Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å utsette (eksponere) seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst og endre reaksjonsmønsteret.
Hvis du for eksempel har smittetvang, skal du trene på å ta på noe som du mener er skittent og la lære å vaske hendene etterpå.
"Litt skittent" ka være et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir, som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker, som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted du opplever som skittent. Dette er "eksponeringen". "Responsprevensjonen" består i at du ikke skal vaske deg etter at du har tatt i tørkepapiret.
Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Du venner deg ganske raskt til den situasjonen
som gir angst, og oppdager at angstnivået ditt har sunket betraktelig. Du kan da gå videre til å berøre noe som er mer "skittent" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden som vasking eller sjekking.
Før du kommer inn til behandling bør du tenke over hva du ønsker å oppnå med behandlingen. Det er fint om du klarer å gjøre noen små endringer i ventetiden.
Du skal sammen med behandler bli enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier.
Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å utsette seg for ubehagelige situasjoner og gjennom dette lære seg å tolerere angst, og samtidig stoppe reaksjonsmønsteret du har hatt fram til behandlingen startet.
Det er viktig at du fortsetter å bruke det du har lært i behandling. Når terapiperioden nærmer seg slutten, er det vanlig å snakke om hvordan du kan redusere faren for tilbakefall.
Det er viktig at du fortsetter å bruke det du har lært i behandling. Når terapiperioden nærmer seg slutten, er det vanlig å snakke om hvordan du kan redusere faren for tilbakefall.
Åsgårdvegen 40
