På et tidlig stadium kan symptomer ved lungefibrose være de samme som ved andre tilstander. For at vi skal kunne stille riktig diagnose og se etter eventuelle årsaker til sykdommen, må du gjennom en rekke undersøkelser.

Du kan lese mer om undersøkelsene som gjøres i nedtrekksmenyene nedenfor:

Tverrfaglig møte

Når alle undersøkelser er gjennomført, kan det være nødvendig å diskutere resultatene i et tverrfaglig møte hvor lungelege og andre spesialister er til stede, for å avklare hvilken type lungefibrose som foreligger. Hos enkelte pasienter kan det være vanskelig å avklare type lungefibrose. Vi ser også etter spesifikke årsaker til lungesykdommen. Disse vurderingene vil bestemme videre behandling og oppfølging.

Hvilken behandling som gis avhenger av den enkelte pasients tilstand og diagnose.  Noen pasienter har sykdom som er lite aktiv, da kan det være aktuelt at vi observerer deg uten at du får behandling. Målet for behandlingen kan være å redusere symptomer, bremse fall i lungefunksjon og bedre livskvalitet. Behandling med medikamenter brukes for å bremse videre utvikling av fibrose i lungene. Medikamenter kan også brukes for å redusere betennelse. 

Unngå sykdomsfremkallende årsaker

Dersom du får påvist en årsak til lungefibrose, bør du unngå å utsette deg for denne. Dette kan for eksempel gjøres ved tiltak i bolig, arbeidsplass, bruk av åndedrettsvern eller bytte ut medikamenter som kan være skadelige for lungene. Dersom du røyker anbefaler vi at du slutter. Har du sure oppstøt anbefales behandling for dette.

Medikamenter

Det kan være aktuelt med immundempende medikamenter, fibrosehemmende medikamenter eller medikamenter for å behandle plagsomme symptomer.

Immundempende medikamenter brukes når det er nødvendig å behandle betennelse. Hvor stor nytte du vil ha av slike medikamenter, avhenger ofte av hvilken type lungefibrose som er påvist. Ved noen typer lungefibrose er slik behandling uten effekt, og kan være skadelig.

Fibrosehemmende medikamenter kan brukes ved mild til moderat idiopatisk pulmonal fibrose (IPF). Disse medikamentene kan bremse fall i lungefunksjon. De viktigste bivirkningene er kvalme og diare. Ettersom medikamentene kan gi leverbetennelse, må du ta blodprøver underveis i behandlingen. Bivirkningene er vanligst de første månedene og er vanligvis milde til moderate. De fleste pasienter greier å fortsette med medikamentene til tross for bivirkninger, men i perioder kan det være nødvendig med medikamenter for kvalme og diare. Enkelte kan også ha fordel av dosejustering eller å legge om kostholdet for å håndtere slike bivirkninger.

Behandling med medikamenter kan også være aktuelt ved plagsomme symptomer som hoste og tungpusthet.

Annen behandling

Ved alvorlig lungefibrose kan det være behov for oksygentilskudd. Et fåtall pasienter yngre enn 65 år med svært alvorlig lungefibrose kan være aktuelle for lungetransplantasjon. Dette er en behandling som tilbys for å forlenge levetid.

Vi anbefaler at du tar influensavaksine årlig. Som regel anbefales også vaksine mot lungebetennelse (pneumonkokkvaksine) hvert 6. år. For coronavaksine anbefales det at du følger anbefalinger fra helsemyndighetene.

Hvilke vaksiner anbefales til voksne? (fhi.no)

Videre oppfølging vil normalt skje på sykehusets poliklinikk. Kontrollene skjer som regel hver 3. til 6. måned. Dette vil imidlertid avhenge av sykdommens alvorlighetsgrad, hvilken behandling som er iverksatt og eventuelle andre behov. Enkelte pasienter kan ha annen sykdom som forårsaker lungefibrose. Disse kan bli henvist til oppfølging og behandling hos annen spesialist enn lungespesialist.

Ved kontroller vil vi hovedsakelig gjøre nye lungefunksjonsundersøkelser for å følge med på sykdomsutviklingen. Hos en del pasienter vil det være nødvendig med blodprøver. Hos enkelte kan det være nødvendig med ny CT-undersøkelse av lungene med gitte intervaller.

Vi vil følge med på om sykdommen forverrer seg over tid, og vurdere eventuelt behov for annen behandling. Vi vil også se etter bivirkninger til behandlingen. Enkelte bivirkninger kan kreve ekstra tiltak, som for eksempel endret dose, tilleggsbehandling eller kostråd.

Du har mulighet for kontakt med sykepleier over telefon ved spørsmål.

Egen mestring i hverdagen

Vi legger opp til at du selv best mulig kan mestre sykdommen i hverdagen. Fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde funksjonsnivå og kondisjon. Du kan få råd fra fysioterapeut om trening og bruk av teknikker ved tung pust. Enkelte kan ha nytte av lungerehabilitering. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning av hver enkelt pasient.