Medisiner
Det finnes flere aktuelle medisiner som kan benyttes. Tidligere brukte man ofte steroider, men i denne behandlingen er i større grad tatt over av beta-blokkere. Det er alltid en individuell vurdering, ofte i samråd med barneleger, når man skal starte denne behandlingen.
Radiologisk intervensjon
Gjøres for å minske volum og for å dempe smerter og plager av misdannelsen. Behandlingen må ofte gjentas.
Ved radiologisk intervensjon kjøres du fastende til røntgenavdelingen (angiolab). Enkelte ganger er det behov for narkose. Dersom man skal sklerosere må man stikke inn et kateter i blodårene og injisere kontrastvæske for å kartlegge misdannelsen og deretter skleroseringsvæske. Innstikket er ofte i lysken, eller direkte over skaden (lesjonen).
Radiologiske intervensjoner kan være embolisering der det foretas en gjenplugging av blodårer via kateter inn i blodårene eller sklerosering der det gjøres injeksjon av irriterende middel i sykdomskarene slik at de klapper/skrumper sammen. Skleroseringer gjøres ofte ca fem ganger med seks ukers intervaller.
Kirurgisk eksisjon
Operasjon der man fjerner forandringen kirurgisk. Kirurgisk behandling vurderes på vaskulære misdannelser der radiologisk intervensjon ikke har nytte.
Ved kirurgi kjøres du fastende til operasjonsstuen og legges i narkose. Etter operasjonen vekkes du på operasjonsstuen og kjøres deretter til oppvåkningsavdelingen. Etter et par timer kjøres du som regel tilbake til sengepost.
Annen behandling
I enkelte tilfeller kan forandringene vurderes for laserbehandling. Dette gjøres i samråd med hudavdelingen
Behovet for bedøvelse vurderes fra pasient til pasient. Man kan velge lokalbedøvelse, lokalbedøvelse med beroligende medisin eller full narkose. Ved direkte innstikk i lesjonene gjør det litt vondt, som ved et nålestikk dersom man ikke har narkose.