Fødeavdelingen, Tromsø

Amming- Tromsø

Informasjon om ammestart og ammeråd som kan være nyttige den første tiden etter at barnet ditt er født.


Innledning

De fleste nyfødte søker brystet rett etter fødselen og er veldig sugevillige. Men selv om barnet søker brystet og mor er klar for og innstilt på å amme, kan ammestarten for noen mødre og nyfødte by på utfordringer. Noen kvinner kan oppleve at det å amme ikke er så lett som de hadde tenkt seg.

Jordmoren du møter på svangerskapskontrollene og jordmødre, barnepleiere og helsesøstrer du møter etter fødselen, er der for deg og barnet ditt. De kan svare på spørsmålene dine, og gi råd om eller gi hjelp til amming. Bruk dem.


Før

Mor og barn
Foto: Colourbox

Hvorfor er det bra å amme?

Morsmelk er den beste maten for nyfødte og spedbarn. Morsmelken inneholder alle de næringsstoffene som den nyfødte trenger. Om du ammer og barnet ditt vokser normalt, er morsmelk sammen med tilskudd av vitamin D fra fire ukers alder, fullverdig kost for barnet ditt de første 6 månedene. Råd og veiledning om tilskudd av annen mat, vil du få av helsesøster når du er på kontroller med barnet ditt på helsestasjonen.

Mer enn mat

Morsmelken er mer enn bare mat for den nyfødte. Morsmelken inneholder stoff som er viktig for barnets immunsystem og som gir barnet motstand mot ulike sykdommer. Gjennom melken blir barnet beskyttet mot infeksjoner i mage-/tarmsystemet og luftveiene. Forsking tyder også på at barn som får morsmelk er mindre utsatt for å få autoimmune sykdommer som for eksempel diabetes type 1. Morsmelken inneholder også stoffer som er gunstige for utviklingen av barnets hjerne. Barn som får morsmelk er mindre utsatt for å bli overvektige senere i livet, og har redusert risiko for krybbedød.

Bra for mor

Kvinner som ammer oppnår også helsegevinster. I tillegger til at amming er praktisk, hygienisk og rimelig, gjør ammingen at livmoren trekker seg raskere sammen etter fødselen. Om du ammer, vil du derfor blø mindre etter fødselen og du vil få menstruasjonen tilbake senere enn de som ikke ammer. Andre viktige helsegevinster for mor er at amming har vist seg å redusere risikoen for brystkreft og eggstokkreft. Kvinner som har ammet barna sine har også mindre risiko for å utvikle diabetes type 2 og redusert risiko for hjerte-/ kar sykdom.

Delvis amming vil også gi barnet og deg viktige helsegevinster, så ikke gi opp ammingen dersom du ikke får til å fullamme, eller om barnet ditt trenger tillegg av annen mat. All morsmelk barnet ditt kan få, er viktig for barnet.

Hyppighet

Melkeproduksjonen blir stimulert av at barnet får amme hyppig. Jo oftere barnet ditt blir lagt til brystet, jo mer melk vil du produsere og det er gunstig for barnet ditt. Det er vanlig at barnet ønsker å få mat 10-12 ganger per døgn, men det er også normalt at det ønsker mat hyppigere enn det. Det er selvsagt forskjell fra barn til barn på hvor ofte de viser tegn på sult. Barnet bør ikke legges til brystet sjeldnere enn 6-7 ganger i døgnet. For å sikre at barnet får nok mat, bør du legge det ofte til brystet.

Selv om du de første dagene ikke tror at du har melk, vil det alltid være noe melk i brystene. De dråpene du har, er det viktig at barnet får. Denne første melken/råmelken er ekstra nærings- og energirik. Ved hyppig amming vil barnets behov for næring bli tilfredsstilt. Små og hyppige måltid vil dermed dekke barnets behov for mat. Hyppige måltider vil også stimulere produksjonen av morsmelk. Et barn som er fullbårent, friskt og suger godt, trenger ikke morsmelktillegg.

Sugetegn

Det er normalt at spedbarn viser tegn på sult og vil amme ofte. Legg barnet til brystet så snart det viser tegn til at det vil suge. Disse tegnene kan være at barnet strekker på bena/kroppen, rekker ut tunga, smatter og glipper med øynene. Ikke vent til barnet begynner å skrike før du legger det til brystet. Gråt er et sent signal fra barnet om at det er sultent.

Håndhygiene

For å unngå infeksjoner er det viktig med god håndhygiene. Vi anbefaler at du vasker hendene før amming, dette er spesielt viktig når du er på sykehuset. På sykehuset er det mange bakterier som kroppen din ikke er kjent med, og dermed større risiko for infeksjon. Du bør være forsiktig med å ta direkte på brystvortene om du er sår på brystet.

Mobiltelefonen er ofte en stor bakteriekilde. Vask alltid hendene dine etter bruk av mobilen og før du steller barnet og legger det til brystet.

Å røyke når du ammer

Nikotin går over i morsmelken. Det beste for barnet ditt og deg selv vil være om du slutter å røyke. Du må avgrense røyking så mye som mulig, og om du må røyke er det best å gjøre det like etter at du har ammet. Da vil det gå lengst mulig tid fra nikotininntak til du skal amme igjen.


Under

Amming og barnets sugeteknikk

La barnets ansikt være vendt mot deg. Barnet skal ligge med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slipper å vri hodet for å nå fram. Nesen skal være i høyde med brystvorten.

Barnet får da riktig sugetak når det strekker seg mot brystet ditt. Når barnet bøyer hodet lett bakover for å ta brystvorten, blir haka pressa mot brystet og nesen blir frigjort slik at barnet kan puste når det dier.

Suge- og gaperefleksen blir stimulert ved å forsiktig stryke brystvorten mot nesen og overleppa til barnet. Når barnet gaper høyt (stort), som ved en gjesp, blir det ført til brystet.

Du bør ikke dytte brystvorten mot barnet. Dersom du holder på brystet må du være oppmerksom på at ikke fingrene dine er for nær brystvorten og i veien for barnet. Barnet skal ha mye av det brune området av brystvorten inn i munnen.

Pass på at barnet ligger tett inntil kroppen din hele tida. Barnet vil ofte gli litt bort fra brystet/kroppen din, og vil da miste det gode sugetaket og kan suge feil på brystvorten din.

Få mest mulig av brystet inn i munnen til barnet. Prøv å sikte mot ganen med brystvorten. Det er der refleksen for å suge blir utløst.

Om nesen blir klemt sammen mot brystet, ligger barnet kanskje for høgt på brystet og med bøyd nakke. Trekk barnet litt ned, med hodet lett strekt bakover. Hold barnets kropp tett inntil deg. Trykk helst ikke på brystet med fingrene for å holde nesen til barnet fri, det kan stenge melkegangene dine.

Normalt bør barnet suge til det slipper brystet selv. Om du tar barnet fra brystet, kan det være lurt å oppheve undertrykket ved å putte lillefingeren din inn i munnen på barnet, og så fjerne brystet fra munnen. Dette er for å unngå at brystvortene blir såre.

Tegn på at barnet har rett sugetak

Barn som dier
Foto: Colourbox

  • Det er ikke smertefullt for deg å amme
  • Du hører svelgelyder når barnet får i seg melk
  • Barnet gaper høgt, ingen trutmunn
  • Underleppa er krøllet litt utover
  • Munnen er full av bryst
  • Kjevemusklene jobber rytmisk, til helt bak ørene
  • Etter å ha ammet vil formen på brystvorten være rund

Tegn på at barnet ikke har optimalt sugetak

Barn som dier
Foto: Colourbox

  • Mor ammer baby. FotoDet er smertefullt for deg å amme.
  • Barnet har smilehull i kinnene når det suger
  • Barnet sutter/smatter på brystvorten og lager trutmunn
  • Svært lang sugetid, over 30 minutt på ett bryst
  • Barnet drar i brystet eller må selv vri på hodet for å suge
  • Brystvorten er skev etter amming
Om sugeteknikk og gode ammestillinger - se video fra Global Health Media

Ammehjelpens ammesjekkliste for mødre første uken etter fødsel (pdf) 

Sugetid

Det er viktig at barnet tømmer brystet ditt helt før du tilbyr det andre brystet. Dette er viktig for å stimulere melkeproduksjonen, og fordi den feteste melken kommer til slutt. Barnet suger først for å slukke tørsten, deretter for å bli mett. Det er den siste melken som er mest næringsrik, og derfor er det viktig at barnet får i seg denne melken. Dersom barnet suger på begge bryst under ett måltid, er det viktig at du ved neste måltid først tilbyr det brystet som barnet avsluttet sist måltid med.

Barnet bør bli lagt til brystet når det viser tegn til sult. Husk at det er vanlig at nyfødte dier 10-12 ganger i døgnet. Rytmen på måltidene kan variere – i perioder kan barnet ha behov for å die hver time, for så ha litt lengre soveperioder. Om barnet ditt sover mye de første dagene, kan det være nødvendig å vekke det for å amme. Ta kontakt med helsepersonell for veiledning om barnet ditt har færre enn 6-7 måltid i døgnet.

Amming - håndmelking

Å håndmelke er ofte et bedre alternativ enn å pumpe seg, spesielt de første dagene etter fødselen.
Det er en fordel om du lærer deg å håndmelke før du reiser hjem fra barselavdelinga. Håndmelking kan være nyttig både for å stimulere melkeproduksjonen, og for å lette på trykket i brystene ved brystspreng/melkespreng.
Snakk med personalet på fødeavdelingen om du trenger informasjon om eller hjelp til håndmelking. De kan veilede deg, så du er trygg på hvordan du håndmelker før du reiser hjem fra sykehuset.

Når du håndmelker for å stimulere produksjonen må du ikke gi opp for fort. Du må håndmelke minimum 5–10 minutt på hvert bryst for å oppnå best effekt. De første dagene etter fødselen kan du ikke vente at det kommer mye melk når du håndmelker. Hver melkedråpe er verdifull for barnet og bør bli gitt til barnet. Du kan for eksempel samle melken i en teskje og gi barnet melken med skjeen. Små og hyppige måltid vil slik dekke barnets behov for mat de første dagene.

Informasjon om håndmelking fra Ammehjelpen

Ammeinnlegg

Ammeinnlegg av ull er med på å holde brystene dine varme. Det kan være lurt å kjøpe to par slik at du alltid har et rent par tilgjengelig. Tenk over hvor du oppbevarer og legger fra deg innleggene. For å unngå infeksjon i brystene er det viktig at de er rene.

Ammeinnlegg som sitter fast i brystet kan lett gi sår hud om du drar de av. Om innlegget henger fast, skal du ikke rive det av, men bløte det godt med vann, eller melk ut litt morsmelk, slik at det blir fuktig før du fjerner det.

Brystimplantat / -reduksjon

Dersom du har brystimplantat kan du vanligvis amme barnet ditt. Det er viktig at du ammer ofte om du har implantat i brystene dine. «Lagringskapasiteten» er da mindre enn om brystene var uten implantat, så måltidene blir mindre og må derfor komme hyppigere.

Dersom du har redusert brystene dine kan det bli behov for tilleggsernæring til barnet ditt, i alle fall i perioder. Melkegangene kan ha blitt skadet under en brystreduksjonsoperasjon. Derfor må du som har redusert størrelsen på brystene dine, være observant på om melkegangene og utdrivingsrefleksen fungerer som det skal i starten av ammingen.

Fortell oss gjerne om du er operert i brystene, så vi kan gi deg rett veiledning og hjelp om du trenger det.

Les mer om brystoperasjoner og amming på ammehjelpen.no

Medisinbruk og amming

Generelt er de fleste medisiner mulig å ta selv om du ammer. Likevel er det viktig å være klar over at gravide og kvinner som ammer som hovedregel skal bruke så lite medisin som mulig.

Snakk med legen

Dersom du bruker medisiner skal du ikke slutte med dem uten å ha diskutert det med legen din først. Du bør heller ikke endre på dosene/mengden medisin uten at dette skjer i samråd med legen din. Det kan være større fare for barnet ditt og deg om du slutter eller endrer på medisiner som du tar for sykdommen din, enn det er å utsette seg for de bivirkninger som noen medisiner kan gi.

Om du blir syk og trenger medisin du ikke har brukt før, må du fortelle legen at du er gravid eller at du ammer. Da kan legen velge en type medisin ut ifra det. Husk at dette også gjelder kremer til huden, medikamenter som ikke er på resept og naturmedisiner.

Har du andre spørsmål om amming og medisinbruk?

«Trygg mammamedisin» er en offentlig nettside som kan svare deg direkte på spørsmål om medisiner i graviditet og ammeperioden.

Gå til nettsidene til Trygg mammamedisin

Akupunktur og amming

På barselavdelingene kan det være aktuelt å bruke akupunktur i forbindelse med amming. Akupunktur kan være med på å få i gang melkeproduksjonen, i tillegg til å lette ubehag og problemer som kan oppstå når ammingen skal etableres.

Brystspreng

Når melkeproduksjonen kommer i gang kan du oppleve at brystene dine blir harde, de føles «sprengte» og ømme. Får du mye brystspreng kan det være litt vanskelig for barnet å få ut melken.

Når melkeproduksjonen starter, kan det noen ganger komme «kuler» i brystet. Dette skyldes melkekjertler som hovner opp, eller at melken hoper seg opp. Akupunkturbehandling kan hjelpe å tømme brystene, få løst opp melkespreng og opphopning av melk.


Etter


Vonde bryst ved amming

Noen kvinner får ulike utfordringer i sammenheng med at melkeproduksjon starter eller ved amming.

Såre brystvorter

Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet har fått feil tak på brystvorten. Å sikre god ammestilling så barnet får riktig sugetak er viktig for både å unngå, og for å behandle såre brystvorter. 

Såre brystvorter må ikke forveksles med ømme brystvorter. Det er normalt å føle ømhet i brystene i starten av ammeperioden. Normal ømhet skal gå over i løpet av de første 30 sekunder inn i amminga. Om smerten vedvarer, og blir litt verre for hver gang du ammer er det noe som er galt.

Les mer om forebygging og behandling av såre brystvorter på Ammehjelpen sine nettsider

Forebygging

Forebygging av såre brystvorter er viktig for en vellykket amming. Her finner du noen råd som kan forebygge såre brystvorter: 

  • Riktig sugetak og ammestilling er viktigst for å forebygge såre brystvorter

  • Vær nøye med håndhygienen

  • Varier mellom ulike ammestillinger

  • Om barnet ikke slipper brystet selv, må du ikke dra brystvorten ut av munnen til barnet. Barnet vil slippe brystet om du stikker lillefingeren din inn i barnets munnvik. Undertrykket som danner seg i barnets munn under amming vil da bli opphevet og munnen løser seg fra brystet. Du kan da løfte brystvorten ut av barnets munn, uten at det blir drag og strekk på brystvorten. 

  • Når du har ammet vil det være litt melk igjen på brystvorten, la denne melken tørke inn før du tar på deg klær igjen. Melken legger seg som ei beskyttende hinne på brystvorten.

  • Dusj daglig og ha på deg mykt tøy nærmest brystet. Unngå tøy som gnisser og irriterer brystvorten. Unngå ammeinnlegg av papir den første tida. Unngå bruk av såpe på brystene, da det tørker ut huden.

  • Unngå stram BH som gjør at brystvorten blir klemt innover i brystet. Dette kan lage fuktige groper rundt brystvorten, noe som øker forekomsten av bakterier og dermed gir større risiko for infeksjon.

Behandling

Barnet må ofte amme en stund før melken begynner å renne. For å korte ned denne tiden, og slik sett beskytte de såre brystvortene, kan du selv stimulere utdrivingsrefleksen ved å massere brystet. Med rene fingertupper masserer du lett det brune området rundt brystvorten. Unngå å ta på selve brystvorten. Når du ser at melken begynner å komme, legger du barnet til.

Et viktig prinsipp ved behandling av sår hud er: «Tørt på tørt, vått på vått». Fuktige sår på brystvortene kan renses med saltvann. Snakk med jordmor eller helsesøster om hvordan du skal gjøre dette.

Mer informasjon om såre brystvorter finner du på ammehjelpen.no

Brystspreng etter fødsel

Hormonene som er i kroppen din rett etter fødselen fører til økt blodtilførsel og at væske hoper seg opp i brystene dine. Dette kommer samtidig med at melkeproduksjonen blir satt i gang. Dette er årsaken til at mange kvinner kjenner at brystene er både hovne og ømme etter fødselen, og dette blir kalt brystspreng. Brystspreng er mest vanlig mellom andre til femte døgn etter fødselen, og varer som regel fra ett til to døgn, for noen litt lengre.

Man kan lindre brystspreng ved å ta varme omslag på brystet, som for eksempel barnebleie med godt og varmt vann eller du kan ta en varm dusj. Pass på at vannet ikke er for varmt, slik at du brenner deg.

Når brystet er hardt og sprengt, kan det være vanskelig for barnet å ta tak i brystvorten. Et tiltak for å lette påkoblingen for barnet er å håndmelke i 1-2 minutt før barnet skal die. Det brune feltet (areola) vil da bli mykere, og gjør det lettere for barnet å få nok bryst inn i munnen. Spør om å få veiledning i håndmelking før du reiser fra sykehuset. Håndmelking før du legger barnet til, kan også være et tiltak om du har såre brystvorter. Barnet trenger da ikke å suge så mye/lenge for å få melken til å strømme.

Melkespreng

Når brystet blir fyllt med melk får du en følelse av spreng – det er melken i brystene som utløser denne følelsen av spreng. Dette kan, særlig i starten av ammingen, være litt ubehagelig. Etter amming og når brystene er tømt, er følelsen av spreng borte.

Ved melkespreng er brystene harde og spente fordi de er fulle av melk og trykket inne i brystene er stort. Dette kan kommet av at det er lenge siden du amma sist, eller at melkeproduksjonen er større enn den mengden melk barnet trenger eller tar. Det er vanlig å kjenne melkespreng første gangen i løpet av den første uken etter fødselen. Men melkespreng vil kunne kommet og gå gjennom hele ammeperioden.

Mer informasjon finner du på ammehjelpen.no:

Oppmyking av melkespreng 

Tette melkeganger

Blir en melkegang tett, kan drenasjen av melken bli hemmet. Barnet greier ikke tømme de melkekjertlene/melkereservoarene som ligger bak den tette melkegangen. Brystet ditt blir da ømt og rødflammet med smerter/ubehag over det området der den tette melkegangen er. Du kan få lett feber.

Behandlingen for tette melkeganger er å få tømt melkereservoaret som ligger bak den tette melkegangen. Da er det viktig å tilføre brystet varme, og å amme hyppig, helst hver andre time og minimum 2 ganger om natta. Slik får du løst opp tilstoppingen og dermed tømt brystene.

Det kan være lurt å legge barnet til brystet slik at barnets hake er vendt mot det ømme området av brystet. Dette gjør det lettere for barnet å løse opp tilstoppingen og tømme brystet. Når brystene er tømt, vil feber og smerter/ubehag gå over. Men om tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par døgn eller du føler deg syk selv om barnet har amma og brystet kjennes «tomt», må du oppsøke lege.

Brystbetennelse og tette melkeganger blir ofte forvekslet fordi symptomene kan være like.

Les mer om tette melkeganger på ammehjelpen.no

Brystbetennelse

Brystbetennelse er en tilstand som krever behandling. Brystet blir da rødt, varmt, vondt, du kan få høy feber (over 39,5 grader) og generell sykdomsfølelse, influensasymptomer. Om du får tegn på brystbetennelse er det en vesentlig del av behandlingen å amme hyppig - fordi det er viktig at brystet blir tømt for melk.

Får du symptomer på brystbetennelse må du oppsøke fastlege eller legevakt. Legen vil da ta prøver av melken din og fra sår du evt. har på brystvorten. Dette er for å finne ut hvilke bakterier som er årsak til betennelsen, slik at du kan få rett behandling.

Les mer om brystbetennelse på ammehjelpen.no


Kontaktinformasjon

Adkomst/kart over området

Med buss
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter. Hurtigbåtbilletten gir rett til overgang og kan derfor brukes som bussbillett.

Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre. 

Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Rutetabell og fasiliteter.

Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).

 
Med flybuss 
Om du kommer til Tromsø med fly kan du ta flybussen direkte fra flyplassen på Langnes til sykehuset. Om du kommer fra byen eller fra flyplassen går du inn hovedinngangen rett ved busstoppene.​​​

Med taxi
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).

Praktisk informasjon

Apotek

​​Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.​​​

Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen. 

Blomster

Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på blomster med kraftig duft.

Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.

Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.​

Davvisámegiel dulka (Nordsamisk tolk)

​Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.

Davvisámegiel dulka bargiid ja pasieanttaid várás

Frisør

Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.

Internett

​Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.​

Kantine/kafe

​Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser. Sjekk gjerne Facebook-sida vår.

Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.

I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping. ​

Åpningstider Narvesen

Forbehold om avvik på høytidsdager

Ordinære åpningstider :

Mandag-Torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 21:00

Høytidsdager:

1. Nyttårsdag: Stengt
Skjærtorsdag: 12:00 - 18:00
Langfredag: 12:00 - 18:00
Påskeaften: 09:00 - 15:00
1. Påskedag: 12:00 - 18:00
2. Påskedag: 11:00 - 20:00
1. mai: 11:00 - 20:00
17.mai: 09:00 - 20:00
Kr. Himmelfartsdag: 11:00 - 20:00
Pinseaften: 09:00 - 18:00
1. Pinsedag: 11:00 - 20:00
2. Pinsedag: 11:00 - 20:00
Julaften: 09:00 - 13:00
1. Juledag: Stengt
2. Juledag: 12:00 - 18:00
Nyttårsaften: 09:00 - 15:00

Konserter og kultur

​​Kulturseksjonen i UNN arrangerer jevnlig lunsjkonserter på Pingvinen Scene ved hovedinngangen. Konsertene starter som regel klokka 1130. Informasjon om hvem som spiller henger i heisene. 

Musikk er også helse, og med jevne mellomrom arrangeres det ”musikkvandring” i sykehuset. Ta kontakt med sykepleier på avdelinga dersom du er innlagt hos oss og ønsker besøk av musikerne våre. 

Hvert år før jul arrangerer kulturseksjonen julemesse på plan 6 og 7 ved hovedinngangen.​​

Parkering

Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt. ​​​

Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.

På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette. ​

Parkeringsavgift: 
Kl. 07-21: kr 25.- pr time 
Kl. 21-07: kr 5 pr time
 
Langtidsparkering gjesteparkering:
Maks døgnpris kr 200,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 130,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 90,-
 
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester. 

 

App: Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.

Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret


Dette bildet mangler alt-text


Pingvinhotellet - pasienthotellet i Tromsø

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. 

Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.

Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no

Pingvinhotellet har en hjemmeside med utfyllende informasjon hvor du også kan bestille rom: www.pingvinhotellet.no​

Måltider
Frokost er inkludert i rompris.  Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.

Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.

Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Narvesen har kiosk vis a vis hotellets resepsjon.

Hotellet er døgnåpent. 

Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.

Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø


Innlagte pasienter i Tromsø

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt

  • Betaler ikke for opphold på hotellet
  • Alle måltider inkludert
  • Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)

  • Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
  • Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
Polikliniske pasienter og dagpasienter

  • Barn under 6 år bor gratis
  • Betaling direkte til pasienthotellet
  • Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
  • Refusjon fra Pasientreiser
Pårørende og andre

Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF​

Kontakt

UNN Tromsø
Besøksadresse
Hansine Hansensvei 61 Google maps
9019 Tromsø

Telefon
777 55 100 (hele døgnet)

Bestilling av rom

(samme bookingadresse for alle pasienthotell i UNN)

Vardesenteret

Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen. Har treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn. Senteret har åpent for sosialt samvær og du får servert kaffe og te. Noen onsdager arrangerer senteret aktiviteter som:

Vardesenteret holder til i fløy E1 i Breivika. Gå til D-fløya (i retning Tromsøsundet) og ta heisen ned til plan 2. Derfra kan du gå gjennom branndørene og over en liten gjennomgang til det gamle, blå pasienthotellet.

Visittider/besøkstider

Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.

Fant du det du lette etter?