Snakk med dine pasienter om rus.
Nettressurs for ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester, i Nav og i spesialisthelsetjenesten (snakkomrus.no)

Elementer i utredning

I utredning av risikofylt alkoholforbruk er samtaler hoveddelen, men blodprøver og medisinske tilstander er viktige elementer.

Alle leger bør snakke om alkoholvaner med sine pasienter. Det er viktig å være klar over at utredning så vel som behandling alltid må være frivillig (med unntak av gravide). Et positivt resultat vil kreve motivasjon og vilje fra personen det gjelder.

Utredningen kan starte som et ledd i undersøkelse av et symptombilde eller på grunnlag av en mer generell helsekontroll eller screening. Screeningen kan foregå hos fastlege, på legevakten, i akuttmottaket, poliklinisk eller i bedriftshelsetjenesten. Screeningskjemaer bør benyttes umiddelbart som inngang til en motiverende samtale om alkoholbruk. Dette har vist seg å kunne redusere alkoholbruk på kort og lengre sikt. 

For å gi et riktig bilde av risikofylt alkoholbruk anses AUDIT, som er utviklet av Verdens helseorganisasjon, å gi det beste resultatet. AUDIT er et selvrapporteringsskjema for å identifisere problemer med alkohol. Skjemaet inneholder 10 spørsmål som kartlegger mengde og hyppighet, antydning om avhengighet og negative konsekvenser av alkoholbruk.

Dersom du er usikker på om du drikker for mye eller du opplever problemer i forbindelse med alkoholinntak, kan du få hjelp av fastlegen til å endre drikkevanene dine. For mange vil en samtale med fastlegen være det første skrittet på vei til å få klarhet i om du drikker på en helseskadelig måte. Sammen kan dere finne tilbud og oppfølging som passer for deg og som kan bidra til at du får hjelp der du bor.

Alle fastleger bør snakke med sine pasienter om alkoholforbruk. Målet for en slik samtale er alltid å identifisere et risikofylt alkoholforbruk, ikke å avdekke ethvert alkoholforbruk. Når man vurderer dette, er det viktig å bruke skjønn og være klar over at enhver økning i mengde og frekvens fører til økt sykdomsrisiko. Individuelle faktorer, som for eksempel høyde, vekt, alder og helsetilstand, bestemmer hvor stor mengde som er et risikofylt forbruk. Generelt er det viktig å være bevisst på at et stigende forbruk over tid kan tyde på avhengighet.

Pasienter som kommer til akuttmottaket får, dersom de er stabile og i stand til å svare, spørsmål om alkoholforbruket sitt. Det er fordi alkohol kan være årsak eller medvirkende årsak til en rekke tilstander, både akutte og kroniske. Eksempler på dette er kramper, svimmelhet, fall, brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Det forekommer ofte symptomer fra fordøyelsessystemet, hormonforstyrrelser og ernæringssvikt hos storforbrukere av alkohol.

Alle organer påvirkes av alkoholen direkte eller indirekte. Det betyr at for å sikre rett behandling til rett pasient er informasjon om alkoholforbruk svært viktig.

Legen stiller deg derfor følgende spørsmål når du legges inn:

1. Når drakk du alkohol sist?
2. Hvor mye alkohol drikker du vanligvis i løpet av en uke?
3. Hvor mye alkohol drikker du vanligvis når du drikker?
   

Ungdom

Dersom du er under 20 år og kommer til sykehuset på grunn av stort alkoholinntak, kan du få tilbud om oppfølging. Dersom du ønsker oppfølging, formidler vi kontakt med aktuelle instanser, for eksempel helsesøster ved skolen du går, Helsestasjon for ungdom, BUP-poliklinikk eller TSB-poliklinikk.

Voksen

Dersom du kommer til sykehuset på grunn av stort alkoholinntak, kan vi henvise deg til oppfølging i spesialisthelsetjenesten hvis du ønsker det. Om du tidligere har gått til behandling for overforbruk av alkohol, kan vi være behjelpelig med å ta opp igjen kontakten.

Hjemmesykepleie er et tilbud til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom eller funksjonshemming og hvor hjelpebehovet kan ivaretas i hjemmet. Hjemmesykepleien har brukere i alle aldre, men den største gruppen er personer over 67 år.

Med et økende antall eldre som drikker mer alkohol enn tidligere, vil hjemmesykepleien stadig møte flere brukere med ulike helsemessige plager som følge av alkohol. Nedsatt allmenntilstand eller funksjonssvikt hos eldre kan være forårsaket av uheldig bruk av alkohol og/eller medikamenter.

Hjemmesykepleien jobber tverrfaglig og vil, i situasjoner der det er nødvendig, samarbeide med fastlege, ruskonsulent og/eller psykiatrisk hjemmesykepleier. Målet med det er å tilby gode tiltak til problemene, oppnå helsegevinst og økt livskvalitet.

Her finner du en liste over ulike sykdommer og plager hvor alkoholforbruk kan være en viktig årsak. Det er avgjørende for riktig valg av behandling at legen kartlegger ditt alkoholforbruk.

Redusert immunforsvar

• Hyppige infeksjoner
• Langvarige luftveisinfeksjoner, lungebetennelse (pneumoni)
• Komplikasjoner ved kirurgisk behandling
  
  

Sykdommer i fordøyelsessystemet

Høyt alkoholforbruk kan påvirke alle organer i fordøyelseskanalen:

• Mage- og tarmplager; sure oppstøt og betennelse i spiserør kan være en direkte følge av alkohol.
• Økt forekomst av spiserørsbetennelse (øsofagitt) og kreft i spiserøret (øsofaguscancer).
• Betennelse i magesekken (alkoholisk gastritt), blant annet på grunn av økt syreproduksjon.
• Økt risiko for magesår (ulcussykdom), da forekomsten av bakterien Helicobacter pylori (som forårsaker magesår) øker.
• Kronisk diaré, blant annet på grunn av redusert proteininntak (fordi alkohol foretrekkes fremfor et balansert kosthold) og mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer (grunnet redusert opptak av væske og næringsstoffer i tarmen og økt utskillelse).
• Mangelsykdom, for eksempel relatert til økt nedbrytning og reduserer opptak av vitamin B.
• Alkohol er sammen med gallestensykdom den viktigste årsak til akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitter), og hele 60-80 prosent av kroniske pankreatitter er relatert til et vedvarende høyt alkoholforbruk.
  
  

Hjerte- og karsykdommer

• Hypertensiv hjertesykdom
• Iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt)
• Hjerneslag (blødning og blodpropp)
• Hjerterytmeforstyrrelser
  
  

Økt forekomst av kreftsykdom

• Kreft i munnhule, svelg (nasopharynx, pharynx og oropharynx) og spiserør
• Kreft i tykktarm og endetarm
• Kreft i leveren
• Brystkreft hos kvinner
  
  

Svekket psykisk helse

Alkoholbruk kan være utløst av og føre til psykiske helseplager. Angst og depresjon er særlig hyppige følgetilstander ved overforbruk av alkohol. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille om psykiske lidelser er årsak til eller kommer som følge av alkoholforbruket. Mange opplever at psykiske problemer lindres ved å drikke alkohol, men dette er bare på kort sikt. På lengre sikt forverrer alkohol de fleste psykiske problemer.

På kort sikt:

Du utsetter deg i langt mindre grad for risiko for sykdom og skade.

På lang sikt:

• Ved å drikke mindre kan du få et bedre immunsystem. De som drikker mye, har en tendens til lettere å få infeksjoner.
• Å kutte ned på drikkingen kan gi deg et generelt bedre humør. Det er en sammenheng mellom å drikke mye alkohol og depresjoner. En bakrus kan ofte få deg til å føle deg langt nede. Om du allerede føler deg deprimert, kan det å drikke alkohol gjøre det verre.
• Å drikke alkohol kan påvirke søvnen din. Du kan sovne fortere med alkohol, men det hindrer deg i å sove dypt og godt.
• Alkohol kan ha innflytelse på dømmekraft og oppførsel. Du kan oppføre deg irrasjonelt og aggressivt hvis du drikker mye. Kutter du ned på drikkingen, kan du få mer kontroll på deg selv.
• Generelt anbefaler vi at du oppsøker lege når venner, noen i familien eller på jobben forteller deg at de er bekymret for deg eller sier at de synes du drikker for mye.

Behandling av risikofylt alkoholforbruk har som hovedmål å hjelpe deg å redusere alkoholinntaket eller å avstå fra alkohol. 

Dette innebærer blant annet at du

Høyt inntak av alkohol kan føre til en akutt forgiftningstilstand. Slik akutt forgiftning kalles intoksikasjon eller intox. Alkoholforgiftning kan gi forbigående mentale forstyrrelser og nedsatt koordineringsevne. Tilstanden går vanligvis over av seg selv, men alvorlige forgiftninger kan kreve intensiv behandling.

Alkoholforgiftning foreligger når mengden alkohol som en person drikker overskrider personens toleranse for alkohol. Dette medfører mentale og fysiske forandringer. Vi skiller mellom mild, middels, betydelig og alvorlig grad av alkoholforgiftning.

Mild alkoholpåvirkning
Lukt av alkohol, lett atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller lett koordinasjonsforstyrrelse.   

Middels alkoholpåvirkning
Lukt av alkohol, moderat atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller moderate koordinasjonsproblemer.   

Betydelig alkoholpåvirkning
Betydelig atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, betydelige koordinasjonsproblemer og nedsatt samarbeidsevne.

Alvorlig alkoholpåvirkning
Sterkt nedsatt funksjons- og reaksjonsnivå, alvorlige koordinasjonsproblemer og manglende samarbeidsevne.

De mest alvorlige komplikasjonene er:

• Koma
• Kramper
• Nedsatt pustefunksjon
  
  

Behandling av alkoholforgiftning

De fleste personer med alkoholforgiftning kan bli behandlet i hjemmet. Det er avgjørende at de blir passet på og ikke overlatt til seg selv i hjelpeløs tilstand.

Behandling ved mild og middels alkoholforgiftning:

• Fjern tilgjengelig alkohol. Motiver personen til å drikke vann/alkoholfri drikke.
• Sørg for at personen er trygg mot å skade seg selv eller andre. Det vil si unngå fall og kontakt med farlige maskiner eller kjøretøy.
• Ingen medikamenter påskynder det å bli edru. Kaffe eller kald dusj har bare en meget forbigående effekt.
• Vurder om personen trenger tilsyn.
  
  

Behandling ved betydelig alkoholforgiftning:

• Finn ut om det bare er alkohol som er blitt inntatt.
• Forsikre deg om at personen er lett å vekke ved å snakke til han/henne eller riste lett i han/henne.
• Vurder om tilstanden kan skyldes en underliggende sykdom eller skade. Se særlig etter tegn på hodeskade.
• Noen må passe på vedkommende, slik at man er sikker på at tilstanden bedrer seg, eller at medisinsk hjelp kan skaffes om nødvendig. Hvis ingen kan påta seg den oppgaven, bør man ta kontakt med legevakt.
  
  

Førstehjelp ved alvorlig alkoholforgiftning:

• Sikre frie luftveier
• Ring 113
• Dersom sløvet person kaster opp, sikre at ikke oppkastet går i lungen

Alkoholisk leverskade er skade på leveren som skyldes stort og langvarig alkoholforbruk. Skaden kan føre til fettlever, senere alkoholisk leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever (levercirrhose). Nesten alle som har et høyt alkoholforbruk over en periode får fettlever, men om lag 20-30 prosent utvikler avansert leversykdom.

Det er flere tegn på leversykdom. De fleste pasientene vil som regel på forhånd ha hatt fremtredende symptomer som kan tilskrives leversykdommen. Slike symptomer kan være gulaktig hud (gulsott), rødhet i håndflaten, utvidete blodårer på overflaten av buken (caput medusae), typisk utslett på brystkassen (spider nevi) og økt mageomfang som følge av væskeansamling i buken (ascites).

Behandling av alkoholisk leverskade:

• Erkjenne tilstanden
• Håndtering av komplikasjoner
• Tiltak mot alkoholavhengighet

Man kan som regel gå ut fra at alkoholavhengige personer lider av mangel på Tiamin (vitamin B1), fordi opptaket i tarmen av dette vitaminet er sterkt begrenset under og straks etter en periode med høyt alkoholforbruk og feilernæring. Tilstrekkelig matinntak utelukker derfor ikke en mangeltilstand. Tiaminnivået er ofte lavt hos alkoholikere, og mangel på dette viktige vitaminet kan føre til Wernickes encefalopati, en forstyrrelse som lammer øyebevegelsene og etter hvert gir alvorlig hjerneskade.

Behandling av tiaminmangel:

• Erkjenne tilstanden
  
• Tiamin (gis i sprøyteform intramuskulært hver tredje måned)
  
• Tiltak mot alkoholavhengighet
  

Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer) skyldes langtkommen leversykdom. Vener i veggen på spiserøret utvides og danner åreknuter på grunn av stiv lever (levercirrhose). Hvis det oppstår blødninger fra åreknutene kan det være livstruende. For å forhindre tilbakefall av åreknuter er det viktig at pasienten slutter å drikke alkohol.

Behandling av åreknuter i spiserøret:

• Erkjenne tilstanden
• Lokal strikking eller liming av åreknutene
• Tiltak mot alkoholavhengighet

Alkohol er det rusmiddelet som kan gi de mest kompliserte avrusningsforløpene, fordi alkohol kan gi fra lette til svært alvorlige abstinenser. Siden det er vanlig å bruke alkohol, skjer det tusenvis av ukompliserte «avrusninger» daglig. Spennet i symptomer er fra «dagen-derpå-hodepine» til abstinensfremkalte forvirringstilstander (delirium tremens) og dødsfall.

Når en person har eller kan få alvorlige symptomer på abstinens, er det nødvendig med behandling i helsevesenet. Noen personer søker hjelp etter problematisk/langvarig alkoholbruk, men det er også vanlig å plutselig slutte å drikke, enten fordi en har gått tom for drikkevarer eller på grunn av innleggelse på sykehus som følge av en annen tilstand.

Klinisk inndeling av alkoholabstinens

Alle symptomer trenger ikke å forekomme og grensene er glidende.

Tegn på abstinens

Symptomer på abstinens kan oppstå hos alkoholavhengige fra to timer etter drikkestopp og det kan skje før promillen har nådd null. Tilstanden kan kompliseres med abstinenskramper eller tilstand preget av forvirring. Under eller etter avrusningen kan det fremkomme symptomer på sykdommer i nervesystemet. Disse kommer som følge av alkoholmisbruk med påvirkning på nervesystemet.

Mange personer med et betydelig alkoholbruk kan slutte å drikke uten vesentlige symptomer på abstinens. Kroppslige avrusningsplager ved alkoholabstinens varer vanligvis ikke mer enn en uke.   

Behandling av abstinens

Ved mild og noen ganger ved moderat abstinens, kan skjerming for lyd/lys og enkle former for beroligelse være tilstrekkelig. 

Ved moderat, alvorlig og komplisert abstinens er behandlingen i tillegg medikamentell. Målet er å fremme søvn og redusere angst og ulike plagsomme, til dels farlige, symptomer.

Mye tyder på at alvorligheten av symptomene øker for hver nye abstinensperiode. Medikamentell behandling kan forebygge alvorlige somatiske komplikasjoner.

Behandling i poliklinikk versus døgnbehandling

Poliklinisk behandling er forsvarlig ved lette til moderate abstinenssymptomer. Noen alkoholavhengige kan få alvorlige abstinensreaksjoner. I så fall er avrusing i institusjon nødvendig. Enkelte vil også trenge døgnopphold for ikke å avbryte sin abstinensbehandling ved å innta alkohol.

Under eller etter avrusningen kan man se komplikasjoner av alkoholoverforbruk som for eksempel glemsomhet (kognitiv svikt / demens) og påvirkning av nervesystemet som balanseproblemer, nummenhet og gangproblemer (sykdom i lillehjernen, det perifere nervesystemet). Det er viktig å være klar over disse komplikasjonene, som ofte er varige, slik at de kan behandles best mulig.

Delirium er en tilstand med akutt forstyrrelse av bevissthetsnivå, som forårsakes av ulike medisinske tilstander med høyt alkoholinntak som en av dem. Ved feber eller uklare symptomer må infeksjon alltid utelukkes som medvirkende årsak til alkoholisk delirium.

Fullt delirium tremens forekommer hos fem prosent av de som har alkoholabstinens, og oppstår 48 til 96 timer etter siste alkoholinntak. Alkoholisk delirium kjennetegnes av redusert bevissthet, kognitiv (mental) svikt, rask utvikling og svingende forløp. Ofte forekommer uttalte hallusinasjoner og vrangforestillinger, agitasjon, kramper, høy kroppstemperatur, alvorlig rask hjerterytme og høyt blodtrykk. Tilstanden er potensielt livstruende og skal behandles i sykehus.

Behandling av alkoholisk delirium:

• Sikre ro og avskjerming, samt realitetsorientere
• Sikre søvn og redusere angst
• Gi væske og elektrolytter
• Gi medikamentell behandling

Avrusning innebærer å stoppe inntaket av alkohol. Fasen er tøff og krever motivasjon og viljestyrke. Ofte må behandlingen gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Under avrusingen doseres medisiner forsiktig for å unngå abstinenssymptomer. De trappes gradvis ned. Dette tar vanligvis fra noen få dager til en uke.

Innleggelse til avrusning

Personer med alkoholavhengighet eller eskalerende bruk av alkohol er aktuelle å legge inn til avrusning, særlig der det er stor fysisk eller psykisk risiko ved fortsatt bruk. Du må være over 18 år. Du bør være motivert for endring og forvente å bli bedre ved en rask innleggelse.

Hvis annen behandling ikke har vært tilstrekkelig, bør pasienter alltid vurderes for medikamentell støtte. Hvis alkoholavhengigheten utgjør en betydelig belastende faktor for behandlingen, bør det vurderes medikamenter som kan redusere «craving» (sterk trang til å fortsette å innta alkohol). Det samme gjelder pasienter med tilbakefallsproblemer.

Det finnes så langt ingen studier som sammenligner medikamentell og psykososial behandling. Studier som undersøker kombinasjon av de to behandlingstypene versus monoterapi gir blandede resultater. Behandlingstilnærmingen må derfor avgjøres etter behandlers kompetanse og pasientens målsetting med terapien. Erfaring tilsier best resultat med en kombinasjonsbehandling. Se mer på Lommerus (en guide for helsepersonell til behandling av rusmedisinske problemstillinger, laget av Helse Bergen).   

Når du blir utskrevet fra sykehuset skal du få med deg en epikrise (utskrivingsrapport). Epikrisen sendes også til den som har henvist deg / din fastlege innen sju dager etter utskriving. Hvis du har behov for oppfølging etter behandling, skal det komme tydelig fram av epikrisen. I noen tilfelle skal sykehuset henvise deg videre.

Eksempel på tekst i epikrise:
Pasienten har under oppholdet fått råd og veiledning vedrørende alkoholforbruk, med bakgrunn i opplysninger fra pasient, funn i blodprøver og tidligere journal. Pasienten har hatt samtale om sin alkoholbruk og fått informasjon om ulike hjelpetiltak som kan bidra til å oppnå helsegevinst. Pasienten er oppfordret til å ta kontakt med sin fastlege for videre oppfølging.

Personer med erkjent overforbruk av alkohol (skadelig eller avhengighetsmessig), kan ha nytte av å finne gode mestringsstrategier.

«Min plan» er et hjelpemiddel hvor personen sammen med helsepersonell går gjennom hvilke faresignaler han/hun skal være oppmerksom på, finner strategier og løsninger for vanskelige situasjoner og tenker over hvem som kan kontaktes dersom det blir vanskelig å etterleve disse. Planen kan utarbeides både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. «Min plan» finnes også som app (Minplan).