Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Cochleaimplantat, voksne
Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd.
Cochlea (koklea) er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det cirka 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.
Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).
Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med cirka 15–30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.
Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.
I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset. Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.
En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet.
Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.
De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning og høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.
Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er én person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd og at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.
Henvisning og vurdering
Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals-spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne.
Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, Oslo universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR-undersøkelser i fremtiden
tidligere øresykdommer og hørselshistorie
Henvisning fra spesialist må inneholde:
hørselshistorie (debut, eventuell årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc.
informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
øvrig helse og operabilitet
gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5–1mm og coronale rekonstruksjoner
informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)
Utredning
En grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noe som kan gi bedre hørsel og talekommunikasjonsmuligheter for den enkelte.
Man undersøker eventuelle årsaker for hørselshemningen og om forholdene i selve øret ligger til rette for å legge inn et implantat.
Det er viktig å kartlegge når hørselsnedsettelsen startet og hvordan høreprøvene har vert tidligere, i tillegg er det viktig å vite om det er benyttet høreapparat og på hvilken side det er brukt.
I tillegg må behandlere og pasienten sammen finne ut av den enkeltes behov og forutsetninger for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold.
Resultatene etter utredning vurderes tverrfaglig i en gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør.
Utredningen avsluttes med en samtale sammen med lege. På denne samtalen kan man gjerne ha med pårørende. Da går man gjennom resultatet av undersøkelsene.
Hvis det er funnet indikasjon for CI, er det opp til den enkelte pasient å avgjøre om han eller hun vil ta imot tilbudet. Denne avgjørelsen kan man ta på sykehuset eller etter at man har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.
Dersom det besluttes at det skal opereres inn cochleaimplantat, blir du satt på venteliste til operasjon.
Ved operasjon for cochleaimplantat er det vanlig å være inneliggende i sykehuset til neste dag, men dette kan variere.
Det blir satt opp en time for tilkobling av den ytre delen av implantatet og tilpasning av lydstyrke 4–6 uker etter operasjonen. Som regel må man gjøre en gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpasset seg signalene.
Signalene som overføres til hjernen etter at man har fått operert inn et cochleaimplantat, er veldig annerledes enn de signalene som overføres via det vanlige hørselsorganet. Derfor må du lære deg å «høre på nytt» etter operasjonen. For de fleste vil det være aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1–2 år, dette kan ofte utføres med oppfølging i nærheten av hjemstedet.
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Kommer du fra Narvik?
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Pasientreiser
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).
Kart over Breivika
Leveringsadresse varemottak:
Sykehusvegen 38
9019 Tromsø
Pingvinhotellet varemottak:
Hansine Hansens veg 61 via Klokkargårdsbakken Hansine Hansens veg 67
Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.
Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen.
Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor
hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på
blomster med kraftig duft.
Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til
avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.
Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.
Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN –
gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.
Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser.
Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.
I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping.
Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene.
Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre.
Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
Parkeringsavgift:
Kl. 07-21: kr 31.- pr time
Kl. 21-07: kr 6 pr time
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat.
Maks døgnpris kr 242,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 158,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 109,-
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester.
App
Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset. Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke: Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret
Inngangtil Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. Hotellet er døgnåpent.
Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.
Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Måltider
Frokost er inkludert i rompris. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.
Med forbehold om endringer i åpningstidene ved ferier og røde dager. Se oppslag i restaurant for gjeldende åpningstider.
Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.
Narvesen har kiosk like ved resepsjonen.
Parkering
Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.
Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø
Innlagte pasienter i Tromsø
Betaler ikke for opphold på hotellet
Alle måltider inkludert
Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt
Betaler ikke for opphold på hotellet
Alle måltider inkludert
Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)
Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter
Barn under 6 år bor gratis
Betaling direkte til pasienthotellet
Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen, og er en møteplass for kreftsyke, pårørende og etterlatte. Her treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn.
Vardesenteret er tilknyttet UNN i Breivika og befinner seg i E-fløya. For å komme dit må du først til plan 2, fløy D. Følg skiltene derfra. Er du usikker kan du spørre en frivillig sykehustvert som er kledd i rød vest.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet.
Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares.
Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.