En lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi. Lapp-plastikk brukes ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer da de ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
Hvis du røyker, snuser, eller bruker andre nikotinprodukter regelmessig må du slutte med dette minst tre måneder før operasjonen. Tobakk og andre nikotinprodukter har en uheldig påvirkning på kroppens evne til å lege sår. Derfor vil du ha økt risiko for komplikasjoner som at sårene ikke vil gro, eller at du får sårinfeksjoner etter operasjonen. Du vil ikke bli operert hvis du møter til operasjon uten at du har kuttet ut tobakk eller andre nikotinprodukter.
Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (max 150 ml).
Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.
Ved alle former for lapplastikk er blodsirkulasjonen i lappen essensiell for lappens overlevelse. Blodsirkulasjonen gir grunnlaget for hvilken type lapp som velges for det enkelte inngrep, og hvordan lappen brukes.
Lokale lapper består av hud og vev lokalisert ved siden av sårdefekten. Disse lappene løsnes ikke helt fra det omliggende vevet og beholder dermed blodsirkulasjonen gjennom det området som binder dem til vevet.
Disse lappene benyttes gjerne etter kreftkirurgi der man finner blottlagt ben, sener eller andre strukturer, for eksempel skallen. Lokale lapper bruker også der man tror det kosmetiske resultatet vil bli bedre med en lokal lapp eller der man ikke kan gjøre vanlig hudtransplantasjon.
Regionale lapper (stilkede lapper) består av hud og muskel, eventuelt kun muskel, alt ettersom hva lappen skal brukes til. Disse lappene frigjøres fullstendig fra omkringliggende vevet, men vi kutter ikke blodårene som forsyner lappen. Dette sikrer god blodforsyning til lappen, siden blodet kommer fra samme kilde som tidligere. Lappen kan vris til en ny posisjon innen blodårens rekkevidde. Denne teknikken brukes ofte ved brystrekonstruksjoner (latissimus dorsi lapp) der vi henter hud/vev og eventuelt muskel og hentet fra flanken eller ryggen.
Det finnes en stor mengde forskjellige lapper og alle pasienter og problemstillinger vurderes individuelt før man bestemmer hvilken lapp som brukes.
Frie lapper består av hud/vev og/eller muskel, avhengig av hva de skal brukes til og hvor de er hentet fra. Disse lappene frigjøres fullstendig fra donorområdet, inkludert blodårer. Lappen festes deretter på mottakerstedet der blodårene skjøtes på blodårer i området og sørger for lappens blodforsyning. Diameteren på disse blodkarene ligger ofte omkring 2mm og det er derfor nødvendig å benytte mikroskop når de skal sys sammen. Dette gir opphav til uttrykket 'mikrokirurgiske inngrep' som benyttes om alle frie lapper.
Ved mikrokirurgisk brystrekonstruksjon benyttes alltid lapper bestående av hud og vev mens det ved dekking av skjelett/strukturer etter traume eller infeksjon ofte benyttes rene muskellapper dekket med hudtransplantat.
Komplikasjoner som oppstår ved lapplastikk skyldes gjerne problemer med blodsirkulasjonen i hele eller deler av lappen, sårdefekter i kantene av lappen eller infeksjon.
Hud- og vevslapper beholder størrelsen sin men vil etter hvert 'synke' påvirket av tyngdekraften og dermed få et naturlig utseende. Muskellapper er i utgangspunktet ofte store og bulkete. Disse trekker seg sammen og går mer i ett med det øvrige vevet ettersom muskelen krymper når den ikke fungerer som en muskel.
Lokale lapper gjøres ofte med lokalbedøvelse. De som har behov for det får resept på smertestillende.
Regionale og frie lapper gjøres oftest i narkose eller med spinalbedøvelse, avhengig av lokalitet. Etter operasjonen vil du få smertestillende etterbehov. Det er individuelt hvor mye smerter du har etter operasjonen. Det kommer både an på hvor stor lapplastikk som er gjort, lokalisasjon, og hvordan smerteterskel du har. Du vil få resept på smertestillende når du skal reise hjem dersom du har behov for det.
Lokale lapper tar som regel ½ til 1 time. Regionale lapper og frie lapper har varierende varighet avhengig av operasjonsområdet og individuelle forhold. Dersom du har vært i ulykke og har tilleggsskader som benbrudd, brannskader eller lignende er det svært vanskelig å forutsi operasjonstid. Dette er som regel omfattende inngrep.
Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk. Ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse får lappen best mulig groforhold. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen.
Bevegelsesrestriksjoner består oftest av sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området hevet. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.
Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.
Bevegelsesrestriksjoner er av og til nødvendig den første perioden etter en lapplastikk. Ved å minimere belastningen på blodsirkulasjonen og hindre hevelse får lappen best mulig groforhold. Dette gjelder alle lapper på bena og i andre områder, for eksempel lysken, der bevegelse vil 'forstyrre' lappen.
Bevegelsesrestriksjoner består oftest av sengeleie, men kan også være et forbud mot visse bevegelser eller arbeidsoppgaver i en gitt periode. Sengeleie innebærer at du de første 10 - 14 dagene må ligge i sengen med det opererte området hevet. Mobilisering gjøres svært forsiktig og kun etter avtale med legen som har operert deg.
Som regel følges du opp med poliklinisk kontroll hos kirurg etter utskrivelse. I noen tilfeller overtar fastlege ansvar for oppfølging etter utskrivelse.
Blødning og infeksjon er vanlige bivirkninger ved alle former for kirurgi – også ved lapplastikk. I tillegg er det ved lapplastikk alltid fare for at deler av vevet ikke får god nok blodsirkulasjon og dermed dør. Det kan da oppstå sår. Hvis disse sårene ikke gror av seg selv er det nødvendig med ny operasjon.
Hansine Hansens veg 67
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.
Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper).
Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.
Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.
Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper
Svipper kan lastes ned via Google play eller App store
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
Kl. 07-21: kr 31.- pr time
Kl. 21-07: kr 6 pr time
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat.
Maks døgnpris kr 242,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 158,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 109,-
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester.
Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
Oversikt (fra ladestasjoner.no)
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret
