Leverkreft
Denne kreftformen kalles på fagspråket «hepatocellulært carcinom» (forkortes HCC) og utgår primært fra celler i leveren. Svulsttypen må ikke forveksles med spredningssvulster (metastaser) fra kreft oppstått i andre organer. Primær leverkreft er en vanlig kreftform i Asia og deler av Afrika, men er relativt sjelden i Norge.
Kjente risikofaktorer for leverkreft
Den viktigste risikofaktoren for utvikling av HCC er skrumplever, også kalt levercirrhose. Andre risikofaktorer er
- virus hepatitt B og C
- kronisk alkoholkonsum
- underliggende leversykdommer som autoimmune (reumatiske) hepatitter og forskjellige stoffskiftesykdommer som hemokromatose, og porfyri
- metabolsk syndrom som sees hos personer med sykelig fedme. Denne gruppen er raskt voksende i vestlige land, inkludert Norge.
Henvisning og vurdering
Leverkreft i seg selv gir ingen symptomer, men den underliggende leversykdommen kan gjøre det dersom leverfunksjonen hos personer med leversykdom etter hvert begynner å svikte. Det er derfor etablert overvåkning (screening) med regelmessige kontroller av personer med risiko for utvikling av skrumplever.
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft eller du gjennom et screening-opplegg har påvist en leversvulst, skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver som inkluderer svulstspesifikke prøver, i tillegg til røntgenundersøkelser som CT, MR eller ultralyd.
Gitt at undersøkelsene gjøres korrekt er disse undersøkelsene nå så sikre at det i de fleste tilfeller ikke er nødvendig å bekrefte diagnosen med en vevsprøve (biopsi). Det er også vanlig å ta blodprøver for å måle markører som alpha-føtoprotein, som er forhøyet i cirka 50% av tilfellene. Alle sykehus i Norge har mulighet for å ta disse gode røntgenundersøkelsene før du henvises til vurdering på spesialavdelinger for behandling av primær leverkreft.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pakkeforløp hjem
Behandling
Hvis du har fått påvist primær levertkreft, tar vi en nøye vurdering av hvilken behandling som er best for deg. Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Den endelige beslutningen om din behandling tas i samråd med deg, etter en vurdering i tverrfaglig teammøter (også kalt MDT). For primær leverkreft vil disse møtene foregå på et regionssykehus. Alle tilfeller av leverkreft blir drøftet i et tverrfaglig team der behandlingsopplegget for hver enkelt pasient blir nøye vurdert. Teamet består av spesialister innen kirurgi, leversykdommer, kreftbehandling, røntgenfaget og transplantasjon.
For pasienter med leverkreft kan behandlingen være
- kirurgi
- medikamentell behandling
- direkte svulstrettet behandling
Først vil det bli foretatt en vurdering om vi kan foreta en levertransplantasjon eller om svulsten(e) kan fjernes ved en leveroperasjon (åpent eller med kikhullsteknikk). Hos noen pasienter kan varmebehandling (brenning av svulsten) utført med spesielle nåler som stikkes gjennom huden (såkalt ablasjonsbehandling) være like effektivt som å fjerne svulstene kirurgisk, men dette forutsetter at svulstene er relativt små. Alle disse metodene regnes som potensielt helbredende.
Hvis man ikke kan transplanteres, opereres eller motta ablasjonsbehandling, kan det være aktuelt å behandle svulstene gjennom å manipulere deres blodforsyning. Dette kalles «transarteriell kjemoembolisering» (forkortes TACE). Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter og stenger blodkarene som forsyner svulstene.
Dersom ingen av disse metodene kan benyttes kan man vurdere medikamentell behandling, som i dag i første omgang består av immunterapi. Dette kan hos mange pasienter medføre betydelig skrumpning av svulstene, men regnes i første omgang som livsforlengende og ikke som helbredende behandling. Det finnes ingen cellegift med virkning på primær leverkreft.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Lindrende behandling
Ved langtkommet kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes, eller det av forskjellige årsaker ikke er mulig å tilby immunterapi eller annen medikamentell behandling, vil du få god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker, og dessverre ofte av den underliggende leversykdommen.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Avhengig av hvor langt sykdommen er kommet, vil overlevelsen etter at behandlingen har startet, variere for den enkelte pasient. Ettersom årsaken til primærleverkreft ofte er underliggende leversykdom (som ikke fjernes ved en operasjon) opplever mange pasienter å få tilbakefall, selv etter teknisk vellykket kirurgi.
Ettersom det også er mulig å behandle tilbakefall er over halvparten av pasienter med leverkreft i tidlig stadium i live etter 5 år. Ved avansert sykdom kan leveutsiktene være begrenset til få måneder om man er for dårlig til å motta medikamentell behandling.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Leverkreft i seg selv gir til å begynne med få eller ingen symptomer. Av og til oppdages det i forbindelse med rutinekontroller forhøyete verdier av blodprøver knyttet til leverens forskjellige funksjoner som fører til videre undersøkelser der man til slutt påviser svulst i leveren.
Konkrete symptomer kommer oftest senere og indikerer ofte avansert sykdom. Disse kan først være mer allmenne, som dårlig matlyst, vekttap og redusert allmenntilstand. Ubehag eller en følbar kul under høyre ribbe-bue eller i øvre del av bukhulen.
Det viktigste man selv kan gjøre er å unngå risikofaktorer for skrumplever som alkoholoverforbruk og livstil med risiko for utvikling av sykelig fedme.
Kontakt
UNN Tromsø
Gastrokirurgisk avdeling, Tromsø
Oppmøtested
Fløy C plan 7
Besøkende er velkommen. Hvis du skal besøke pasienter på flermannsrom ber vi deg ta kontakt med vaktrommet først.
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67
Besøkstider
-
I dag
- 11:00 - 14:00
- 17:00 - 20:00
Transport
Med buss
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Kommer du fra Narvik?
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.
Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper).
Kommer du med hurtigbåten?
Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.
Fra flyplassen
Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.
Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper
Laste ned appen Svipper?
Svipper kan lastes ned via Google play eller App store
Med taxi
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Pasientreiser
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
Når du er ved hovedinngangen
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
Praktisk informasjon
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
Kl. 07-21: kr 31.- pr time
App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
Motorsykler:
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret
