Vi bruker informasjonskapsler
Vi bruker informasjonskapsler for at nettsidene våre skal fungere.
Les mer om våre informasjonskapsler
Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Gå til forsiden unn.no

Astma

Astma er en kronisk sykdom med betente og overømfintlige luftveier som kan forekomme hos både barn og voksne. Tilstanden behandles oftest med ulike typer inhalasjonsmedisiner. Med riktig behandling, trening og forebygging, kan de fleste med astma leve et helt normalt liv med lite plager.

Astma hos barn - Les mer på helsenorge.no

Astma hos vaksne - Les mer på helsenorge.no

Hva skjer i kroppen?

Luftveiene er dekket av en slimhinne med et lag av muskulatur under. Når slimhinnen blir betent, hovner den opp og det dannes mer slim enn normalt. Hevelsen og slimet tar opp plass i luftveiene og musklene trekker seg sammen. Dette føret til at luftveiene blir forsnevret og det blir tyngre å puste.

Symptomer

Karakteristiske symptomer er tung pust, hoste, tetthet og pipelyder i brystet, og slim som ofte er blankt. Symptomene vil oftest varierer, fra anfall med svært trange luftveier til helt normal pust. 

Akutt astmaanfall: Flere kan oppleve perioder med tyngre pust for eksempel i forbindelse med luftveisinfeksjoner, i kald luft eller ved kontakt med stoffer som man er allergisk mot (allergener).

Årsak

Vi vet ikke hvorfor en person får astma, men forskning tyder på at både arv og miljø spiller en rolle. Faktorer som kan bidra til at man utvikler astma er blant annet:

  • Yrkesbelastning: (metallarbeidere, sveisere, bønder, bakere, frisører, renholdsarbeidere og malere er særlig utsatt)
  • Tobakksrøyk (også passiv røyking)
  • Luftforurensning
  • Virusinfeksjoner
  • Allergi og atopisk eksem

Utredning

Diagnosen baseres på typiske symptomer og resultat av pusteprøver. Ved normal pusteprøve kan det gjøres provokasjonstester, der vi prøver å frembringe symptomer på astma.

Lungefunksjonsmåling

Måling av lungefunksjon er en viktig del av den lungemedisinske vurderingen og brukes i utredning og kontroll av de fleste lungesykdommer.
 

EIB-test

EIB er en test som viser om du har astma som utløses av fysisk aktivitet.
 
EIB-test

PEF-måling

PEF-måling er en pusteprøve hvor du selv registrerer pusten over noen dager ved hjelp av et enkelt lite pusteapparat. Målet er å få et inntrykk av lungefunksjonen din over tid.

Røntgen av lungene

Røntgen av lungene er ikke nødvendig for å stille diagnosen astma. Det kan tas ved nyoppståtte symptomer for å utelukke andre sykdommer.

Røntgen av lungene

Behandling

Målet med astmabehandling er

  • minst mulig symptomer
  • minst mulig svingninger i lungefunksjon 
  • ingen eller sjeldne forverringer 
  • ingen begrensninger i daglig aktivitet
  • minimalt behov for anfallsmedisin (åpnermedisin)

Kortisoninhalator

Kortison er et betennelsesdempende medikament, og er grunnbehandlingen av astma. Medikamentet tas som inhalasjon og har dermed god lokal effekt i luftveiene med lite bivirkninger ellers i kroppen.  

”Beta2-stimulerende” inhalasjonsmedisin

Såkalte beta2-agonister er medikamenter som løser opp kramper i musklene rundt luftveiene. Inhalasjonsmedisiner finnes både som forebyggende, som skal tas daglig, og som anfallsmedisin (åpnermedisin) som tas ved symptomforverring ved astma. Åpnermedisin kan også brukes før anstrengelser.

Inhalasjonskortison og beta2-stimulerende medisin kan gis som kombinasjonspreparat.

Kortison i tablettform

Ved alvorlige astmaforverringer kan det være aktuelt med kortvarig behandling med kortison i tablettform.

Annen astmabehandling

Montelukast (singulair) er en tablett som hos enkelte astmapasienter kan gi bedring av astmasymptomer. Har man fremdeles daglige plager tross standard inhalasjonsbehandling kan det gjøres et behandlingsforsøk med Montelukast. Ved manglende effekt eller plagsomme bivirkninger avsluttes behandlingen etter 1-3 måneder.

Har du alvorlig astma, det vil si med hyppige forverringer, som ikke responderer på vanlig behandling,inhalasjonsmedisiner bør duhenvises til en lungespesialist. Da blir det gjort en ny helhetsvurdering av tilstand, miljø og behandling, inkludert vurdering av indikasjon for behandling med biologiske midler.

Oppfølging

Det er viktig at du blir kjent med dine egne reaksjoner og vet hva som gir deg anfall eller kortpustethet. I tillegg bør du få tildelt en individuelt tilpasset egenmedisineringsplan og lære å justere medisinering ut ifra symptomer. Lege vurderer individuelt oppfølgingsbehov.

 

Vær oppmerksom

Ring 113 hvis du får alvorlige pusteproblemer. 

Kurs

  • Astma og kols. Lærings- og mestringskurs
    Behandling-/opplæringstilbud for deg med astma eller kols. I Harstad går kurset over fire uker med to dager per uke. I Narvik arrangeres to dagers kurs for deg med kols.
    Astma og kols. Lærings- og mestringskurs
    Dato kommer