Ved time til ortopedisk spesialist vil barnet bli grundig undersøkt. Ortopeden tester bevegeligheten i hofteleddet for å sjekke om bevegeligheten er redusert.

Det kan være nødvendig med blodprøver av barnet.

Røntgenundersøkelser er ofte nødvendig for å se forandringer i hofteleddet og lårbeinet. Tidlig i sykdomsforløpet er det ikke sikkert bildene vil vise noen forandring, men forandringene vil vise seg etter noen uker.

Dersom undersøkelsen er tidlig i sykdomsforløpet kan det være nødvendig med andre undersøkelser slik som MR eller ultralyd for å stille en diagnose.

Målet med behandling av sykdommen er å lindre smerter og sørge for god bevegelighet i hofteleddet gjennom hele sykdomsperioden. Behandlingen er individuelt tilpasset og tar hensyn til både barnets alder og forutsetningene til barnet og foreldre.

Avlastning og fysioterapi

I mange tilfeller er sykdommen så mild at barnet ikke trenger noen annen behandling enn avlastning i perioder med smerter. For å avlaste hoften bruker barnet krykker i tillegg til medisiner (NSAIDs) for å dempe smerte og stivhet.

Enkelte barn kan også ha behov for fysioterapibehandling for å opprettholde eller bedre bevegeligheten i hofteleddet. Øvelser instruert av fysioterapeut og egentrening kan bidra til å opprettholde god bevegelighet i hoften. Barnets foreldre får veiledning i forhold til bruk av fysioterapi, krykkegang og generell aktivitet i sykdomsperioden.

Operasjon

I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å operere for å bedre stillingen til lårbeinet. Operasjon er kun aktuelt dersom lårbeinet har en veldig uønsket stilling i hofteskålen. Sykdommen må være så alvorlig at det gir økt risiko for at barnet får ødelagt leddhode, artrose i hoften over tid og varige smerter. Det gjelder spesielt barn som får sykdommen ved 5 års alder eller senere, der mer enn 50 % av hoftekulen er angrepet og det er mindre enn 80 % dekning av hoftekulen i hofteskålen.

Barnet får oppfølging gjennom hele sykdomsutviklingen. Vi avtaler kontroller individuelt etter behov, men det er vanlig med kontroller hver 4. måned eller oftere ved endret tilstand. Det er viktig at sykdomsforløpet blir fulgt opp slik at spesialistene kan vurdere og endre behandling dersom det er behov.

For mange barn vil sykdommen oppleves som en lang og slitsom prosess, men sykdommen går normalt over av seg selv i løpet av 2 til 4 år.

Omtrent 60-70 % av barn med Calve Legg Perthes har få eller ingen problemer med lårbeinshodet på lang sikt. Barn som får sykdommen før 6 års alder har normalt bedre resultater. Sykdommen gir en økt risiko for kroniske plager i hoften (artrose), men de varige skadene er oftest så små at de ikke gir noen problemer.