Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer til sykehus innen 4 timer, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse) umiddelbart for å gjenopprette blodsirkulasjonen og begrense skaden i hjernen. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Trombolyse
Trombolyse er en medisinsk betegnelse for nedbrytning av blodpropper ved hjelp av medisiner.
-
Før
Det er ingen spesielle forberedelser før det gis trombolyse. Utredningen i forkant med CT gir svar på at vi står ovenfor en sannsynlig blodpropp og ikke en hjerneblødning.
Det vil bli tatt blodprøver før behandlingen starter.
Legen kontrollerer at det ikke er medikamentbruk, sykdomstilstander eller annet som tilsier at pasienten ikke skal få denne behandlingen.
-
Under
Trombolysebehandlingen gis intravenøst via venekanyle på hånd/arm. En tiendedel av dosen settes som støtdose, resten gis på infusjonspumpe.
Under og rett etter behandlingen blir puls, blodtrykk, oksygenmetning og hjerterytme målt, ofte ved hjelp av overvåkningsmonitor.
-
Etter
Behandlingen innebærer en relativt liten risiko for hjerneblødning. Nytt CT- eller MR-bilde blir tatt innen 24 timer. Dette er for å kontrollere at det ikke har oppstått en blødning før du får videre blodfortynnende behandling.
Vær oppmerksom
En tid etter trombolysebehandlingen vil du merke at du lettere får blåmerker enn vanlig. Dette er ikke vedvarende.
Gå til
Trombolyse
Hjerneblødning
Behandlingen av hjerneblødning kan i noen tilfeller bestå av operasjon, men i de fleste tilfellene vil behandlingen bestå av nøye overvåking og eventuelt bruk av trykknedsettende middel. Blodtrykket, som ofte er forhøyet, skal bare behandles hvis det blir spesielt høyt. Når den akutte situasjonen er over, vil du få oppfølgende behandling for å forebygge eventuelle nye tilfeller av blødninger.
Blodtrykksbehandling ved hjerneslag
I hyperakutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være naturlig forhøyet. For å forhindre for høyt blodtrykk, vil det i noen tilfeller være behov for å senke blodtrykket. Medikamentet gis intravenøst eller som tablett. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse eller ikke.
-
Før
Behandlingen krever ingen forberedelser. Blodtrykket ditt vil bli målt hyppig i akuttfasen.
-
Under
Du vil få blodtrykksmedisinen i tablettsform eller intravenøst via en venekanyle i hånden. Blodtrykket måles hyppig også under behandlingen.
Dosering og varighet av behandlingen vil variere ut fra responsen blodtrykksmedisinen gir.
-
Etter
Etter behandling vil blodtrykket fortsatt måles. Resultatet av målingene vil være førende for videre medisinering.
Gå til
Blodtrykksbehandling ved hjerneslag
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
For alle slagpasienter er det viktig med stabilt blodtrykk som ikke er for høyt. Kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme blir målt regelmessig og behandles ved behov.
Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, hjelpes du med å komme ut av sengen og i gang med daglige gjøremål. Dette bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Svelgvansker
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Forhør deg med personalet hva du kan spise og drikke. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.