Autismespekterforstyrrelser
Asperger syndrom hos barn og ungdom
Noen mennesker strever fra de er små med å forstå hvordan de skal være sammen med andre. De kan også være veldig opptatt av spesielle ting, og har vansker med endringer i rutiner. Asperger syndrom er en funksjonsnedsettelse forårsaket av en medfødt utviklingsforstyrrelse, og kjennetegnes av vansker med gjensidig kommunikasjon, sårbarhet ved sosialt samspill og organisering av livet.
Symptomer
Asperger syndrom er en form for autisme. Autisme forekommer oftest hos gutter. Nyere studier viser at autisme hos jenter er mer vanlig enn tidligere antatt, men at det ofte arter seg noe annerledes enn hos gutter.
De som har Asperger syndrom har vansker med å forholde seg til andre mennesker, kommunisere med andre mennesker og vansker med å være fleksibel i tanker og atferd. Dette er vanligere hos gutter enn hos jenter. Vanskene kommer særlig til syne i situasjoner med stress, og de fleste med Asperger syndrom har en sårbarhet for stress. Flere har spesielle interesseområder der de viser omfattende kunnskap og ferdigheter. Mennesker med Asperger syndrom har normal intelligens.
Hjernen til mennesker med Asperger syndrom fungerer på en annen måte enn hos de fleste. De kan reagere mer sensitivt eller mindre sensitivt med sansene, noe som gjør at en kan bli mer irritert enn andre ved for eksempel berøring eller ved spesielle lyder.
Mennesker med Asperger syndrom kan være opptatt av detaljer som andre ikke legger merke til, eller de blir opptatt av konkrete betydninger i samtaler, som gjør at meningsinnholdet blir vanskelig å forstå.
Når man har Asperger syndrom er man mer utsatt for stressbelastninger, og mange bruker mye energi når de er sammen med andre. Dette gjør at de er utsatt ved skifte av skolearenaer, skifte av lærere, venner eller ved flyttinger. Mennesker med Asperger syndrom kan også ofte være mer sårbar i puberteten, da det skjer mye med kroppen som de i mindre grad greier å forstå, tolke eller ha samtaler om enn andre ungdommer.
Henvisning og vurdering
Det er fastlegen som henviser til spesialisthelsetjenesten/BUP ved mistanke om Asperger syndrom.
Er du som foreldre/foresatt er bekymret for om ditt barn har en utviklingsforstyrrelse, bør du snakke med din eller barnets fastlege. Det kan også være nyttig å snakke med andre som har daglig kontakt med barnet ditt, slik som fagpersoner i barnehagen eller kontaktlærer på skolen. Ved Asperger syndrom skal barnet ditt ha grunnleggende vansker med å forholde seg til andre, forstå sosiale koder, oppleves som fastlåst i sin atferd eller bli urolig for hverdagslige forandringer. Selv om barnet ditt har alle disse symptomene er det ikke nødvendigvis slik at det automatisk har Asperger syndrom.
Utredning
Syndrom betyr at det er en samling av ulike symptomer som opptrer samtidig. For å ha Asperger syndrom trenger du ikke ha alle symptomene som ligger innenfor hvert problemområde, men det er nok at du har noen av symptomene innenfor området.
For å kunne bekrefte eller avkrefte om du har diagnosen, må vurderingen bygge på en grundig utredning. Vi vil ha behov for informasjon om dine ferdigheter til å kommunisere, hvordan du fungerer i sosiale settinger og ellers i dagliglivet nå og hvordan den har vært gjennom oppveksten din. Utredningen vil også være basert på samtaler med deg og dine og dine foreldre eller tilsvarende.
Under
Dersom barnet har fått diagnosen Asperger syndrom, vil det fra 12-13-årsalderen få informasjon om hva det vil si å ha tilstanden, og hvordan det best forholder seg til utfordringer mange opplever ved dette syndromet.
Informasjon til de pårørende
Oppfølging
Asperger syndrom er en utviklingsforstyrrelse som varer over tid. Da vil det være nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på oppfølgingsarbeidet. I tillegg til grunnskole vil dette involvere videregående skoleverk, fritidstilbud, og tilpasninger i arbeidssituasjoner. Grad og omfang av oppfølging vil avhenge av funksjonsnivå, og mange personer med diagnostisert Asperger vil klare seg godt i både i ungdomstid og voksen alder.
Personer med Asperger syndrom kan ha behov for, og rett til individuell plan (IP). IP beskriver målsettinger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak. Hvis du ønsker en slik plan, kan vi sammen med deg og din hjemkommune utarbeide en slik plan.
Vær oppmerksom
Hvis barnet eller ungdommen etter endt utredning og opplæring får tilleggsproblematikk eller et raskt funksjonstap, som økende isolering, forvirringstilstander, økende aggresjon, redusert matinntak eller søvn, samt tap av initiativ til å delta på sosiale arenaer er det grunn til å vurdere om barnet skal henvises på nytt fra fastlegen.
Kontakt
UNN Tromsø
Habilitering for barn og unge, Tromsø
Oppmøtested
Gimleveien 70, Tromsø
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67