Bukveggsbrokk oppstår på grunn av en defekt eller svakhet i bukveggen (magen). Vev eller organer fra bukhulen vil kunne bule ut i defekten, spesielt dersom man strammer magemusklene.
Bukveggsbrokk er ikke det samme som arrbrokk som er en komplikasjon til tidligere operasjon.
Det vanligste bukveggsbrokket er navlebrokk. Her omtales alle øvrige brokk på bukvegg. De ligger oftest i midtlinjen, mellom navlen og brystbenet. De kan også ligge andre steder på bukveggen der det er en svakhet mellom muskulatur.
Et ukomplisert brokk gir som regel lite smerter. Det kan lett trykkes inn, og krever sjelden behandling.
Noen får lett ubehag i brokket når det kommer ut. Det kommer lettest ut når man bruker magemusklene, for eksempel under trening, løft eller ved hoste.
Dersom brokket setter seg fast (blir innklemt) gir det til dels kraftige smerter og brokket blir hardt. Du kan også oppleve symptomer som kvalme og oppkast. I slike tilfeller kan det bli nødvendig å operere akutt, og du bør snarest ta kontakt med lege.
Dersom du har plager fra brokket kan du be fastlegen din om en henvisning for utredning, samt vurdering for operasjon. Veiledende frist for start av utredning er ifølge Helsedirektoratet 26 uker. Det er også varierende ventetider for selve operasjonen.
Før innleggelse skal de fleste pasienter inn til vurdering med tanke på operasjon. Ved innleggelse blir du mottatt av en sykepleier som orienterer om oppholdet. Kirurgen som skal operere deg informerer deg om operasjonen. Det blir tatt blodprøver, eventuelt hjerteregistrering og røntgen av hjerte og lunger.
Narkoselegen kommer dagen før operasjonen for å avklare hvilken type bedøvelse (anestesi) du skal ha.
Brokk oppstår ved svakhet i bukveggen hvor fett eller tarm tyter frem gjennom muskellagene og danner en merkbar kul under huden. Brokk kan gi smerter, tarmslyng m.m. Slike brokk kan oppstå spontant eller etter kirurgi gjennom bukveggen (arrbrokk). Opp mot 20 % utvikler bukveggsbrokk etter kirurgi, og de fleste trenger ny operasjon for å lukke feilen.
Vi bruker nettforsterkning ved brokkreparasjoner ved både åpen operasjonsteknikk og kikkhullteknikk. Nettmaterialet er enten kunstnett (nylon eller polyester) eller biologiske nett (laget av grisehud e.l.). Kunstnett er det mest brukte, og det brytes ikke ned i kroppen. Biologiske nett brytes ned i varierende hastighet. Hvilken operasjonsteknikk som blir aktuell for deg, får du informasjon om av kirurgen.
Ved bruk av nett kan vi holde tilbakefallsraten av brokk under 10 %.
Vanligvis reiser du hjem dagen etter operasjonen. Stingene/klipsene fjerner du hos fastlegen din etter ti til tolv dager. Såret gror ganske raskt. Det tar lengre tid før vevet under huden tilheles, det vil si at brokkåpningen gror langsommere.
Du bør unngå tunge løft og forstoppelse de første månedene etter operasjonen. Du må påregne en sykemeldingsperiode, fra noen dager til flere uker. Operasjonsmetode og hvilket arbeid du har er avgjørende for hvor lenge.
Ved alle kirurgiske inngrep kan komplikasjoner oppstå. De vanligste komplikasjonene ved brokkoperasjoner er sårbetennelse og blodansamling under huden. Hvis dette oppstår, ta kontakt med fastlegen din.
Tredje etasje, venterom dagkirurgi (til venstre når du kommer ut av heisen). Du kan sette deg ned og vente her, du blir hentet til timen din
St Olavs gate 70
Kart over området til UNN Harstad
(Klikk på bildet for å komme til Google Maps)
