Autisme hos barn - Tromsø

Behandlingsprogram, Habilitering for barn og unge, Tromsø

Autisme er en alvorlig og omfattende funksjonshemming som vanligvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innen autismespektertilstander er stor og symptomene kan opptre ulikt.

Les mer om Autisme
Informasjon fra helsenorge.no

Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av karakteristisk, repeterende atferd.

Hvor alvorlige symptomene er og hvor mye det påvirker funksjonsevnen, varierer sterkt fra person til person. Noen har alvorlig utviklingshemming og svært lite språk, mens andre har gode intellektuelle evner og normalt språk. Vansker med å forstå andre mennesker og delta i gjensidig sosialt samspill er de mest fremtredende trekkene blant dem som har normale intellektuelle evner.

Den store variasjonen gjør at det er mer riktig å kalle autisme for autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser, der spekteret består av 5–6 undergrupper. De vanligste undergruppene er barneautisme og Aspergers syndrom. I denne artikkelen blir autisme brukt synonymt med autismespekterdiagnoser.

En regner med at cirka én prosent av befolkningen har autisme. Det er flere gutter enn jenter som får diagnosen. Det er mange flere som får en diagnose innen autismespekteret nå enn tidligere. Årsaken er sannsynligvis bedre kjennskap til hva som kjennetegner normal utvikling, økt kunnskap om hvordan man kjenner igjen selv milde utviklingsavvik og høyere kompetanse hos fagfolk.

Symptomer på autisme

Symptomene på autisme blir vanligvis synlige i løpet av de tre første leveårene, og tilstanden varer livet ut. Kjernesymptomene er manglende sosiale ferdigheter, språk- og kommunikasjonsvansker og repeterende og stereotyp atferd.

Problemer med sosial forståelse og samspill

Manglende sosiale forståelse gir seg uttrykk i vansker med å

  • bruke øyekontakt, blikkvekslinger og ansiktsuttrykk for å formidle ønsker og interesser
  • forstå betydningen av gester og kroppsholdning under samspill med andre
  • oppfatte og tolke andres emosjoner, og dele oppmerksomhet og interesser, sorger og gleder med andre

Mennesker med autisme har store utfordringer med å forstå forholdet mellom det som sies, hvem som sier det, hvordan det sies, hva de ser når de ser seg omkring og hva de vet om situasjonen generelt. For utenforstående oppleves det som svært påfallende og ubegripelig at sosiale og kommunikasjonsmessige forhold som de aller fleste av oss oppfatter helt intuitivt, kan føre til så store misforståelser og frustrasjon for dem som har autisme.

Samværet blir lett preget av ensidighet, og fører gjerne til at andre må tilpasse seg den som har autisme. Sosiale situasjoner kan virke overveldende og forvirrende, noe som forsterker vanskene med å tolke stadig skiftende sammenhenger og samtalepartnerens intensjoner.

Kommunikasjonsvansker

Kommunikasjonsvanskene omfatter både verbal og ikke-verbal kommunikasjon, og varierer sterkt fra person til person. Noen har forsinket eller mangelfull språkutvikling og svært lite funksjonell kommunikasjon, mens andre har et velutviklet talespråk.

Hos dem som har et godt talespråk er kommunikasjonsproblemene knyttet til manglende samtaleferdigheter og sosial bruk av språket i varierte situasjoner. Det er vanlig med vansker knyttet til turtaking, valg av tema og evne til å følge andres tema. Samtaler blir ofte ført på egne premisser, med mangelfull tilpasning til samtalepartner.

Begrenset språkforståelse fører til at mange med autisme misforstår vanlige språklige vendinger som indirekte tale, billedlige uttrykk og åpne generelle utsagn. I tillegg kan autisme føre til en rekke andre språklige avvik, som ekkotale, idiosynkratiske ord og fraser (ord og fraser med personlig betydning) og forvirring ved bruk av personlig pronomen.

Vansker med å forstå blikk, ansiktsuttrykk, kroppsspråk og gester forstyrrer kommunikasjonen ytterligere. Mange har også problemer med å regulere og forstå svingninger i språkets talevolum, stemmeleie, betoning, tempo, rytme og intonasjon.

Begrenset, stereotyp og repeterende atferd

De som har autisme har gjerne få og snevre interesser. Ensporethet i tanker og væremåte er karakteristisk. Mange blir spesielt knyttet til uvanlige ting eller tema, og kan utvikle rigide og altoppslukende interesser. Noen har spesielle eller underlige bevegelsesmønstre som de hyppig gjentar.

Mange reagerer sterkt på små endringer i detaljer i sine omgivelser, og kan vise en rigid motstand mot forandring. De har en tendens til å bli opphengt i ikke-funksjonelle rutiner eller ritualer på en tvangsmessig måte. Vansker med å endre en etablert forestilling og dårlig evne til å se for seg handlingsalternativer fører ofte til kraftige reaksjoner på små endringer av planer eller hyggelige overraskelser.

Tilleggsvansker

Autisme kan gi både fysiske og psykiske tilleggsvansker. Søvnvansker, magesmerter og andre problemer knyttet til mage og tarm er vanlig. Mange har også andre nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel utviklingshemming og ADHD. Epilepsi forekommer ofte sammen med autisme og psykisk utviklingshemming. Det er også høy forekomst av psykiske lidelser, spesielt angst og depresjon. Atferdsforstyrrelser er vanlig. Hvor store tilleggsvanskene er, varierer veldig. De som har utviklingshemming har flest tilleggsvansker.

Les mer om Autisme (helsenorge.no)

Innledning

Dersom barnet ditt har barneautisme vil du antagelig se tegn til diagnosen i alderen 18 måneder til 2 år, eller enda tidligere. Du kan kanskje legge merke til at barnet ditt:

  • Ikke reagerer når du roper på han/henne selv om han/hun ser ut til å høre lyder
  • Virker å være «i sin egen verden»
  • Ikke møter blikket ditt, ikke smiler til deg eller ikke legger merke til at du forlater eller kommer inn i rommet
  • Foretrekker å leke alene og kan leke med gjenstander på en uvanlig og kanskje repeterende måte
  • Kan ha raserianfall oftere enn andre
  • Har en forsinket språkutvikling, eller stopper og eventuelt går tilbake i språkutviklingen
  • Er mer sensitiv for endringer rundt seg enn andre barn
Hos barn med lettere autismespektertilstander kan vanskene bli tydeligere etter hvert som kravene til samspill og kommunikasjon øker med alderen.

Om behandlingen

Autisme er en livslang tilstand som har bedre prognose jo tidligere barnet får diagnosen og påfølgende tilrettelagt oppfølging.

Autismediagnose skal stilles i spesialisthelsetjenesten. Diagnostiseringen følger en fast prosedyre som er utviklet og kvalitetssikret til formålet. Dette innebærer systematiske observasjoner og utviklingshistorikk. Det finnes ingen blodprøver eller andre medisinske tester som kan påvise autisme. Det er leger og/eller psykologer med tilstrekkelig kompetanse på fagfeltet som kan stille diagnosen.

Det finnes ingen legemidler som hjelper mot autisme. Tidlig tilrettelegging og kunnskap om autisme hos de som skal være sammen med barnet er viktig. Det er også utviklet flere intensive behandlingsmetoder som kan styrke den sosiale og språklige funksjonen til barn og unge med autisme.

Det forskes på andre typer behandlinger som for eksempel spesielle dietter. Det finnes ingen dokumentert effekt av disse så langt.

Henvisning og vurdering

Barnets fastlege er den som kan henvise til diagnostisering og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

For å gjøre en god vurdering av henvisningen til autismevurdering er det viktig at legen skildrer:   

  • barnets utvikling
  • barnets evne til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon
  • om barnet har et begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter
  • hvilke situasjoner en ser dette og hvordan det arter seg

Utredning

Barnet bør forberedes på hva som vil skje når det kommer til sykehuset for utredning. Informasjonen må være tilpasset barnets alder og funksjonsnivå.

Vanligvis blir foresatte innkalt til samtale uten barnet den første dagen av utredningen. Ved behov kan foresatte drøfte hvordan barnet best kan forberedes på det som møter barnet når det kommer til utredning de påfølgende dagene.



Behandling

Utredning og diagnostisering av autisme skjer poliklinisk. Foresatte vil få et program med tidspunkt de skal møte med og uten barnet på poliklinikken. Deler av utredningen skjer ofte i barnets vante miljø, for eksempel i barnehagen. Dette vil det eventuelt informeres om i forkant.

Dersom det ikke er gjort en barnepsykiatrisk undersøkelse tidligere vil barnet få det hos oss på poliklinikken. Denne legeundersøkelsen krever ingen forberedelser. Det blir ikke tatt blodprøver eller andre ting som kan være ubehagelig eller smertefullt. Om det er nødvendig med blodprøver eller lignende vil det bli sendt rekvisisjon til det i etterkant.

Observasjoner, samhandling og samtaler med barnet skjer i et eget rom på poliklinikken som er utformet til nettopp dette. Barnet vil få oppgaver som vanligvis ikke oppfattes som vanskelig, og kan minne om både lek og skoleoppgaver. Foresatte er alltid med inn i utredningsrommet sammen med de minste barna. Denne delen av undersøkelsen tar vanligvis en time.

Dersom barnet har en autismediagnose vil behandling og oppfølging variere ut ifra barnets behov. Spesialisthelsetjenesten kan gi direkte behandling og veiledning til barn og foresatte. Spesialisthelsetjenesten skal også hjelpe de lokale hjelpetjenestene rundt barnet med veiledning og opplæring slik at de blir kompetente til å gi den hjelp og støtte barnet har behov for.

Førskolebarn med diagnosen barneautisme blir fulgt opp fra spesialisthelsetjenesten i hele barnehagetiden og i tiden rundt skolestart om det er behov for det. Spesialister på sitt felt veileder for eksempel barnehage, PPT og andre som skal hjelpe barnet lokalt.

Behovet for spesialisthelsetjenesten varierer mye. I noen situasjoner har barnet/familien og hjelperne rundt barnet behov for noen få veiledningstimer for å få hjelp til konkrete problemstillinger knyttet til autismetilstanden. I andre tilfeller kan hjelpebehovet strekke seg over måneder og år.

Oppfølging

Etter utredningen skal resultat og vurdering meldes tilbake til de foresatte. Foresatte har rett på god informasjon om diagnosen barnet får. Det er den som stiller diagnosen som er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon om diagnosen både til barnet, uavhengig av alder, og til pårørende.

Etter avtale med foresatte er det også vanlig at den som stiller diagnosen er med og gir informasjon om diagnose og eventuelt behov for oppfølging og behandling til barnets fastlege, lokal BUP, PPT, barnehage/skole og andre fagpersoner som skal være med å sørge for god tilrettelegging rundt barnet i nærmiljøet.

Når barnet er godt nok ivaretatt i nærmiljøet skal spesialisthelsetjenesten avslutte behandling og oppfølging. Det skal alltid skje skriftlig med en oppsummerende epikrise som blir sendt til foresatte og henviser (vanligvis fastlege). Dersom det oppstår nye problemstillinger som krever bistand fra spesialisthelsetjenesten blir barnet henvist på vanlig måte.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Habilitering for barn og unge, Tromsø
Telefon
77 75 59 40
mandag - fredag 08-15.30
E-post
Postadresse
UNN Tromsø
Habilitering for barn og unge
Postboks 2
9038 Tromsø

Gimleveien 70, Tromsø
Besøksadresse
Gimleveien 70(Kart)
E-post

Praktisk informasjon

Davvisámegiel dulka (Nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Internett

​Du kan kople deg på det åpne trådløse gjestenettet «Barne-HAB1». Det er fri bruk av gjestenettet.

Parkering

​Vi har et begrenset antall gjesteparkeringsplasser. Alternativt kan du bruke gjesteparkeringsplasser i området mellom Gimleveien 70 og sykehuset noen hundre meter lengre ned i Breivika.

Fant du det du lette etter?