Aktivitet og trening etter hjerteoperasjon

Mange pårørende er bekymret for sine partnere og redd for at den nyopererte skal overbelaste kroppen. Det er betryggende å vite om alt man faktisk kan gjøre etter en hjerteoperasjon. 

Du kan ha et seksualliv hvis du selv føler at det er greit. Samleie kan gjennomføres uten at du anstrenger deg for mye, og uten at du belaster armene og brystbeinet tungt. Den anstrengelsen som et samleie vanligvis medfører for hjertet tilsvarer det å gå to trappesatser. Klarer du det, går det fint for hjertet ditt med samleie. Føl deg fram og snakk med partneren din. Unngå å ha for store forventninger til deg selv.

Det er naturlig at sårsmerter, nedstemthet, tretthet og manglende konsentrasjonsevne kan medføre at stemningen og følelsen ikke er som du skulle ønske. Nærhet med hverandre kan være det viktigste den første tiden for begge parter.

De seks til åtte første ukene må du være varsom med aktivitet og trening som innebærer løfting, bæring, skyving og trekking. Eksempler på aktiviteter som kan innebære slike bevegelser er skigåing/stavtak, svømming, roing, vekttrening, måke snø, rake og lignende. I tillegg til selve vekten innebærer dette flere repetisjoner/gjentakelser av samme aktivitet. Dette kan bli en for stor belastning på brystbeinet slik at det ikke får ro til å gro.

I tiden etter hjerteoperasjon er fysisk aktivitet og trening nødvendig for å gjenvinne tidligere form, og etter hvert forbedre formen ytterligere. Ta utgangspunkt i hvor aktiv du klarte å være på sykehuset, og start så snart som mulig etter at du kommer hjem. Treningsforslagene nedenfor er ment som generelle råd og er retningsgivende. Bruk din personlige aktivitetsplan.

Den første måneden hjemme

Start allerede dagen etter hjemkomst med en rolig spasertur på omkring ti minutter. La armene pendle naturlig med i gangbevegelsene. Øk gradvis lengde og tempo slik at du etter en måned kan gå en 30 minutters tur i bra tempo hver dag. Eventuelt én time tre ganger i uken hvis det passer deg bedre. 

Start alltid med rolig gange. Etter 10 minutters oppvarming øker du tempoet og holder videre et jevnt gangtempo. Du kan godt gå slik at du blir andpusten. De siste 10 minuttene av turen bør du ha en gradvis nedtrapping av tempoet til du går helt rolig igjen.

Sett gjerne av faste tidspunkt til trening. Det er greit å bli litt sliten under og etter trening, men ikke ta så hardt i at du blir helt utmattet. Ta gjerne en hvil etter treningen eller gjør noe du som du synes er avslappende. Hvis du av en eller annen grunn er forhindret fra å gå tur, er ergometersykkel et fint alternativ. Vent gjerne med vanlig sykkel til såret over brystbenet er tilhelet. Gjør i tillegg øvelsene du startet med på sykehuset tre til fire ganger per uke.

Fra andre måned hjemme

Hvis du ønsker å forbedre styrke og utholdenhet ytterligere er det nødvendig å trene med høyere intensitet. Med intensitet menes din egen opplevde anstrengelse under aktiviteten og utgjøres av tempo, motbakker, vektbelastning, og varighet. 

Oppvarming og avslutning skal du oppleve som en liten anstrengelse, og du kan snakke samtidig (snakketempo). Hoveddelen av treningen bør ligge på middels til høy intensitet. Dette skal du oppleve som anstrengende eller meget anstrengelse, og du klarer kun å uttrykke enkelte ord.

Treningsøkt med høy intensitet

Intervalltrening

Intervalltrening er trening der du varierer mellom høy og moderat intensitet. Eksempel på en intervalløkt: 

3-4 minutter med høy intensitet, for eksempel løping. Deretter 2-3 minutter moderat intensitet med å jogge rolig eller gå. Dette kan du gjenta 4 ganger. Motbakker kan være bra å bruke i intervalltrening ved å gå raskt eller løpe oppover, og deretter gå ned igjen i rolig tempo.

Start alltid intervalltrening med oppvarming (10 minutter), fortsett med intervalløkten (ca. 25 minutter) og avslutt med nedtrapping i rolig tempo (10 minutter).

Styrketrening

Med økt alder og lite aktivitet reduseres muskelmassen. Muskulatur lar seg, også hos eldre, bygge opp og/eller vedlikeholdes med jevnlig styrketrening kombinert med næringsrikt og sunt kosthold. Styrketrening gir økt muskelkraft, bedrer leddstabilitet og reduserer risikoen for muskel- og leddplager ved treningen blir riktig gjennomført. 

Du kan starte med styrketrening for armer og skuldre når brystbenet har grodd. Konsulter fysioterapeut for veiledning og egentrening, eventuelt deltakelse i gruppe.

Hvordan lykkes med treningsforsettene

Det er lettere å komme i gang og holde på motivasjonen hvis du lager deg faste treningsvaner. Bruk din personlige aktivitetsplan. Kjenner du noen du kan trene sammen med, er det gunstig å gjøre faste treningsavtaler. Har du mulighet til å være med på organisert aktivitet der du bor, kan det være bra å melde seg på. Dette kan for eksempel være lokale hjertegrupper, turlag, treningssenter, svømmekurs, ballspill og lignende. 

Mange lokale LHL-lag (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) har organiserte ukentlige treninger. Finn ditt nærmeste LHL-senter og forhør deg om hvilket tilbud de har. Å være med på organisert aktivitet kan være en god motivasjon i det daglige. 

Hvis du opplever stagnasjon i treningsfremgang og har problem å motivere deg, kan det være greit å vurdere om du skal endre på aktiviteten, og kanskje vurdere intensitetsnivået. Den vanligst fallgruven er å starte for hardt. Det er størst sjanse å lykkes når du velger aktiviteter du liker og at du varierer mellom ulike aktiviteter. Regelmessig trening gjennom hele året er bedre enn skippertak.

Regelmessig trening har en rekke positive gevinster. Blant annet gir det deg mer energi, påvirker humøret, reduserer stress, regulerer appetitten og gir bedre vektkontroll. Trening forbedrer kondisjon, styrke og utholdenhet og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer, både fysisk og psykisk.

Det er også godt dokumentert at regelmessig trening kan forebygge en rekke sykdomstilstander. For hjertesyke bidrar trening til å bedre kolesterolbalansen, redusere blodtrykket, forebygge utvikling av diabetes 2 og forebygge og redusere overvekt. Alle disse tilstandene øker faren for å utvikle angina pectoris. Med økt fysisk aktivitet kan du gjøre mye for å redusere disse risikofaktorene.

Å ha en aktiv livsstil betyr ikke at du skal ligge i hardtrening eller at du må endre dine daglige rutiner helt. En halv time mosjon daglig tilsvarende rask gange gir en betydelig helsegevinst.