette gis i form av cellegift og/eller strålebehandling. Dette avklares etter at vevsprøven er analysert. Det tar vanligvis 4 uker.

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling


Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.


Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar forpleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

 
 


  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.


  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.


  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. 

    Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.
    Kontroller og oppfølging 
    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen. 

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise. 

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.
    Hjemmetid
    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet. 

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no
    Når døden nærmer seg
    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsepersonell kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsepersonell ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    Nedsatt behov for mat og drikke
    Forandringer i pusten
    Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    Sengeliggende med økt søvnbehov
    Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet. 
    Les mer på Kreftforeningens nettsider
    Hjemmedød
    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsepersonell. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen. 
    Sorg
    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. 

    Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. 

    Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på. 

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. 

    Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

     

Gå til Lindrende behandling

3. Oppfølging

Etter operasjon

Om du har blitt operert for lungekreft vil du bli innkalt til kontroll 4 - 6 uker etter operasjonen. Du vil få brev om time etter at du er utskrevet. På denne tiden vil det også være klart om du trenger tilleggsbehandling med cellegift eller bestråling. Ved kontrollene blir du undersøkt av lege, og det tas røntgenbilder av lungene. Enkelte ganger gjøres det også CT-undersøkelse på forhånd.

Etter strålebehandling

Du settes opp til ukentlige kontroller hos lege eller sykepleier gjennom strålebehandlingsperioden for å fange opp eventuelle bivirkninger av behandlingen. Toleransen for strålebehandling varierer veldig fra person til person, og det er viktig at du tar kontakt med avdelingen dersom du opplever ubehag under eller etter behandlingen. Eventuelle bivirkninger kan oppstå eller forverres de første ukene etter at behandlingen er avsluttet.

Etter cellegiftbehandling

2 - 4 uker etter siste cellegiftkur blir det utført en røntgenundersøkelse (CT) for å vurdere behandlingseffekten din. Du blir innkalt til legetime en uke senere.

Sykemeldingstiden er avhengig av tilstanden din før behandlingen, hvor omfattende den har vært og av hvilket arbeid du har. Du kan vanligvis gå tilbake til ditt ordinære arbeid. Dersom du skal ha tilleggsbehandling av noe slag, vil dette kunne forlenge sykemeldingsperioden.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

  

Etter at behandlingen er fullført følges du opp etter nasjonale retningslinjer.

Pasientorganisasjoner og tilbud

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Lungemedisinsk sengepost, Tromsø
Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator Christina Rudenvall, telefon 776 69125 og Britt Albrigtsen, telefon 776 26681

Telefontid: 08-15.30

Telefon
77669030 (vaktrom)
Programansvarlig
Monica Vold
UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansens veg 67 eller Sykehusveien 38(Google maps)
Besøkstider
Kontaktinformasjon og informasjon om besøkstider/visittider finner du på de enkelte avdelingssidene.
Telefon
Sentralbord: 77626000 | medisinsk nødtelefon: 113
E-post

Relaterte nyheter

  • 23.11.2017
    Ny metode for målrettet kreftbehandling

    Som de første i landet har Klinisk patologi ved UNN fått akkreditert en ny metode for kreftdiagnostikk. Analysemetoden vil gi pasienter nye behandlingsalternativer.

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger rett ved inngangen på plan C3 og er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene. 

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

​​​Gjesteparkeringen ligger nedenfor den kommunale legevakta på nordsida av UNN Tromsø. Sving inn til venstre fra Sykehusveien når du kommer på høyde med sykehusbygget. Det er betalingsautomater på parkeringsplassen. 

Det er skiltet til inngang C, som ligger rett bak den grå brakka når du ser mot sykehuset.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?
(På grunn av personvernet kan du ikke sende personlig informasjon som din epostadresse, telefonnummer eller personnummer)