Håndkirurgi ved kubitaltunnelsyndrom, Tromsø
Kubitaltunnelsyndromet er den nest hyppigste tilstanden etter karpaltunnelsyndromet hvor en av nervene i armen kommer i klem. Tilstanden forårsakes av klem på ulnarisnerven der nerven passerer gjennom kubitaltunnelen på albuens innside.
Nerven blir hyppigst klemt ved bøy av albuen hvor volumet eller tverrsnittet av kubitaltunnelen minsker. Dette medfører ofte økt trykk i tunnelen selv i normale albuer. Grunnet nervens overfladiske posisjon samt nervens forløp bak albueknoken på innsiden av albuen, vil langvarig bøy av albuen kombinert med trykk mot hardt underlag, resultere i bortdovninger i ring- og lillefinger. Dette sees spesielt når du hviler albuen i vinduskarmen under kjøring. Dette kan også forekomme under søvn med bøyd albue. Nerven er også utsatt ved traumer grunnet nervens overfladiske posisjon. I albueledd med slitasjegikt (artrose) eller senfølger etter brudd kan ulnarisnerven også bli klemt avhenholdsvis synovitt eller benpåleiringer.
Ofte er det smerter i albue overliggende nerven der den løper bak knoken på innsiden av albuen. Prikninger og stikninger i ring- og lillefinger er vanlig og det kan være redusert følesans også på lillefingersiden av håndbaken. Det kan kjennes ut som at disse fingrene ”sovner”.
Det er ofte slik at symptomene øker om natten hvis du sovner med bøyd albue, eller når armen holdes i bøyd stilling om dagen ved spesielle aktiviteter. Langvarige og alvorlige plager kan også redusere funksjonen til mange av de små musklene i hånden samt en del av bøyemusklene fra innsiden av albuen til lillefingersiden av hånden og håndleddet. Hånden kan da innta en typisk ”klofingerstilling” som vanskeliggjør normal bruk av fingrene, med redusert kraft i grepet som resultat.
Utredning
Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer, i kombinasjon med klinisk undersøkelse og funn ved nevrofysiologiske undersøkelser. I tillegg tas det rutinemessig røntgen av albuen for å utelukke artrose som årsak til plagene. Noen ganger kan det være behov for en supplerende MR-undersøkelse.
Behandling
Konservativ behandling
Hvis du kun har lette albuesmerter og følesansforstyrrelser starter behandlingen med betennelsesdempende medisiner (antiflogistika). Du bør unngå støt og trykk mot nerven (for eksempel sjåføren som har armen i vinduet og får trykk mot nerven eller revisoren som får repetitiv støtkontakt mot nerven av bordplaten). Du kan eventuelt utstyres med en strekkeskinne til albuen til bruk om natten. Dersom dette ikke fører fram eller du allerede har begynt å få kraftutfall eller tendens til klofingerstilling, er det indikasjon for kirurgi.
Hvis nevrofysiologisk undersøkelse viser skade på nervefibre bør man avlaste nerven ved en operasjon. Så lenge symptomene er lettgradige og det ikke påvises skade på nervefibrene ved nevrofysiologisk undersøkelse er det ingen fare med å se an tilstanden.
Operasjon
Operasjonen består i at nerven avlastes. Dette gjøres ved at taket i kubitaltunnelen spaltes. Noen ganger kan det være behov for å flytte nervens forløp til foran albueknoken på innsiden.
Når du kommer til operasjon skal ringer og neglelakk være fjernet og neglene klippet. Gi beskjed tidlig ved pågående infeksjonssykdom eller annen akutt sykdom siden inngrepet da bør utsettes. Det er også viktig at man ikke har sår på hånden eller armen for å redusere infeksjonsrisikoen.
Hvis du bruker blodfortynnende medikament bør du kontakte fastlege i god tid før operasjonen må tanke på om dosen skal justeres. Operasjonen gjøres i lokalbedøvelse hvis enkel spaltning av taket i tunnelen er planlagt, og tar ca. 30 minutter. Hvis nerven flyttes foran albueknoken utføres inngrepet vanligvis narkose. Det lages et snitt på innsiden av albuen for å kunne spalte båndet som danner taket i kubitaltunnelen og således avlaste nerven.
Vanligvis syr man med tråd som løser seg opp av seg selv, slik at det ikke er noen suturer som skal fjernes. Etter operasjonen får du en myk bandasje som tillater noe bevegelse av albuen. Du kan reise hjem etter operasjonen.
Oppfølging
Etter operasjonen oppfordres du til å bevege albuen, håndleddet og fingrene aktivt. Bandasjen skal holdes tørr. Blir den våt, må den skiftes. Du kan fjerne den ytre bandasjen etter 3-5 dager slik at du lettere får beveget albuen. Du bør unngå trykk mot nerven i albueområdet. Smerter i operasjonsområdet kan forekomme, og du kan ved behov ta smertestillende tabletter som for eksempel Paracet og Ibux.
Hvis du opplever økende smerter etter noen dager og/eller utvikler feber og bandasjen lukter bør du oppsøke lege umiddelbart siden dette kan være tegn på infeksjon.
Du får en kontroll hos kirurgen din etter 3 måneder eller tidligere avhengig av alvorligheten av plagene dine. De fleste pasientene opplever at symptomene forsvinner helt etter operasjonen. Ofte er det slik at smerteplagene kan forsvinner allerede samme kveld. Det samme gjelder bortdovningene hvis plagene ikke var konstante og uttalte.
Følelsen og styrken i hånden kommer ved lette plager gradvis tilbake, men ved uttalte plager kan ta flere måneder før man opplever bedring og i noen tilfeller kommer ikke funksjonen helt tilbake heller. Operasjonen utføres da primært for å sikre at plagene dine ikke forverres ytterligere slik at du bevarer den funksjonen du har i hånden.
Komplikasjoner etter operasjonen er blødning, infeksjon og smertefulle arr.
Sykemelding
Sykemeldingstiden vil være avhengig av belastningen du har i yrket ditt. Man bør unngå tung fysisk belastning av den operert armen de første ukene etter operasjonen avhengig av smerteplager og bevegutslag.
Kontroll
Kontroll hos fastlegen etter 2 uker for vurdering av operasjonssår og eventuelt stingfjerning.
Vær oppmerksom
Hvis bandasjen forskyver seg, kjennes trang, om du får feber, har langvarige smerter eller om hevelsen ikke skulle gå tilbake, bør du kontakte lege.
Innenfor det første døgnet etter operasjon kontaktes enten din kirurg eller vakthavende håndkirurg via sentralbordet ved UNN på telefon 776 26000. Etter første døgn kontaktes enten egen lege eller Håndkirurgisk poliklinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge på telefon 77 62 70 78 som er åpent mellom kl. 09-15.
Kontakt
UNN Tromsø
Ortopedisk poliklinikk, Tromsø
UNN Tromsø
Ortopedisk poliklinikk, Tromsø
Kontakt Ortopedisk poliklinikk, Tromsø
Oppmøtested
Fløy A, plan 6, inngang A2, venterom 3
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67
Åpningstider (mandag - torsdag: Øyeblikkelig hjelp til 17.00)
- I dag 08:00 - 16:00