Diabetes makulaødem

Ved diabetes makulaødem påvirkes skarpsynsflekken (makula/den gule flekken) i nettinna og fører til nedsatt syn. På grunn av lekkasje fra skadede blodårer i netthinnen blir skarpsynsflekken hoven og fortykket (ødem).

Innledning

Personer med diabetes kan utvikle forandringer i netthinnen som kalles diabetes retinopati. Netthinnen er en tynn hinne som kler innsiden av øyets bakre del. Den inneholder et stort antall sanseceller og fungerer som øyets billedsensor.

Diabetes retinopati utvikles som en følge av høyt blodsukker over tid. I tillegg påvirkes utviklingen av blodtrykk. Forandringene starter med skade av de små blodårene i netthinnen, men involverer etter hvert alle celletyper i netthinnen. Lekkasje fra de skadede blodkarene i netthinnen kan føre til at skarpsynsflekken (makula) hovner opp, noe som igjen fører til redusert syn. Denne tilstanden kalles diabetes makulaødem.

God blodsukker og blodtrykkskontroll er viktig for å forebygge denne tilstanden.

Utredning

Diabetes makulaødem blir oppdaget under vanlig diabeteskontroll av øynene. Ved tidlig stadie av diabetes makulaødem er det ikke nødvendig med behandling. Aktuelle undersøkelser:

Netthinneundersøkelse

For å se på sirkulasjon av blodårer og eventuelle lekkasjer gjøres det undersøkelse med flere typer instrumenter som tar bilder av netthinnen, inkludert OCT (Optical Coherence Tomography). Det er et kamera som fremstiller tverrsnittsbilder av netthinnen ved hjelp lysbølger.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Fluorescein angiografi

Det kan også gjøres fluorescein angiografi, som viser blodgjennomstrømmingen i netthinnen.

Les mer om Fluorescein angiografi av netthinnen - Tromsø

Fluorescein angiografi av netthinnen - Tromsø

Fluoresceinangiografi er en metode for å undersøke blodsirkulasjonen i netthinnen. Et gult fargestoff (fluorescein) sprøytes inn i en blodåre slik at vi kan følge fargestoffet i netthinnens blodkar ved hjelp av fotografier. Metoden brukes i diagnostisering av netthinnelidelser.

Før

Vi trenger å vite om du er allergisk mot noe og om du er gravid.
Før undersøkelsen får du øyedråper som gjør pupillene store. Øyedråpene gjør at du blir ømfintlig for lys og du får nedsatt syn. Det tar cirka 15 - 20 minutter fra du får dråpene til de virker.
Sykepleieren som skal utføre undersøkelsen vil legge en venekanyle på deg.
Under

Mens undersøkelsen foregår skal du sitte i en stol foran et undersøkelsesapparat. Du skal ha haken på apparatets hakestøtte og pannen godt inntil pannestøtten. Du vil få beskjed om å se på et lyspunkt og følge dette lyset med blikket hvis det flytter seg.
Underveis i undersøkelsen vil sykepleieren gi deg kontrastvæske gjennom venekanylen.
Etter

Kontrastvæsken vil gi litt forbigående gulhet i huden, i øyets hvite og i urinen. Noen kan også bli litt kvalme.
Venekanylen blir fjernet cirka 20 minutter etter undersøkelsen. Du må oppholde deg på avdelingen denne tiden.
Øyedråpene medfører lysømfintlighet og nedsatt syn. Disse vil ha virkning fra noen timer til ett helt døgn. Du kan ikke kjøre bil før pupillen er normal igjen.

Gå til Fluorescein angiografi av netthinnen

For å gjøre disse undersøkelsene, vil du få øyedråper som utvider pupillen. Behandlingen videre blir avgjort av øyelegen.

Øyedråper som utvider pupillen

Når pupillene er tilstrekkelig store, vil sykepleier ta bilder av netthinnen ved hjelp av et kamera som tar øyebunnsbilder. Pupillene vil bli store opptil flere timer etter undersøkelsen. Dette vil påvirke synet på nært hold, og du kan oppleve å bli sensitiv mot lys. Derfor er det viktig at du ikke kjører bil før pupillen har fått tilbake sin naturlige størrelse. Ved mye sollys ute er det godt å bruke solbriller.

Behandling

Den vanligste behandlingen går ut på å tilføre veksthormonhemmere ved en injeksjon i øyet. Øyelegen setter opp et behandlingsopplegg med plan på hvor ofte du skal få injeksjon. Medisinen virker slik at den er med på å redusere lekkasje fra blodårene i makula.

En annen behandling kan være laserbehandling. Denne behandlingen blir brukt for å tette blodårer som lekker. Du vil få nærmere informasjon dersom det er denne behandlingen du bør ha.

Oppfølging

Eventuell videre behandlingsplan avtales med legen som undersøker deg.