HELSENORGE
Øre-nese-hals poliklinikk, Tromsø

Cochleaimplantat, voksne - Tromsø

Cochleaimplantat (CI) er et hjelpemiddel som kan hjelpe døve og kraftig tunghørte til å få hørselen tilbake. Det består av en ytre del som er løs og en indre del som opereres inn i sneglehuset. Cochleaimplantatet har en mikrofon som fanger opp lyd og sender disse signalene videre som elektriske impulser til hørselsnerven slik at det oppfattes lyd. 

Ventetider

Innledning

Cochlea er latin for sneglehus, og i denne delen av det indre øret er det ca 15 000 hårceller som omformer de mekaniske lydbølgene til nerveimpulser slik at vi kan høre lyd. Disse hårcellene og strukturene rundt kan bli skadet slik at hørselen fungerer dårligere. Ofte er det aldersforandringer og forskjellige sykdommer i øret som forårsaker denne skaden, men det kan også komme av medikamenter, hjernehinnebetennelse eller andre årsaker.

Hørselen kan også bli nedsatt på grunn av skader i de delene av øret som overfører lydbølgene mekanisk (øregangen, trommehinnen, mellomøret eller øreknoklene). Hos andre pasienter er det forandringer i det sentrale nervesystemet som forårsaker nedsatt hørsel (hørselsnerven, hjernestamme eller hjernen).

Når er CI  aktuelt?

Cochleaimplantat kan være aktuelt når skaden sitter i sneglehuset og hørselen er så dårlig at man ikke har utbytte av vanlig høreapparat. Det blir da operert inn en elektrode med ca 15-30 elektrodepunkter som kan gi elektrisk stimulering i sneglehuset og dette oppfattes som lyd.

Hva er CI?

Selve apparatet består av to deler. Den ytre delen er taleprosessoren og den kan minne om et vanlig høreapparat med mikrofon og batteri, i tillegg har den en sendespole som overfører signalene trådløst gjennom huden. I tinningbenet er det operert inn en mottaker og en ledning er ført inn i sneglehuset.

I taleprosessoren analyseres lydene og de splittes opp i ulike frekvensområder, dette overføres til ledningen som er lagt inn i sneglehuset.  Ledningen har ulike elektrodepunkter og gir elektrisk stimulering på ulike punkter avhengig av frekvensen på lyden. En mørk lyd gir stimulering langt inne i sneglehuset, men en lys lyd stimulerer langt ute i sneglehuset.

Utredning nødvendig

En grundig utredning må til for å undersøke om cochleaimplantasjon kan gi den enkelte bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale. I tillegg til hørselstester må det tas røntgenbilde av hodet. 

Utbytte av CI

Det er stor variasjon i hvilket utbytte man har av CI. Hvor lenge man har vært døv og om man har brukt høreapparat i løpet av tiden som hørselshemmet er viktig. En forutsetning for god effekt av CI hos voksne er at man tidligere har hatt hørsel og har utviklet normal tale.

De fleste som får CI vil kunne oppnå bedre taleforståelse både med og uten munnavlesning samt høyere bevissthet om og gjenkjenning av omgivelseslyder.

Blant de som bruker CI i dag er det mange som oppfatter alt som sies når det er stille og det er en person som snakker. Når det er bakgrunnsstøy, vil alle som bruker CI ha større problemer enn normalt hørende. Noen CI-brukere har behov for å se ansiktet til den som snakker for å kunne munnavlese, mens andre har god nytte av at det benyttes enkelttegn som visualiserer talen (norsk med tegnstøtte). For noen få CI-brukere er tegnspråk foretrukket språk. Enkelte anvender CI i hovedsak fordi de opplever det nyttig å kunne høre omgivelseslyd, samt at lyden via CI kan gi støtte til munnavlesning.

Henvisning og vurdering

Det pleier å være fastlege eller bedriftslege som henviser til høresentral eller øre-nese-hals spesialist ved mistanke om nedsatt hørsel hos voksne. 

Dersom undersøkelsene viser at det kan være aktuelt med cochleaimplantat blir du henvist videre til et sykehus der operasjonen utføres. I Norge gjøres dette ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet, St. Olavs Hospital i Trondheim og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.


 



Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen fra fastlege må inneholde:                                     

  • informasjon om operabilitet (tidligere sykdommer, hjerte/lunge-status, faste medikamenter, allergier, fysisk form)
  • informasjon om evne til å kunne bruke apparatet (motivasjon, fysiske og kognitive evner)
  • tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk.)
  • kontraindikasjoner for MR og om det eventuelt er behov for MR undersøkelser i fremtiden
  • tidligere øresykdomer og hørselshistorie 
 

 
Henvisning fra spesialist må inneholde:                                     

 
  • Hørselshistorie (debut, evt årsak, heriditet, høreapparatbruk), flest mulig tidligere audiogrammer, OAE etc. 
  • Informasjon om språkkode/kommunikasjonsform
  • Øvrig helse og operabilitet
  • Gjerne CT tinningben med aksiale snitt 0,5-1mm og coronale rekonstruksjoner
  • Informasjon om tolkebehov (språk-, tegn-, skrivetolk)
 

 

Utredning

En grundig utredning er nødvendig for å undersøke om cochleaimplantasjon (CI) er noe som kan gi bedre hørsel og talekommunikasjonsmuligheter for den enkelte. 

Man undersøker eventuelle årsaker for hørselshemningen og om forholdene i selve øret ligger til rette for å legge inn et implantat. 

Det er viktig å kartlegge når hørselsnedsettelsen startet og hvordan høreprøvene har vert tidligere, i tillegg er det viktig å vite om det er benyttet høreapparat og på hvilken side det er brukt. 

I tillegg må behandlere og pasienten sammen finne ut av den enkeltes behov og forutsetninger for å bruke apparatet. Dette er avhengig av både medisinske og sosiale forhold. 

Noen vanlige undersøkelser er:

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Les mer om Høreprøve - Tromsø

Høreprøve - Tromsø

En høreprøve er en test hvor vi ønsker å finne din høreterskel for ulike frekvenser, det lydnivået som er såvidt hørbart.

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Høreprøven består av 2 hoveddeler: rentoneaudiogram og taleaudiogram.

    Ved rentoneaudiogram tester vi hørselen din ved frekvenser fra 125 - 8000 Hz. Talefrekvensområdet er fra 500 - 4000 Hz. For hver frekvens får du høre forskjellige lydnivåer (måles i dB = decibel) og du skal signalisere ved å trykke på en knapp hver gang du hører en lyd. På den måten finner vi frem til det svakeste lydnivået som du hører ved hver frekvens.

    Ved taleaudiogram får du høre ulike taleord ved hvert lydnivå. Vi registrerer hvor mange av taleordene som blir gjengitt rett, og da regner vi ut et prosenttall for rette svar ved hver lydstyrke.

  3. Etter

    Ut fra høreprøven finner vi ut din grad av hørselstap. Etter høreprøven blir det kanskje behov for oppfølging eller høreapparattilpasning. Dette avhenger av hvor stort hørseltapet er.

Gå til Høreprøve

Behandling

Resultatene etter utredning vurderes tverrfaglig i en gruppe av lege, audiograf, audiopedagog og ingeniør. 

Utredningen avsluttes med en samtale sammen med lege. På denne samtalen kan man gjerne ha med pårørende. Da går man gjennom resultatet av undersøkelsene. 

Hvis det er funnet indikasjon for CI, er det opp til den enkelte pasient å avgjøre om han eller hun vil ta imot tilbudet. Denne avgjørelsen kan man ta på sykehuset eller etter at man har kommet hjem og tenkt over tilbudet. Det er viktig å være godt informert før beslutning om cochleaimplantasjon tas.

Dersom det besluttes at det skal utføres cochleaimplantat blir du satt på venteliste til operasjon. 

Ved operasjon for Cochleaimplantat er det vanlig å være inneliggende i sykehuset til neste dag, men dette kan variere.  

Les mer om Cochleaimplantat, voksne - operasjon - Tromsø

Cochleaimplantat, voksne - operasjon - Tromsø

Cochleaimplantasjon kan gi deg bedre muligheter til å oppfatte lyd og tale dersom du ikke har tilstrekkelig hjelp av høreapparat.

  1. Før

    Før operasjonen får du innkallelse til forberedende undersøkelser. Den dagen blir det gjennomført samtale med øre-nese-halslege, audiograf og sykepleier. Du får snakke med kirurgen som skal operere deg og eventuelt anestesilege. Det blir tatt blodprøver og noen ganger er det behov for ekstra røntgenundersøkelser.

    Du bør ta med en oppdatert liste over hvilke medisiner du bruker og det er lurt å være forberedt på en del venting mellom undersøkelsene denne dagen.

    Dersom du har behov for tolk må du gi beskjed om dette på forhånd.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Selve operasjonen skjer i narkose. Den varer omlag to timer. Det blir barbert bort noe hår bak det øret som skal opereres.

    Under operasjonen blir mottakeren og ledningen med elektroder operert på plass. Dette utføres via et snitt i huden bak øret og det borres i beinet bak øret for å få plassert ledningen inn i sneglehuset. Etter operasjonen sys huden igjen. Da er det ingen åpne sår eller ledninger som går gjennom huden. Imidlertid er det mulig å kjenne en liten forhøyning der mottakeren er plassert bak øret.

    I løpet av inngrepet blir det kontrollert at implantatet fungerer og at det er riktig plassert i det indre øret før man avslutter operasjonen.

  3. Etter

    Når du våkner fra narkosen kommer du til først til en oppvåkningsavdeling og i løpet av noen timer kommer du tilbake på sengeposten. De fleste blir inneliggende til neste dag etter operasjon.

    Etter operasjonen har du på en bandasje over operasjonssåret.

    Det pleier ikke å være spesielt mye smerter etter operasjonen. Det er greit å bruke paracet dersom du føler behov for det de første dagene.

    Du må unngå å blåse nesen, tunge løft og anstrengelse i de første ukene etter operasjonen.

    Selv om bivirkninger er sjeldne bør man vite om:
    • Forbigående svimmelhet er relativt vanlig. Svimmelhet som varer lengre kan også forekomme, men det er sjelden.
    • De fleste som plages av tinnitus opplever at CI gir dem lyd som maskerer tinnitus. Noen kan oppleve forverring, men det er uvanlig.
    • Tekniske feil forekommer, til tross for at implantatet er nøye sjekket før det settes inn. Det kan medføre at implantatet må skiftes ut.
    • Implantatet kan fungere i 25-30 år eller lenger. Men i løpet av et livsløp må man regne med at det må skiftes ut.
    • Ansiktsnerven passerer i operasjonsområdet og skade på denne kan gi forbigående eller permanent (svært uvanlig) ansiktslammelse.
    • I sjeldne tilfeller kan CI-stimuleringen også medføre stimulering av ansiktsnerven og gi ansiktsrykninger.
    • Smaksforstyrrelser på tungen forekommer, men er oftest forbigående og sjeldent problematisk på lengre sikt.
    • Infeksjon i sårområdet kan forekomme, og i sjeldne tilfelle gjøre at implantatet støtes ut. Hvis dette skjer, kan man som regel sette inn et nytt senere.
    • Det finnes en meget liten, men dog økt risiko for hjernehinnebetennelse etter CI-operasjonen. Dette er fordi man åpner det indre øret. Derfor er vaksinasjon mot de vanligste bakteriene (pneumokokker) som gir ørebetennelse et krav for barn, og anbefalt til voksne. Vaksinasjonen inngår i vaksinasjonsprogrammet for barn siden 2008.
    • MR-undersøkelse er oftest mulig, men er avhengig av type implantat. Implantatene inneholder en magnet som kan påvirkes av MR maskinen. Det er meget nøye regler i forhold til de ulike implantatene. Du må derfor alltid opplyse om at du har CI før MR undersøkelse.
    • Man må alltid oppgi at man har CI i forbindelse med annen kirurgi, fordi noe medisinsk utstyr (for eksempel diatermi) kan påvirke og ødelegge CI.
    • Man kan ikke regne med å kunne gå tilbake til høreapparat i et CI-operert øre fordi hørselsresten i de fleste tilfeller forsvinner.

Vær oppmerksom

Etter operasjonen:
  • Dersom du opplever tegn til økende svimmelhet, kvalme, smerte, sekresjon fra det opererte øret eller økende hodepine må du ta kontakt med avdelingen.
  • Unngå å klø i operasjonssåret etter operasjonen.
På lengre sikt:
  • Du får et ID-kort med informasjon om at du har fått Cochleaimplantat, det er viktig at du alltid har dette med deg.
  • Informer om at du har Cochleaimplantat ved sikkerhetskontroller og ta med ID-kortet.
  • Du må informere om at du har Cochleaimplantat dersom det nødvendig med operasjon eller MR undersøkelse.
  • Unngå kampsport og slag.
  • Ta kontakt med avdelingen dersom du får hudproblemer i området.

Gå til Cochleaimplantat, voksne - operasjon

 

Oppfølging

Det blir satt opp en time for tilkobling av den ytre delen av implantatet og tilpasning av lydstyrke 4-6 uker etter operasjonen. Som regel må man gjøre en gradvis oppjustering av lydstyrken slik at hjernen får tilpasset seg signalene. 

Signalene som overføres til hjernen etter man har fått operert inn et cochleaimplantat er veldig annerledes enn de signalene som overføres via det vanlige hørselsorganet. Derfor må du lære deg å «høre på nytt» etter operasjonen. For de fleste vil det være aktuelt med lyttetrening og rehabilitering som varer i 1-2 år, dette kan ofte utføres med oppfølging i nærheten av hjemstedet. 


 
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser. Sjekk gjerne Facebook-sida vår.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Åpningstider Narvesen

Forbehold om avvik på høytidsdager

Ordinære åpningstider :

Mandag-Torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 21:00

Høytidsdager:

1. Nyttårsdag: Stengt
Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00
Langfredag: 12:00 - 18:00
Påskeaften: 09:00 - 15:00
1. Påskedag: 12:00 - 18:00
2. Påskedag: 11:00 - 20:00
1. mai: 11:00 - 20:00
17.mai: 09:00 - 20:00
Kr. Himmelfartsdag: 11:00 - 20:00
Pinseaften: 09:00 - 18:00
1. Pinsedag: 11:00 - 20:00
2. Pinsedag: 11:00 - 20:00
Julaften: 09:00 - 13:00
1. Juledag: Stengt
2. Juledag: 12:00 - 18:00
Nyttårsaften: 09:00 - 15:00

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 28.- pr time 
Kl. 21-07: kr 6 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat. 

Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

Motorsykler:
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.

Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret



Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen, og er en møteplass for kreftsyke, pårørende og etterlatte. Her treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. 

Vardesenteret er tilknyttet UNN i Breivika og befinner seg i E-fløya. For å komme dit må du først til plan 2, fløy D. Følg skiltene derfra. Er du usikker kan du spørre en frivillig sykehustvert som er kledd i rød vest.        

Les mer om Vardesenteret på UNN (Kreftforeningen.no) 

Verdisaker

Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet. 

Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.​

Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares. 

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?