Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse og således alltid grunnlag for hvordan en lapp brukes og hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep.
Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke fra det omliggende vevet på alle kanter og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet.

Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen, som ikke kan dekkes med hudtransplantat eller der man tror det kosmetiske resultatet vil bli mer tilfredsstillende med en lokal lapp.

Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud/vev og muskel eller bare muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra det omkringliggende vevet men blodårene som forsyner lappen blir ikke kuttet slik at blodforsyningen fremdeles kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan imidlertid vris til en ny posisjon innen rekkevidden av blodåren. Disse lappene benyttes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) da bestående av hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen.

Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.

Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer, og festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og dermed sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper. Dette er en meget avansert for form for kirurgi.

Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat.
Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon.

Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete men disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den opphører å fungere som en muskel.

Gjør det vondt?

Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. Dette pleier å gå helt greit. De som har behov for det får resept på smertestillende.

Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Hos de som har lammelser er det ikke alltid nødvendig med bedøvelse i operasjonsområdet. Etter operasjonen vil du få tilstrekkelig smertedekning. Ved utreise medgis resept på smertestillende medisin ved behov.

Erfaringsmessig er det veldig varierende hvor vondt det gjør. Det avhenger først og fremst av hva som er utført. Videre er det stor forskjell på smerteterskelen fra pasient til pasient.

Hvor lenge varer behandlingen?

Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har svært varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold hos den enkelte pasient. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.

Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk for å gi lappen de best mulige groforhold ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen.

Bevegelsesrestriksjoner består oftest av et sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området elevert. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.

Oppfølging

Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.